Gjest kvinne 27 Skrevet 23. februar 2010 #1 Skrevet 23. februar 2010 Jeg er en kvinne på 27 år som har rotet meg inn i en forferdelig vanskelig situasjon. Jeg har nemlig innledet et forhold med en mann som for noen år siden var i et forhold med min mor. Jeg må understreke at de ikke var sammen mens jeg var liten, så jeg har ikke noe pappa-datter-forhold til denne mannen. Han var sammen med min mor fra 2003 til 2007, og de bodde også sammen det siste året (jeg var forlengst flyttet ut og hadde dessuten kjæreste på denne tiden). Etterhvert fant de ut i enighet at det ikke fungerte å bo sammen, de var for forskjellige som personer og hadde lett for å krangle. De skilte lag som venner, men har ikke kontakt i dag. Mens de var sammen, tenkte jeg overhodet ikke noe seksuelt om denne mannen, men han er en flott mann for sin alder (slutten av førtiårene, noen år yngre enn min mor) og vi hadde alltid en god tone. Jeg hadde altså ikke sett ham siden 2007, før rett før jul. Vi bor i en stor by, så jeg ante ikke noe om hvor han holdt til, og hadde egentlig glemt hele mannen. Men så møttes vi tilfeldig like før jul på en konsert, og snakket lenge om alt mulig. Ble enige om at vi kunne holde litt kontakt (fremdeles bare på det vennskapelige plan) og utvekslet telefonnummer og emailadresser. Litt kontakt ble til mer kontakt, vi oppdaget at vi hadde en utrolig kjemi og trivdes svært godt i hverandres selskap. Kort fortalt har dette bare ballet på seg, vi har utviklet sterke følelser for hverandre og de siste ukene har vi også hatt et seksuelt forhold. Jeg er mildt sagt helt i villrede for tiden; på den ene siden har jeg møtt en fantastisk mann, og er mer forelsket enn jeg noen gang har vært før. Jeg føler vi er utrolig riktige for hverandre, og det samme sier han. Venner sier jeg gløder for tiden, uten at jeg forteller hvorfor.. På den andre siden føler jeg meg som verdens råtneste person overfor min mor. Jeg går rundt og er livredd for at noen skal oppdage hva jeg holder på med og fortelle det til henne. Jeg har så dårlig samvittighet at jeg har løyet til henne den siste tiden og sagt at jeg har det kjempetravelt på jobb og derfor ikke har tid til kafèbesøk med henne etc. Men dette kan jo ikke fortsette. Min kjære sier han er beredt på å takle folkesnakk og min mors sinne om vi forteller henne dette, men sier samtidig at han forstår hvorfor jeg nøler og at det er jeg som må ta valget. For et valg må jeg jo ta, skal vi være sammen kan vi ikke skjule det særlig mye lengre. Enten må jeg risikere forholdet til min mor, eller så må jeg risikere å kaste bort det som godt kan være mitt livs kjærlighet. Jeg kjenner tårene trille her jeg sitter, er helt fortvilet. Tanken på å måtte såre min mor eller min kjære er utrolig vond. Hva i alle dager skal jeg gjøre egentlig? Jeg vet det er vanskelig å gi råd uten å kjenne personene inni bildet og situasjonen bedre, men bør man ofre kjærlighet for noen man er glad i? Jeg føler jeg vil tape uansett hvilken vei jeg snur meg Kvinne 27
Sissan Skrevet 23. februar 2010 #2 Skrevet 23. februar 2010 Ja, det syns jeg. Dette forholdet er nytt, og du kommer til å møte nye menn. Men din mors følelser vil bli skadet for alltid, og er du skikkelig uheldig, mister du et godt forhold til henne. Det kan aldri erstattes.
Caramello Skrevet 23. februar 2010 #3 Skrevet 23. februar 2010 Har dessverre ikke noen gode råd til deg. Men lykke til uansett hva du måtte velge. Kinkig situasjon du har havnet opp i. :/
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2010 #4 Skrevet 23. februar 2010 Hvis du vil miste moren din, blir du sammen med ham for godt.
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2010 #5 Skrevet 23. februar 2010 dette tror jeg ikke blir å vare, hvis du ikke har barn. Jeg mener, han er nesten 50 år.
