Paranoide tendenser

[Gjest TS]

Hei,

Jeg er bekymret for min Kjæreste. Hun virker å ha mistet litt kontakten med virkeligheten. Etter en periode med dårlig søvn har hun utviklet det jeg vil kalle paranoide tendenser, der mange personer er ute etter henne, eller oss. Har fått en enorm frykt for å bli frastjålet identiteten, at e-posten hennes har blitt hacket o.l. Det ble bedre når hun fikk sove skikkeligt igjen, men enkelte tendenser henger igjen. Jeg er til tider direkte redd for at hun mister bakkekontakten og forsvinner ut i rommet.

Hn søker for tiden jobb, og vi har flyttet der jeg har nå fåt jobb. Hun tilbringer mye tid hjemme, jeg forsøker å få henne til å komme seg mer ut, få konakt med mennesker... men det har seg slik at hun lener seg på meg omtrent 100%. Det gjør meg ikke så mye, i et forhold er det slik at til en person til tider bærer det meste av lasset. Dette har foregått i 2 mnd nå, og jeg kjenner at det begynner å bli tungt for meg å bære, men når man elsker noen så gjør man slik uansett. Personer rundt meg begynner å bli bekymret fordi jeg virker ikke som meg selv lenger, jeg tror jeg har begynt å vise typiske symptomer av å være deprimert. Jeg vet hun er deprimert også, avslag på jobbsøknader i stor stil hjelper i hvertfall ikke.

Hun har nå reist hjem til sine foreldre i utlandet i et forsøk på å komme seg tilbake å ladde opp batteriene. Jeg skal reise til henne til helgen, og hun flyr opp igjen med meg.

Hva skal jeg gjøre for å vise at jeg støtter henne? Jeg forsøker å vise dethele tiden, men jeg må også være sterk og vise at hun bekymrer seg om ting hun ikke må bekymre seg over.. tro at ting som skjer i nyhetene er hennes feil. Jeg må forsøke å holde henne tilbake på jorden, og dra henne tilbake til hun får bakkekontakt. Er detnoen her som kan gi meg noen råd om hvordan håndtere dette til det beste for oss begge?

Jeg vil bare si at vi elsker hverandre utrolig mye, og har et godt sexliv (men sexlivet ble mindre etter denne paranoia slo inn, noe som er naturlig og jeg takler).

Mvh,

Meg

[Gjest Gjest_cathrine_*]

Jeg synes det virker som en vanskelig oppgave for deg. Går hun til psykolog? Jeg tror dere trenger en fagperson som kan hjelpe henne. Ellers synes jeg det virker som om du gjør en god jobb med å passe på henne og støtte henne. Men som du sier, det er tungt å dra lasset alene. Så jeg vil på det sterkeste anbefale å oppsøke profesjonell hjelp.

Lykke til!

[MiniMuffin]

Du virker som er herlig kjæreste. Hun skal være glad hun har deg! Hold ut og ting vil sikkert ordne seg til det bedre. I motbakker går det bare en vei, nemlig oppover.

[Gjest Gjest]

Hei!

Det er mulig hun holder på å utvikle en paranoid psykose. Dette kan behandles. Få henne med til fastlegen og få henvisning til psykolog eller psykiater snarest mulig. Jo tidligere hun får behandling, jo raskere frisk blir hun og jo mindre konsekvenser får det.

[Gjest Glør]

Jeg har en del erfaring med dette, og det eneste som virkelig hjelper er å gi det tid. Når hun uttrykker hva hun er redd for kan du komme med de logiske grunnene til at det sannsynligvis ikke er sånn, selv om hun avfeier deg der og da vil allikevel det du sier ligge der, som noe hun kan bygge på når hun er klar for å komme videre.

Når det gjelder frykter som har ett reelt aspekt er det også viktig at du ikke bare avfeier disse fullstendig, men heller kommer med forslag til hvordan det kan forebygges, innenfor rimeligehetens grenser. Sånn som å feks bytte til ett litt sikrere passord på e-posten, og makulere all søppel som inneholder personnummer.

For din egen del er det viktig at du husker at en eventuell mistillit mot deg ikke har noe med deg å gjøre, men er en del av sykdomsbildet. Jeg skal ikke si at du ikke skal ta det personlig, siden det er vanskelig å la være når man er i ett forhold, men prøv å vær bevisst at dette ikke skyldes noe du har gjort.

