Min mann har lurt meg

[Gjest Gjest_Selma_*]

Fikk mitt livs sjokk i går tror jeg. Kom hjem fra en tur ut og så at noen hadde satt opp en konvolutt med min manns navn ved inngangen i blokka. Jeg rev den ned, og så at den kom fra namsfogden. I postkassa lå det også en konvolutt fra samme avsender.

Brevene var ikke lukket, og jeg tok ut innholdet. Så lenge på det uten å forstå hva som sto der. Men til slutt var det ingen tvil, det var et varsel om tvangssalg av leiligheten, og saksøkt var [min manns navn]. Vedlagt var også ubetalte regninger på husleie og lån fra det siste halve året.

Jeg ringte han opp sikker på at dette måtte være en feil. Men han sa at han måtte ringe meg senere, fordi han var hos en kunde. En stund senere ringte han igjen, og innrømte at han hadde skjult noe for meg lenge. Han hadde kjøpt aksjer på nett, og tatt opp kredittlån for å dekke inn tapet. Dette hadde ballet på seg i ett og et halvt år, og han greide ikke lenger å håndtere gjelden. Han har jobbet med dette en stund, fått hjelp av arbeidsgiver, og anslår nå at han har igjen utestående 2-300 000 (uten at jeg aner hvor oversikt han har).

Saken er videre at min mann har hatt økonomiske problemer tidligere. Han startet eget firma da han var 18, det gikk veldig skeis, og han gjemte hodet i sanden og lot kreditorene mase lenge uten å forholde seg til det. Gjelden ble da også stor, og hans far måtte hjelpe han med å betale, mens min mann brukte flere år på å betale tilbake. Dette var han ferdig med for to-tre år siden, og jeg var sikker på at han hadde lært. Han vet selv at han er dårlig på økonomi, og at han derfor nå kun skulle holde seg til å sette pengene i banken og betale regningene i tide.

Jeg føler meg så utrolig dum. Jeg trodde aldri at vi skulle komme opp i denne situasjonen. Jeg stolte slik på han, og trodde at han ville fortelle meg alt. Han har hatt ansvar for å betale all husleie, ellers har vi fordelt regninger og penger slik at dem som har penger betaler regninger, og overfører penger hvis en av oss blir blakk. Ikke akkurat gjennomsiktig for den andre hva den ene gjør, men det fungerte jo greit.

Det økonomiske ordner seg sikkert, jobben hans har sagt at de skal hjelpe han med et lån til å betale regningene, mot et trekk fra lønnen hver måned. Men samtidig blir det jo veldig mye mer trangt for oss enn det har vært. I tillegg hadde vi planer om å kjøpe hus og bil i år, det blir vel ikke mulig.

Vi hadde en skikkelig oppvask i går, og fra nå av er jeg oppnevnt finansminister (). Han er oppriktig lei seg, og føler seg utrolig dum. Han var redd for at jeg skulle forlate han, og turte derfor ikke å fortelle. Jeg kommer ikke til å dra fra han, at han har vært utrolig dum og har sløst bort 2-300 000 kroner er ikke verdt å gi opp flere års bra samliv for, og å ta fra vår 6 måneder gamle datter sin far for. Men samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal stole på han igjen, og trenger veldig råd for hvordan jeg skal takle både den økonomiske biten og få forholdet på rett vei igjen. Dette har jo tatt veldig på han psykisk, han har vært sur og tverr lenge, i tillegg har vi vært rimelig utslitt etter vi fikk barn, så vi slet jo før jeg fikk vite om dette også.

[Sequax]

Fikk mitt livs sjokk i går tror jeg. Kom hjem fra en tur ut og så at noen hadde satt opp en konvolutt med min manns navn ved inngangen i blokka. Jeg rev den ned, og så at den kom fra namsfogden. I postkassa lå det også en konvolutt fra samme avsender.

Brevene var ikke lukket, og jeg tok ut innholdet. Så lenge på det uten å forstå hva som sto der. Men til slutt var det ingen tvil, det var et varsel om tvangssalg av leiligheten, og saksøkt var [min manns navn]. Vedlagt var også ubetalte regninger på husleie og lån fra det siste halve året.