Gjest Gjest Skrevet 23. februar 2010 #6 Skrevet 23. februar 2010 Uflaks at det var denne mannen du skulle møte, men jeg hadde ikke gitt han opp hadde jeg vært deg. Hvis du virkelig synes han er så fantastisk ville jeg ha sett det an litt til. Hvordan takler denne mannen at hans eks kan bli hans svigermor? Finn mer ut om hans holdning til dette. For all del prøv å hold kontakaten med din mor, ikke unngå henne, ikke lyv, men ikke fortell at det er denne mannen du har møtt. Du er ikke en dårlig person selv om du ble forelsket i eksmannen til din mor. Hold ut. Dette må du bare håndtere varsomt.
The Kitten Skrevet 23. februar 2010 #7 Skrevet 23. februar 2010 Man kan ikke styre hvem man blir forelsket i, men man kan styre hvordan man håndtere det. Tenk litt fornuftig her. Hvem er viktigst for deg, ham eller din mor?
Darkannie Skrevet 23. februar 2010 #8 Skrevet 23. februar 2010 I begynnelsen når man er forelsket, virker partneren man har funnet som en helgen på alle mulige måter. Man tror man kan være lykkelig for alltid og at ingen er som ham/henne. Men så kommer hverdagen. Og historien bak dette forholdet forteller meg at dette kommer til å koste mer enn det smaker. Nå skal ikke jeg formane om alder, er 27 selv, gift og akkurat fått barn med en på 45, så jeg mener at ene og alene det faktum at din mor har på toppen av alt bodd sammen med han, så ville jeg ha backet ut.
stortsettglad Skrevet 23. februar 2010 #9 Skrevet 23. februar 2010 Hva med å ta det opp med moren din, og ta en avgjørelse på bakgrunn av hennes reaksjon/deres samtale om dette? Kan hende hun ikke vil ha så mye i mot det, i hvert fall ikke når du legger det fram på denne måten? Og tror du ikke hun ville tilgi det som har vært uansett, om du så valgte å kutte ut din kjære for hennes skyld? Tenk så kjipt om du velger å gå videre uten han, og så forteller det til moren din når du har fått alt på avstand, og så får vite at du kunne beholdt både din kjære og et godt forhold til moren din!!
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 23. februar 2010 #10 Skrevet 23. februar 2010 Hva tenker mannen rundt dette temaet? Er han like forelsket i deg? Har han kommet over morra di? Sier han "du er så lik din mor" og slike ting? I så fall er det vel mulig at han bruker deg som en substiutt.. Æsj.. Jeg ville pakka sannheten pent inn. Si til mor at du er forelsket og ikke mer. Om du begynner å elske ham og vil gifte deg med ham, først da ville jeg sagt noe til mor. Slikt trenger ikke foreldre vite hvis det ikke er seriøst..
MissStiles Skrevet 24. februar 2010 #11 Skrevet 24. februar 2010 Tråden er ryddet iht KGs regler. MissStiles, mod
Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2010 #12 Skrevet 24. februar 2010 Mulig at jeg er en raus mamma....men etter å tenkt på det en stund, så vet jeg at hvis min datter på 24 hadde truffet og blitt forelsket i en av mine ekser, så hadde jeg unnet henne det. Jeg hadde ALDRI satt mitt forhold til min datter på spill for noe sånt. Det hørtes jo ut som de tross alt var ferdig med hverandre og det for flere år siden. Det eneste jeg hadde kommet til å stille spørsmål ved, var aldersforskjellen og om de hadde tenkt nøye over hvillke konsekvenser den tross alt kan få etter som tiden går. Det hadde vært fint å høre hva andre mødre med voksne døtre og en eller flere ekser bak seg, mener om dette. Ikke bare de svart/hvitt tenkende unge damene fra 20 til 35.
Glitnir Skrevet 24. februar 2010 #13 Skrevet 24. februar 2010 Ja, det syns jeg. Dette forholdet er nytt, og du kommer til å møte nye menn. Men din mors følelser vil bli skadet for alltid, og er du skikkelig uheldig, mister du et godt forhold til henne. Det kan aldri erstattes. I utgangspunktet enig. Men det er ikke noe fasitsvar her, og jeg skjønner godt at dette føles som en veldig kinkig situasjon for deg. Du skal likevel ikke se bort ifra at "forbudtheten" i forholdet gjør at det føles enda mer fantastisk - og at denne illusjonen definitivt vil forsvinne med tiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå