Hvordan forholde seg til voldtatt kjæreste

[Don Soltero]

Jeg ble sammen med en kvinne i juli i fjor. Ting gikk fort, så i november dro vi på helgetur til en "romantisk by". Der fridde jeg og fikk ja. Det spesielle var at hun dagen før mitt frieri fortalte hun at hun en måned tidligere hadde blitt voldtatt på en bestialsk måte av sin eksmann. Siden det ikke var hennes feil, kunne jeg ikke la det stå i veien for mitt frieri.

Problemet er at hun forteller at hun har en "gnist" mellom seg og sin eks. Hun skilte seg fra ham pga vold og voldtekt etc. Likevel tør hun ikke være alene i samme rom som ham fordi hun er redd hun vil ende i seng med ham.

Forleden, i kjølvannet av at samværsavtale mellom henne og eksen hadde kommet på plass, spurte hun om hvordan jeg ville forholde meg til å møte ham, kanskje til og med omgås ham i kortere stunder ifm overlevering av barna. Jeg svarte som sant var det ville være en særdeles dårlig idé, i og med at helst har mest lyst til å knuse kneskålene hans. Dette likte min forlovede dårlig, hun fortalte at det kanskje var hennes feil at hun ble voldtatt sist; at hennes kroppsspråk sa "ja" selv om stemmen sa "nei". Hun la til at "du og jeg var jo tross alt ikke forlovet på tidspunktet for voldtekten".

Min forlovede har fortalt en rekke horrible hendelser fra ekteskapet, men når jeg uttrykker meg negativt om hennes eks, er hun kjapp til å ta ham i forsvar, og si at han aldri sluttet å elske henne. Han var tross alt en god ektemann, påstår hun. Da han voldtok henne sist, var hun i hans (eksens) øyne fortsatt hans. Da jeg spurte henne hvordan hun følte det (hvem hun hørte sammen med), ville hun ikke svare meg.....

Jeg er fullstendig klar over at enkelte kvinner som lever i et voldelig forhold kan utvikle et slags "Stockholm-syndrom", hvor de knyttes til sin ugjerningsmann. Men det er vanskelig for meg å sitte der og se på henne prate så utvungent og lett om noe så alvorlig som en bestialsk voldtekt. At hun forsvarer ham og unnskylder ham med at han elsker henne er veldig tungt. Jeg kan ikke forlange at hun skal kvitte seg med sitt "syndrom" over natten, men jeg ville føle meg bedre om hun unnlot å forsvare ham. Dette er i ferd med å knekke meg. Jeg føler at hun ikke har kommet over ham. Hadde hun kommet fra et "normalt" forhold, hadde det bare vært slitsomt, og jeg burde kunne klart å bite tennene sammen og ventet til den dagen eksen var fullstendig glemt. Men når det er en voldtektsforbryter hun ikke har kommet over, og det siste overgrepet skjedde mens vi var sammen blir det ekstremt vanskelig å forholde seg til.

Spørsmålene er: Skal jeg prøve å holde ut eller bryte forlovelsen? Hvis jeg skal holde ut, hvordan skal jeg takle det?

Min historie høres kanskje for utrolig ut til å være sann, men den er faktisk det. Jeg sliter, så forslag mottaes med takk.

D.S.

[I Grosny]

Jeg ble sammen med en kvinne i juli i fjor. Ting gikk fort, så i november dro vi på helgetur til en "romantisk by". Der fridde jeg og fikk ja. Det spesielle var at hun dagen før mitt frieri fortalte hun at hun en måned tidligere hadde blitt

Ting har skjedd ganske fort. Hun brøt ikke med x pga av manglende kjærlighet, men kanskje pga av dårlig behandling og egen sikkerhet. Trolig har hun ennå ikke kommet over han . Men hun har bestemt seg. Dette tar tid. For hver gode uke hun har med deg, så slokner draget mot han litt mer.

Jeg tror han har draget, og at det er hennes vilje som holder avstanden.

Uansett hvor slem han har vært så vil kjærlighetssorgen rase en tid.