Jeg ringte han opp sikker på at dette måtte være en feil. Men han sa at han måtte ringe meg senere, fordi han var hos en kunde. En stund senere ringte han igjen, og innrømte at han hadde skjult noe for meg lenge. Han hadde kjøpt aksjer på nett, og tatt opp kredittlån for å dekke inn tapet. Dette hadde ballet på seg i ett og et halvt år, og han greide ikke lenger å håndtere gjelden. Han har jobbet med dette en stund, fått hjelp av arbeidsgiver, og anslår nå at han har igjen utestående 2-300 000 (uten at jeg aner hvor oversikt han har).

Saken er videre at min mann har hatt økonomiske problemer tidligere. Han startet eget firma da han var 18, det gikk veldig skeis, og han gjemte hodet i sanden og lot kreditorene mase lenge uten å forholde seg til det. Gjelden ble da også stor, og hans far måtte hjelpe han med å betale, mens min mann brukte flere år på å betale tilbake. Dette var han ferdig med for to-tre år siden, og jeg var sikker på at han hadde lært. Han vet selv at han er dårlig på økonomi, og at han derfor nå kun skulle holde seg til å sette pengene i banken og betale regningene i tide.

Jeg føler meg så utrolig dum. Jeg trodde aldri at vi skulle komme opp i denne situasjonen. Jeg stolte slik på han, og trodde at han ville fortelle meg alt. Han har hatt ansvar for å betale all husleie, ellers har vi fordelt regninger og penger slik at dem som har penger betaler regninger, og overfører penger hvis en av oss blir blakk. Ikke akkurat gjennomsiktig for den andre hva den ene gjør, men det fungerte jo greit.

Det økonomiske ordner seg sikkert, jobben hans har sagt at de skal hjelpe han med et lån til å betale regningene, mot et trekk fra lønnen hver måned. Men samtidig blir det jo veldig mye mer trangt for oss enn det har vært. I tillegg hadde vi planer om å kjøpe hus og bil i år, det blir vel ikke mulig.

Vi hadde en skikkelig oppvask i går, og fra nå av er jeg oppnevnt finansminister (). Han er oppriktig lei seg, og føler seg utrolig dum. Han var redd for at jeg skulle forlate han, og turte derfor ikke å fortelle. Jeg kommer ikke til å dra fra han, at han har vært utrolig dum og har sløst bort 2-300 000 kroner er ikke verdt å gi opp flere års bra samliv for, og å ta fra vår 6 måneder gamle datter sin far for. Men samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal stole på han igjen, og trenger veldig råd for hvordan jeg skal takle både den økonomiske biten og få forholdet på rett vei igjen. Dette har jo tatt veldig på han psykisk, han har vært sur og tverr lenge, i tillegg har vi vært rimelig utslitt etter vi fikk barn, så vi slet jo før jeg fikk vite om dette også.

En lei situasjon...Jeg har ikke noen råd å gi, men en skal du få. Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er i akkurat samme situasjon selv.. Men, her er regninger heldigvis blitt betalt.. Men likevel 200.000kr i kredittgjeld for 2 gang på 4 år..(første gjelden skaffet han før vi møttes) Kjenner jeg blir irritert ved tanken!! Jeg har blitt sjefsøkonom, kredittkort er klippet. Banken har latt oss ta lånet på leiligheten, og fingre + tær er krysset for at han har lært..

Men jeg kjenner at jeg ikke stoler 100% på han lengre.. og det plager meg mer enn at vi nå skylder 400.000kr helt unødvendig.

Husdrømmen er utsatt med ca.10+ år. Sukk. Heldigvis tjener vi nok i mndn til at vi ikke lever på smertegrensen. Går alt etter planen fremover (alt er avhengi av mannen her!) sparer vi ca. 50.000 kr i året, og kan altså om 10 år ha ca.400.000kr i pluss og dermed få 85% lån på drømmehuset (Dyrt der vi vil bo!)

Men jeg tar ingen ting for gitt lengre ang. økonomien.

