Forloverkrise, hjelp!

[tine11]

Jeg forlovet meg for halvannet år siden, men pga jobb og studier har vi valgt at ikke bryllupet skal være før 2011.

Da jeg forlovet meg var det ikke stuss om hvem som skulle være min forlover, ettersom vi har vært bestevenninner i mange mange år til tross for at vi har studert utenlands, reist og hatt lite kontakt til tider. Vi hadde et "trygt" og stabilt vennskap, så det var en selvfølge. Trodde jeg.

Fra tiden etter jeg spurte henne om å bli forlover til dags dato har vennskapet vårt blitt mye dårligere, jeg har lite kontakt med henne og vi prates max en gang i mnd. Jeg og min forloveden hadde en "krise" som vi måtte ordne opp i, og hun var ikke mye støtte for meg da, jeg har mange som er meg nærmere.

Dette vennskapet er etter min oppfatning blitt til at vi er svært forskjellige... Og jeg vil egentlig ikke ha hun som forlover i det hele tatt nå. Spørsmålet er om jeg kan trekke dette tilbake? Hjelp!! Hva gjør jeg!?

[Gjest Gjest]

Fortell henne at når ting er blitt som de har blitt føler du ikke det er riktig at hun er forlover lenger, så du ønsker å trekke det tilbake... Enkelt og greit... Kan jo pakke det inn litt da...

[leirbål]

Ja, jeg ville sagt det til henne.

Hun tenker nok på det selv også, at dere har glidd ifra hverandre.

Forloveren min var veldig viktig for meg både under forberedelsene, og på selve dagen.

Ikke at jeg ba henne om å gjøre så mye, men fordi vi var så nære.

[Gjest Gjest]

si det sånn det er:) dette er din dag og ditt bryllup

[tine11]

Jo det verste er vel at vi liksom later som om vi er like gode venner når vi først prates. Dermed blr det veldig "pang" å komme med. Uff skulle trodd vi var 17 år, men er vel veldig vanskelig å si noe sånt i det hele tatt når man har vært venner siden barndommen. Samtidig synes jeg at når det har gått halvannet år nå og det føles totalt feil, ja da blir det rart å ha henne som forlover!

[Christal]

Som jeg alltid sier, ærlighet varer lengst og det er fullt forståelig at du ønsker å bryte avtalen med forloveren din. Det er din dag og du må få det slik du ønsker. Fungerer det ikke med forloveren din så gi beskjed.

Hvis dere har veldig god kontakt når dere først snakker sammen så er det nok enklere å forklare hvorfor enn om dere skulle ha glidd fra hverandre totalt.

Kjempe masse lykke til!

[MissStiles]

Jeg ville også ha sagt det til henne. Vær ærlig og si det som det er. Kanskje det ordner seg. Siden dere ikke skal gifte dere før i 2011.

[tine11]

Takk for meninger

Ikke lett å slippe løs den store "elefanten i rommet". Jeg tenker nå at siden det er lenge til, så venter jeg bare litt med å si noe og ettersom vi knapt snakker sammen blir det enda mer naturlig når planleggingen skal opp og frem og ta dette opp med henne.

Per idag spør hun jo ikke noe om bryllup og ringer meg vel ikke før om 1-2 mnd. Hun kan jo ikke ramle av stolen hvis jeg sier dette da.

[onyx]

Jeg merker meg at mange bruder automatisk forventer at forholdet til venninnen de ber om å være forlover, skal bli noe helt annet enn det var i utgangspunktet. Er dine forventninger til henne som forlover noe annet enn når hun kun var venninne? I såfall er det noe du bør oppgi i stillingsbeskrivelsen før du tilbyr noen jobben...

[Caramello]

Fortell henne hva du føler!

[tine11]

Jeg merker meg at mange bruder automatisk forventer at forholdet til venninnen de ber om å være forlover, skal bli noe helt annet enn det var i utgangspunktet. Er dine forventninger til henne som forlover noe annet enn når hun kun var venninne? I såfall er det noe du bør oppgi i stillingsbeskrivelsen før du tilbyr noen jobben...

Nei jeg forventer vel bare at man er venninner som feks støtter hverandre når forholdet går i en krise, dvs ringer og hører om det går greit med deg en gang i løpet av dette. Som kanskje spør deg om den nye jobben din, og gjør sånne ting som gode venner gjør.

Og dette er vel basert på at når noen har gjort det i 10-15 år og SLUTTER med det, ja da er det vel litt mer spesielt enn å be en mer overfladisk venn være forlover og forvente at de BEGYNNER med det??

Trenger ikke bli noe bedre forhold, og har absolutt ikke forventet at forlover skal spille noe rolle i forholdt til bryllupsplanegging. Men at man kan kalle en forlover for en god venninne/familie hva man nå velger, ja det ønsker jeg.

[Solbærsaft]

Hva med å forsøke å rette opp i problemene som har oppstått i vennskapet deres før du "slipper bomben" om at du ikke lenger ønsker at hun skal være forlover?

Det kan jo hende at det er andre ting som gjorde at dere mistet det gode vennskapet enn at du spurte om hun ville være forlover? og i tillegg, som onyx skriver, så kan det hende at dine forventninger til henne har forandret seg etter at hun fikk jobb som forlover, selv om du kanskje ikke helt har lagt merke til det selv, og at det er dette som er skyld i at dere mister kontakten?

Uansett, lykke til!