Men allerede nå er hun dama di. Det er deg hun forlovet seg med. Det er du som er hennes framtidsdrøm.

Jeg råder deg til å støtte henne i en vanskelig tid, og skjerme henne for x. Det er best om du overleverer barna, men bare dersom du er kald nok til å gjøre det uten følelser og konflikt.

Det er dumt av deg å snakke stygt om x, husk at han var mer god enn han var slem. Å snakke stygt om en person som hun er litt glad i fører til at hun kan begynne å like deg litt mindre.

Endret 22. februar 2010 av I Grosny

[Don Soltero]

Ting har skjedd ganske fort. Hun brøt ikke med x pga av manglende kjærlighet, men kanskje pga av dårlig behandling og egen sikkerhet. Trolig har hun ennå ikke kommet over han .

Jeg råder deg til å støtte henne i en vanskelig tid, og skjerme henne for x. Det er best om du overleverer barna, men bare dersom du er kald nok til å gjøre det uten følelser og konflikt.

Det er dumt av deg å snakke stygt om x, husk at han var mer god enn han var slem. Å snakke stygt om en person som hun er litt glad i fører til at hun kan begynne å like deg litt mindre.

Takk for svar. Mye klokt i det du skriver. Jeg skal følge rådene. Selv om det er vanskelig å ikke prate negativt om svinepelsen, er det nok mest fornuftig å holde munn. Men fortsatt vil det være meget vanskelig for meg å sitte og høre på henne forsvare voldtekten på en lett og ledig måte. At hun presterte å si at det skjedde før vi var forlovet (og derfor var av mindre betydning) er beste fall en glipp - i verste fall en total mangel på forståelse for andre folks følelser. Det skjedde tross alt etter at vi hadde blitt et par. Ja, hun sliter med fortiden, men enkelte av tingene er faktisk blitt en del av min fortid med henne. Så jeg sliter også. Det bør hun også respektere på samme måte som jeg må respektere hennes fortid.

D.S.

[Gjest Sirkus]

Dette høres ut som en vanskelig situasjon for både deg og kjæresten din, og ikke minst for barn som er involvert..

At eks'n hennes fremdeles så på henne som "sin" den gangen i oktober, unnskylder uansett ikke en voldtekt!

Jeg er skeptisk av natur, så jeg ville stilt meg litt i tvil til selve definisjonen "voldekt" når det gjelder det samleiet, da hun sier selv hun er redd for at noe skal skje mellom dem når de er alene og at det er en "gnist" mellom dem, og at hun sa etterpå at hun kanskje bidro selv til at de hadde sex..(om hun ikke sier det rett ut at det var en voldtekt og står ved dette, selvfølgelig!!)

Når kjæresten din sier at "dere tross alt ikke var forlovet" når dette skjedder, hvem unnskylder hun da?

En voldtekt kan jo uansett ikke unnskyldes pga noe sånt, så derfor høres det ut at det er seg selv hun unnskylder med dette at forlovelsen ikke var tredt i kraft?

Hvorfor skulle man føle et behov for å unnskylde sin voldtektsmann, særlig etter at hun er kommet ut av forholdet og gått videre med deg?

Eller er det slik at voldtekt har vært inne i bildet i deres forhold tidligere også?

For hvis ikke, er det merkelig at han skulle kunne presse henne til dette etter det er blitt slutt og hun er gått videre og fått ny kjæreste, om det ikke var fordi hun er så redd ham at hun ikke turte annet?

[I Grosny]

Men fortsatt vil det være meget vanskelig for meg å sitte og høre på henne forsvare voldtekten på en lett og ledig måte. At hun presterte å si at det skjedde før vi var forlovet (og derfor var av mindre betydning) er beste fall en glipp

D.S.

Jeg tror ikke dere skal snakke for mye om den voldtekten. det blir bare feil når hun debatterer i forsvarsposisjon.

Voldtekten hørtes ut som en voldtekt som grenser opp mot en misforståelse, som at det ikke hadde gått inn helt for han at hun ikke var dama hans lenger, og at hun ikke ville mer.