[Nique]

Vanskelig situasjon

Første er at du må ta hånd om all økonomi, inkludert styring av hans lønn (inn på din konto), så får han heller få litt lommepenger av og til. Klipp kredittkort, absolutt alle. Sett opp budsjett og regnskap, og se hvilke utgifter som evt kan kuttes. Blir det for mye for deg, så be evt om hjelp fra noen du stoler på, for du må ikke klare alt alene.

Forholdet derimot, det blir kanskje den største økten å rydde opp i for dere. Men viljen fra din side virker å være der ihvertfall, så da er det håp blir det for ille så er det rådgivere for det og, som kanskje kan hjelpe dere over det verste.

Lykke til TS

[Gjest Elwood]

Fikk mitt livs sjokk i går tror jeg. Kom hjem fra en tur ut og så at noen hadde satt opp en konvolutt med min manns navn ved inngangen i blokka. Jeg rev den ned, og så at den kom fra namsfogden. I postkassa lå det også en konvolutt fra samme avsender.

Brevene var ikke lukket, og jeg tok ut innholdet. Så lenge på det uten å forstå hva som sto der. Men til slutt var det ingen tvil, det var et varsel om tvangssalg av leiligheten, og saksøkt var [min manns navn]. Vedlagt var også ubetalte regninger på husleie og lån fra det siste halve året.

Jeg ringte han opp sikker på at dette måtte være en feil. Men han sa at han måtte ringe meg senere, fordi han var hos en kunde. En stund senere ringte han igjen, og innrømte at han hadde skjult noe for meg lenge. Han hadde kjøpt aksjer på nett, og tatt opp kredittlån for å dekke inn tapet. Dette hadde ballet på seg i ett og et halvt år, og han greide ikke lenger å håndtere gjelden. Han har jobbet med dette en stund, fått hjelp av arbeidsgiver, og anslår nå at han har igjen utestående 2-300 000 (uten at jeg aner hvor oversikt han har).

Saken er videre at min mann har hatt økonomiske problemer tidligere. Han startet eget firma da han var 18, det gikk veldig skeis, og han gjemte hodet i sanden og lot kreditorene mase lenge uten å forholde seg til det. Gjelden ble da også stor, og hans far måtte hjelpe han med å betale, mens min mann brukte flere år på å betale tilbake. Dette var han ferdig med for to-tre år siden, og jeg var sikker på at han hadde lært. Han vet selv at han er dårlig på økonomi, og at han derfor nå kun skulle holde seg til å sette pengene i banken og betale regningene i tide.

Jeg føler meg så utrolig dum. Jeg trodde aldri at vi skulle komme opp i denne situasjonen. Jeg stolte slik på han, og trodde at han ville fortelle meg alt. Han har hatt ansvar for å betale all husleie, ellers har vi fordelt regninger og penger slik at dem som har penger betaler regninger, og overfører penger hvis en av oss blir blakk. Ikke akkurat gjennomsiktig for den andre hva den ene gjør, men det fungerte jo greit.

Det økonomiske ordner seg sikkert, jobben hans har sagt at de skal hjelpe han med et lån til å betale regningene, mot et trekk fra lønnen hver måned. Men samtidig blir det jo veldig mye mer trangt for oss enn det har vært. I tillegg hadde vi planer om å kjøpe hus og bil i år, det blir vel ikke mulig.

Vi hadde en skikkelig oppvask i går, og fra nå av er jeg oppnevnt finansminister (). Han er oppriktig lei seg, og føler seg utrolig dum. Han var redd for at jeg skulle forlate han, og turte derfor ikke å fortelle. Jeg kommer ikke til å dra fra han, at han har vært utrolig dum og har sløst bort 2-300 000 kroner er ikke verdt å gi opp flere års bra samliv for, og å ta fra vår 6 måneder gamle datter sin far for. Men samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal stole på han igjen, og trenger veldig råd for hvordan jeg skal takle både den økonomiske biten og få forholdet på rett vei igjen. Dette har jo tatt veldig på han psykisk, han har vært sur og tverr lenge, i tillegg har vi vært rimelig utslitt etter vi fikk barn, så vi slet jo før jeg fikk vite om dette også.