I forhold til behandling vil dette kunne hjelpe dersom hun har tillit til hjelpeappratet, men dersom hun også er paranoid på psykologer ol kan det å insistere på behandling gjøre situasjonen verre. Isåfall ville jeg ikke gått til slike steg før hun evt var en fare for seg selv eller andre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei,

Jeg er bekymret for min Kjæreste. Hun virker å ha mistet litt kontakten med virkeligheten. Etter en periode med dårlig søvn har hun utviklet det jeg vil kalle paranoide tendenser, der mange personer er ute etter henne, eller oss. Har fått en enorm frykt for å bli frastjålet identiteten, at e-posten hennes har blitt hacket o.l. Det ble bedre når hun fikk sove skikkeligt igjen, men enkelte tendenser henger igjen. Jeg er til tider direkte redd for at hun mister bakkekontakten og forsvinner ut i rommet.

Hn søker for tiden jobb, og vi har flyttet der jeg har nå fåt jobb. Hun tilbringer mye tid hjemme, jeg forsøker å få henne til å komme seg mer ut, få konakt med mennesker... men det har seg slik at hun lener seg på meg omtrent 100%. Det gjør meg ikke så mye, i et forhold er det slik at til en person til tider bærer det meste av lasset. Dette har foregått i 2 mnd nå, og jeg kjenner at det begynner å bli tungt for meg å bære, men når man elsker noen så gjør man slik uansett. Personer rundt meg begynner å bli bekymret fordi jeg virker ikke som meg selv lenger, jeg tror jeg har begynt å vise typiske symptomer av å være deprimert. Jeg vet hun er deprimert også, avslag på jobbsøknader i stor stil hjelper i hvertfall ikke.

Hun har nå reist hjem til sine foreldre i utlandet i et forsøk på å komme seg tilbake å ladde opp batteriene. Jeg skal reise til henne til helgen, og hun flyr opp igjen med meg.

Hva skal jeg gjøre for å vise at jeg støtter henne? Jeg forsøker å vise dethele tiden, men jeg må også være sterk og vise at hun bekymrer seg om ting hun ikke må bekymre seg over.. tro at ting som skjer i nyhetene er hennes feil. Jeg må forsøke å holde henne tilbake på jorden, og dra henne tilbake til hun får bakkekontakt. Er detnoen her som kan gi meg noen råd om hvordan håndtere dette til det beste for oss begge?

Jeg vil bare si at vi elsker hverandre utrolig mye, og har et godt sexliv (men sexlivet ble mindre etter denne paranoia slo inn, noe som er naturlig og jeg takler).

Mvh,

Meg

Hun trenger hjelp, og du kan ikke hjelpe henne. følg henne til fastlegen, og forklar hennes reaksjonsmønster. hun kan være på vei inn i en paranoid psykose, og det er ikke til å spør med. Ikke for å skremme deg, men jeg har erfaring fra ekteskap med en paranoid mann. Det blir ikke bedre av å vente og se.

Hun er heldig som har deg, selv orket jeg ikke mer til slutt, da sjalusien/kontrollbehovet og psykosen slet meg helt ut og drepte alle gode følelser. Han fulgte heller ikke opp behandlingen, og det tok helt av med innleggelse osv.

det er jo slett ikke sikkert det blir så ille, la oss ikke håpe det, men forsøk å få noen proffesjonelle til å bistå dere. Lykke til!

[Gjest Ts]

Hei,

Jeg har ikke avfeid alt, jeg tror kansje det har vært et innbrudd på e-posten, og har kjøpt henne ny antivirus etc + firewall osv. skifte e-post konto osv. Det jeg finner mest skremmende er vel at hun overreager på alt som hun ikke forstår akkurat nå.

Det er skummelt det. Det har forbedret seg i det siste, hun har sovet bedre og fått seg sovepiller (det var da det begynte), jeg tror også det har med at hun føler seg utenfor det norske samfunn, hun kan ikke norsk godt nok enda.

Jeg pratet med henne en god del i går kveld, og hun virker bedre. Jeg er også enig i at hun burde til psykolog, og forsøker å overbevise henne, men hvis hun fortsetter å bli bedre i samme far som hun har litt det den siste uken tror jeg det kan være "overkill".

Jeg reiser til henne i morgen etter arbeid, og jeg håper at 4 dager i hennes hjemland, med meg (hun har vært der en uke nå)kan hjelpe henne. Jeg vet godt hvordan det er å ha slike tendenser, har hatt det selv og det er nok en sammenheng med lav selvtillit og depresjon.

Takker alle som har svart til nå og håper på flere råd.

mvh,

meg