Men du kan si at hun ikke skal bruke tid alene med han.

Det som teller nå er framtida. At dere er enige på å satse trofast framover. Og da mener jeg ekte enig, at dere mener det fullt ut , og ikke bare sier det.

At hun presterte å si at det skjedd før dere var forlovet, kan tyde på at du på det tidspunktet ikke var den hun hadde bestemt seg for å satse på, men bare en svært interessant mann som hun hadde lyst til å bli bedre kjent med. Nå har hun bestemt seg. Det er vesentlig.

[Raven Emerald]

Tenker mer at hun forsvarer ham, fordi hun fortsatt må forholde seg til ham, jeg. Og kanskje det for henne er lettere å forholde seg til ham, om hun overbeviser seg selv om at "det var sikkert litt min feil, også".

At hun sier det er en gnist mellom dem, kan være en del av det "forsvaret", for å underbygge sin egen tanke om at "det var sikkert litt min feil, også". Og, det kan faktisk være et signal om at hun kanskje tenker at han kan være troende til å voldta henne igjen, uten at hun ønsker å kalle det for en voldtekt.

Og, siden hun påtar seg selv en del av skylden for voldtekten, unnskylder hun det med at dere ikke var forlovet på det nevnte tidspunktet. Litt for å gi en slags forklaring for deg, på hvorfor hun kunne "tillate" ham å voldta henne.

Det var iallefall de tankene som streifet meg...

Endret 22. februar 2010 av Raven Emerald

[Don Soltero]

Jeg er skeptisk av natur, så jeg ville stilt meg litt i tvil til selve definisjonen "voldekt" når det gjelder det samleiet, da hun sier selv hun er redd for at noe skal skje mellom dem når de er alene og at det er en "gnist" mellom dem, og at hun sa etterpå at hun kanskje bidro selv til at de hadde sex..(om hun ikke sier det rett ut at det var en voldtekt og står ved dette, selvfølgelig!!)

For ordens skyld: Forholdet er anmeldt til politiet som voldtekt, så selv min forlovede så på det som voldtekt.

Det som "topper" det hele var at barna lå og sov i etasjen over.

D.S.

Endret 22. februar 2010 av Don Soltero

[Gjest Gjest_Mie_*]

Etter å selv ha vært igjennom en voldtekt som ble begått av en nær venn av meg så kan jeg prøve å sette meg litt inn i situasjonen.

Jeg slet selv med skyldfølelse, hva om jeg gav han feil signaler, hva om kroppsspråket mitt sa noe annet, hva hvis han trodde det var greit osv. Jeg la skylden på meg selv. Det at hun anmelder saken sier mye, for det gjorde aldri jeg. Da vet hun at det som skjedde var galt. Uansett så sa hun nei, og e nei er alltid et nei om man ikke er enige om noe annet. Uansett hva han så for seg eller mente, så er hun aldri hans eiendel, det er aldri hans rett til å ta for seg. Men det ser ikke alltid kvinner som har vært igjenom noe slikt over lengre tid. Det jeg ville vært bekymret for er hva hun egentlig vil nå.

Vil hun ha deg for den du er, eller fordi du ikke er voldelig? Ville hun fremdeles valg eksen hvis han ikke hadde vært voldelig? Dette er kanskje noe du burde ta opp med henne. Og hvis dere blir enige om at det er dere to så burde hun skjermes for eksmannen sin til saken er behandlet. Og hun burde forstå og respektere dine følelser oppi alt sammen. Hvis hun ønsker å snakke om det som har skjedd for å bearbeide, så la henne snakke. Ikke fyr løs om eksen, det hjelper ikke. Men la henne lufte det hun har på hjertet og la henne forstå at det ikke er greit at hun snakker om eksen på en varm måte og forsvarer han ovenfor deg.

Hvis hun fremdeles har følelser for han så er det naturlig i en viss grad, men hvis dette går utover deres forhold og du føler at hun har for mye følelser for eksen så er det kanskje best for dere begge å gå hver deres vei. Dette må du føle på selv og snakke med henne om.

Lykke til.