Noen folk egner seg bare ikke til å ta hånd om penger. Det er noen grunnregler for det å gamble med penger, som akskjehandel jo er:

Aldri satse mer penger enn man kan tåle å tape. Hvis pengene er tapt, så er de tapt. Hvis man opparbeider seg ny kapital som man igjen kan tåle å tape kan man satse på nytt og kanskje vinne, men det er ingen garanti for at det må gå bra denne gangen heller. Det er her folk som din samboer får problemer. Han evner ikke å se at pengene er tapt, han forsøker på alle mulige dumme måter, et kredittlån er jo den dyreste måten å skaffe seg kapital på, å vinne tilbake det tapte, i stedenfor å innse at det er tapt.

Noen satser mer enn de tåler å tape men har flaks og vinner, og noen folk, som din samboer, lar seg rive med av slike beretninger. Jeg vet ikke om noen forskning på dette, men jeg vil ikke bli særlig overrasket hvis det oppdages et gen som gjør at noen mennesker er mer innstilt på å ta risiko enn andre.

Din samboer virker i hvertfall ærlig i den forstand at han ikke bevisst svindler andre for penger, slik som Madoff og Ole Christian Bach.

Jeg tror at selv om du banket regelen om å aldri satse mer enn man kan tåle å tape ned i halsen på din samboer, vil han aldri kunne klare å stoppe hvis han begynner å investere og tape.

Skal du være heeeelt trygg så må han gå med på at du har enekontroll over både hans og din inntekt og at han bare får lommepenger av deg. Det vil innebære en voldsom umyndiggjøring av ham. I tillegg vil det vel kunne tenkes at han klarer å låne penger et eller annet sted, så helt trygg kan du vel ikke være.

Nei det er en vanskelig situasjon du har. Det som er viktig er at han innser at han aldri mer bør satse på noe som innebærer risiko. Det eneste som er sikkert i Norge da er bankinnskudd, siden Statens Banksikringsfond garanterer for innskudd opp til 2 millioner eller deromkring.

Jeg er ingen samlivsekspert, men jeg tror det er best at du ikke går i strupen på ham når dere snakker sammen, da vil han gå totalt i forsvarsposisjon. Det gjelder å klare å snakke fornuftig, ikke bare ønske å få utløp for sinne og frustrasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i samme situasjon selv, med kredittkort.

Det var så ille at huset sto til tvangssalt to ganger i løpet av like mange år.

Banken gikk med på å hjelpe oss mot at jeg tok ansvar for økomien, og han er "økonomisk umyndiggjort" i banken vår.

(Vi har en skriftlig avtale om at ingen transaksjoner, over et avtalt beløp, kan utføres uten min signatur)

Selv om det er noen år siden nå, er jeg fremdeles "finansminister" her i huset.

Han får "lommepenger" hver måned, alt annet går inn på min konto.

Min mann la seg langflat, og han klager ikke når han har brukt opp "lommepengene" sine, og jeg sier at vi ikke har mulighet til å øke månedsbeløpet.

[Gjest Gjest_Selma_*]

Takk for mange svar, fint med både oppmuntringer og gode råd.

Jeg har bedt han om å ringe kommunens økonomi- og gjeldsrådgivning i dag, håper på de kan komme med gode råd angående å sette opp budsjett og å snakke med kreditorer (i håp om at vi kanskje kan redusere beløpet noe).

Tror gjest som snakket om at enkelte bare ikke egner seg til å ta hånd om penger har helt rett. Det virker som dette har vært et problem for han hele livet. Han ble behandlet hos psykolog for spilleavhengighet (på spillemaskiner) allerede tidlig i tenårene. Han har ikke lenger problemer med det (så vidt jeg vet ), men merker vel egentlig at han forholder seg til penger på en merkelig måte. Da han hadde pengeproblemer forrige gang tjente han veldig mye penger, og strødde rundt seg samtidig som kreditorene truet med å slå ham konkurs (i brev som han ikke åpnet). Hadde han bare forholdt seg til kravene hadde han fint kunne håndtert det på egenhånd, bare han begrenset sløsingen. Men da IT-bobla sprakk og han gikk veldig ned i lønn hadde gjelden vokst og blitt uhåndterbar. Så tjente han mindre noen år, levde på stramt budsjett med hjelp fra sin far, og alt gikk helt fint.