[tine11]

Hva med å forsøke å rette opp i problemene som har oppstått i vennskapet deres før du "slipper bomben" om at du ikke lenger ønsker at hun skal være forlover?

Det kan jo hende at det er andre ting som gjorde at dere mistet det gode vennskapet enn at du spurte om hun ville være forlover? og i tillegg, som onyx skriver, så kan det hende at dine forventninger til henne har forandret seg etter at hun fikk jobb som forlover, selv om du kanskje ikke helt har lagt merke til det selv, og at det er dette som er skyld i at dere mister kontakten?

Uansett, lykke til!

Se svar over Har sef grublet om det er meg... Det er jo flere venninner som reagerer på det, hun hra forandret seg mot flere da, og når man har prøvd å ta det opp i fht andre ting fnyser hun av det. Vanskelig å forklare.

[onyx]

Se svar over Har sef grublet om det er meg... Det er jo flere venninner som reagerer på det, hun hra forandret seg mot flere da, og når man har prøvd å ta det opp i fht andre ting fnyser hun av det. Vanskelig å forklare.

Vel, du sier jo selv i åpningsinnlegget at dere har perioder med lite kontakt. Disse perioden oppstår jo gjerne naturlig, mye skjer i livene til andre også og kanskje hun har hatt en egen krise på gang? Hva vet vel vi, eller du?

Forøvrig anbefaler jeg ikke at du diskuterer disse endringene i oppførselen med de andre venninnene dine før du har snakket med din forlover. Det er ganske stor sjanse for at dine venninner vil støtte deg i dine obervasjoner og sier de ser det samme, uavhengig av om det er tilfelle eller ikke. Det er fort gjort at den berømmelige fjæren blir til fem høns når man diskuterer med venninner...

[tine11]

Vel, du sier jo selv i åpningsinnlegget at dere har perioder med lite kontakt. Disse perioden oppstår jo gjerne naturlig, mye skjer i livene til andre også og kanskje hun har hatt en egen krise på gang? Hva vet vel vi, eller du?

Forøvrig anbefaler jeg ikke at du diskuterer disse endringene i oppførselen med de andre venninnene dine før du har snakket med din forlover. Det er ganske stor sjanse for at dine venninner vil støtte deg i dine obervasjoner og sier de ser det samme, uavhengig av om det er tilfelle eller ikke. Det er fort gjort at den berømmelige fjæren blir til fem høns når man diskuterer med venninner...

Det er vel heller mer som at venninner forteller at hun ikke gidder komme i bursdager (med å bruke ordene "ikke har lyst"), ikke støtter andre venninner i samlivsbrudd, og ikke tar kontakt med noen, Det blir sef til at folk undrer seg, noen tar det opp. Jeg har ikke nevnt for noen at jeg ikke ønsker henne som forlover, men sef kommentert at jeg ikke har pratet med mennesket i forbindelse med julen, ikke mottatt julekort for første gang på mange år osv.

Er lite interessert i å diskutere akkurat det, jeg sa det mer for å poengtere selve problemet som er så enkelt som dette:

"venninnen min som jeg plukket som forlover har forandret seg totalt, og er ikke mye god venninne lenger. Hva gjør jeg?"

[Solbærsaft]

Dersom dere ikke lenger har noe særlig kontakt, så faller det seg vel også ganske naturlig at hun ikke er forloveren din (selv om du har spurt og hun har sagt ja).

Dersom hun nærmere bryllupet begynner å snakke om at hun er forlover, så kan du bare si at hun hadde meldt seg helt ut av livet ditt, og at du derfor bare regnet med at hun heller ikke lenger ønsket å være forlover, og at du heller ikke ønsker å ha en forlover som du ikke har noe kontakt med.

- Bare være sikker på at du faktisk har tatt initiativet til å treffes, slik at hun ikke kan bruke dette imot deg dersom det skulle oppstå et problem.

[kissmequick]

Kanskje venninnen din er deprimert, siden hun har forandret seg på denne måten, og kanskje det er du som burde slå til å ta ordentlig kontakt?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Kjære deg, bryllupet skal jo ikke være før 2011.

Ro deg ned...........ikke lag problemstillinger. Det er tydelig at du oppkonstruerer mye etter å ha hørt hva venninner sier osv.

Slapp av - mye kan skje innen 2011.

[tine11]

Kjære deg, bryllupet skal jo ikke være før 2011.

Ro deg ned...........ikke lag problemstillinger. Det er tydelig at du oppkonstruerer mye etter å ha hørt hva venninner sier osv.

Slapp av - mye kan skje innen 2011.

Du MÅ ikke svare på spørsmålet mitt altså, siden det er så tåpelig.

[tine11]

Kanskje venninnen din er deprimert, siden hun har forandret seg på denne måten, og kanskje det er du som burde slå til å ta ordentlig kontakt?

Har tenkt på det og, og prøver og prøver. Ingen tegn på depresjon, hun er alltid ute med ny jobb, nye/andre venninner flere ganger i uken, reiser og virker på alle måter som om hun har det fint, mer som om vi aldri har vært så tett.

Er liksom noen hun bare ikke har kontakt med, og det er jo helt ok det. Det er jo faktisk slik at man kan vokse fra hverandre som voksne også regner jeg med.

Problemet er da om jeg skal finne en ny forlover og si det til henne, finne en til forlover kanskje (siden jeg har andre veldig gode venninner), drite i om forloveren min ikke er noe god venninne og bare ha det sånn.. Slike alternativer jeg lurer på