Han tjener bra nå også, og er veldig generøs, kjøper dyre gaver til meg og til famile, spanderer middag på venner og bekjente rett som det er. Dette har jeg jo observert, og oppfordret han ofte til å tenke seg mer om. Samtidig har det jo ikke vært noe problem så lenge han ikke har brukt mer enn han har hatt råd til. Men det er litt som han bare ikke greier å la pengene stå på kontoen uten å bruke dem, uansett om han har viktige ting å spare til. Nå har han jo tydeligvis falt i samme fella en gang til, hatt større og større gjeld, mens jeg egentlig ikke har merket noe forskjell i forbruket hans (han har jo gjordt alt for at jeg ikke skulle merke noe til problemene).

Vi har jo snakket mye om å ikke bruke mer penger enn man har, dette er jo grundig innprentet i meg selv. Og jeg tror jo at han forstår prinsippet godt, men når han da først har satset pengene har klikket i hodet hans, og det blir som en slags avhengighet igjen. Han har forøvrig flere venner som har vunnet mange penger på både gambling og på børsen, og det var visstnok dette som fikk han til å tenke at han også ville tjene litt ekstra.

Jeg har forøvrig ikke gått i strupen på han, jeg viste absolutt min frustrasjon, men samtidig vet jeg (og hans sjef fortalte meg også da jeg snakket med han) at han har kjeftet grundig på seg selv allerede, så jeg brukte mye tid på å fortelle han at jeg elsket han, at jeg ikke har tenkt å dra min vei, og at vi skal greie å jobbe oss gjennom dette. Han sa i morges at han hadde sovet godt for første gang på mange måneder, siden han slipper å være redd og stresset for at jeg skal finne ut av dette.

Hvor mye trenger han egentlig i lommepenger hvis jeg skal ta hånd om alt av regninger? Han skal ha råd til å kjøpe seg lunsj av og til, må kunne legge ut for taxiregninger etc. i forbindelse med jobb, og handle litt mat og slikt på butikken på vei hjem fra jobb av og til.

[Gjest ....]

Går nok bra. Føler behov for å sutre litt i dag. Vi tjener 650 tusen i året tilsammen. Har driti oss så jævlig ut og har vel 7-800 tusen i forbruksgjeld. I følge beregninger skal vi sitte igjen med noe hver måned, men nå går det plutselig ikke rundt. Vi er heldigvis ikke vant til å spise dyre middager ute osv (har aldri hatt behovet). Ikke drar vi ut og ikke har vi behov for en hel masse materielle ting.

Da hadde vi vel gått og hengt oss begge to.

[Gjest Gjest]

Noen venner av oss har ordnet seg greit slik, ALT av inntekt går på EN konto; Hennes.

Hun har diktatormakt på alt jordisk gods i all evighet, han får lommepenger av henne rett i hånda hver måned.

Årsaken er den samme som hos dere og det fungerer aldeles utmerket for dem. Han er så glad for at hun ikke slo ham ihjel eller det som verre er. Så han bukker og skraper og jobber som et svin. Og er antakelig innerst inne glad for å slippe et ansvar han selv vet han sliter med å ha.

[Jade]

Er sikkert godt for han å slippe å bære på denne byrden alene.

Husk at dette kan skje igjen og igjen! Så du må følge med, og ha 110% ansvar for økonomien fra nå av!

[stjernekyss]

Du vet selvfølgelig at så lenge dere er gift, er du medansvarlig for gjelden han har produsert. Dvs at han kan stikke av, og etterlate deg og datteren med gjelden uten å bryte noen som helst lov.

Jeg havnet i en lignende situasjon, og fikk beskjed av fylkesmannen om å skille meg så raskt som mulig, slik at dette skulle berøre meg så lite som overhodet mulig. Her var det allerede blitt et brudd, så det var greit.

Fint at dere har funnet en løsning som fungerer for dere hvor du er finansminister, men bare husk at byråkratiet gir en lang blank f i dette så lenge de ikke får pengene sine.