Obligatorisk oppmøte

[Mir]

Går på universitet i utlandet og dette semesteret er det 2 fag som har obligatorisk oppmøte. Jeg liker bedre å studere for meg selv, hjemme med en kaffekopp, enn å møte opp på skolen. Er det vanlig at universiteter kjører med obligatorisk oppmøte for å i det hele tatt bestå et fag ?

Har ikke problemer med å gå utenfor huset om dagen hvis det er slutninen dere trekker her, men jeg irriterer meg veldig over et slikt opplegg ala barneskolen.

[Gjest Gjest]

Her i Norge har jeg bare hatt lab-fag med obligatorisk oppmøte. Der sier det liksom seg selv...

Jeg var blant de som møtte på forelesningene i de aller fleste fag, og hadde bra utbytte av det. Folk er jo ulike når det gjelder studiemetoder, og det er jo også forskjellig hvor dyktige foreleserne er til å formidle. Likevel sitter jeg igjen med det inntrykket fra studietiden at de som møtte på forelesningene gjennomsnittlig gjorde det langt bedre enn de som satset på å lese alt selv. (Sikkert ikke bare oppmøtene på forelesningene som var årsak til dette, men også at noen av de som var slappe med oppmøtet ikke var særlig seriøse.)

Den store fordelen med å møte på forelesningene, slik jeg ser det, er at en lettere får med seg hva som blir vektlagt som vesentlig i faget, pluss at en kan stille spørsmål og få ting forklart undervegs. Hvis du først må stille på forelesning er mitt beste tips å utnytte de fordelene dette gir.

[Anglofil]

Har obligatorisk oppmøte i alle mine tre emner dette semesteret og jeg hater det. Jeg får ikke spesielt utbytte av det føler jeg, egentlig er det bare veldig kjedelig. For vår del så er det slik at seminarene (som de kalles her) ikke oppsummerer eller tar opp så mye fra uka som har vært, det er mer timer som går til å gjøre oppgaver jeg kunne gjort hjemme.

Mvh Yvonne

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Heisann!

Jeg har to emner dette semesteret, og ingen av dem har obligatorisk oppmøte, med unntak av et skrivekurs på 2 dager, og to muntlige presentasjoner.

Jeg er også blant dem som heller sitter hjemme og leser, men min oppfatning er at det også kommer mye an på foreleseren. En av foreleserne mine dette semesteret er av typen som roter seg bort i sine egne notater, og jeg får følgelig ikke mye ut av det. Men én av de andre, hun er flink til å forklare, så jeg har møtt opp på hennes forelesninger.

Så jeg er helt enig med deg, ts, det burde være valgfritt.

[Gjest Iah]

Har heldigvis ikke hatt fag hvor det har vært obligatorisk oppmøte enda. Jeg får lite ut av forelesninger, og flere av foreleserne mine har også vært helt håpløse, slik at man går ut mer forvirret enn man var da man gikk inn.

[Gjest Zienna]

Jeg gikk på en privatskole som hadde obligatorisk oppmøte i alle timer. Da faller litt av poenget med å studere bort, tenker jeg. Halve greia er vel å ha frihet til å bruke tida slik man selv føler er best, for å få med seg pensum. Jeg fikk ingenting ut av forelesningene der, og får minst like lite ut av forelesningene på universitetet, men de må jeg følge, for å ikke falle av lasset...

[Gjest Gjest]

Jeg har ett emne med obligatorisk oppmøte til forelesninger (60%), i tillegg til lab og slikt i andre emner. Årsaken til oppmøtet på forelesningene er at de tar inn mange gjesteforelesere og vi er nokså få studenter (20-25) som følger emnet. Hvis få møtte opp ville det både vært demotiverende for foreleserne og ganske mye bortkastede ressurser for skolen.

At forelesninger med mange deltagere skal være obligatoriske synes jeg ikke noe særlig om, men det kommer litt an på hvor stor oppmøteprosent de krever også. Kanskje de har slitt med at mange melder seg opp, men aldri tar eksamen i faget e.l, slik at instituttet feilberegner budsjettene.

Jeg må forøvrig droppe forelesninger i et fag dette semesteret fordi jeg har et annet fag som kræsjer, men her har jeg lab i tillegg hvor jeg synes jeg lærer mye mer (i tillegg til å lese på egenhånd) enn på forelesningene, og er glad jeg har mulighet for å ta faget likevel. Fordi jeg har mange relativt små enkeltemner blir det fort veldig mange timer forelesninger, og det går absolutt utover lesetiden (og overskuddet) om jeg må gå på alle, også de som ikke gir meg noe særlig.

[Thunderbat]

På høgskolen der jeg studerer nå har de innført obligatorisk oppmøte på det meste. Jeg studerer førskolelærer, og alle mine fag de tre årene har vært obligatoriske. Synes det blir litt drøyt.. :S

[Kanutte]

Jeg synes også noe av poenget med å være student faller bort dersom man har mye obligatorisk frammøte. Samtidig kommer denne utviklingen som et resultat av at mange har slitt med å komme gjennom studiene til normert til. Høgskolene og universitetene har fått større press på seg for å få studentene gjennom.

Selv sitter jeg akkurat nå med masteroppgaven min, og jeg ser at jeg hadde hatt godt av litt mer obligatoriske dytt i rumpa...

[Gjest Iah]

Jeg fikk ingenting ut av forelesningene der, og får minst like lite ut av forelesningene på universitetet, men de må jeg følge, for å ikke falle av lasset...

Du får ikke noe ut av forelesningene, men må følge dem for å ikke falle av lasset? Er ikke det litt selvmotsigende?

[Mir]

Folk lærer på forskjellig måte. Det er jo noen som ikke har viljen til selvstudie hjemme, som kun klarer å gå på skole hvis de MÅ møte opp. Personlig synes jeg at er man gammel nok til å starte på høyere utdannelse, så skal man ha disiplin til å jobbe for det også, og føle seg som en voksen person (da at man ikke trenger å omtrent rekke opp hånden for å sjekke tilstedeværelse) og ha friheten til å jobbe som man selv ønsker.

Jeg synes man tar bort "gleden" ved å tenke selv, som akademisk oppfordrer til, hvis man skal kreve obligatorisk oppmøte. Noen jeg går på 1 kanskje 2 forelesning i uken, fordi foreleser er flink og engasjerende. Ja, det kan hende man vinner på å være tilstede, men hvis man går hjem igjen med følelsen av at dette kunne man ha gjort bedre selv (hvilket jeg ofte gjør) så føles det som veldig bortkastet tid.

[Gjest Gjest]

Folk lærer på forskjellig måte. Det er jo noen som ikke har viljen til selvstudie hjemme, som kun klarer å gå på skole hvis de MÅ møte opp. Personlig synes jeg at er man gammel nok til å starte på høyere utdannelse, så skal man ha disiplin til å jobbe for det også, og føle seg som en voksen person (da at man ikke trenger å omtrent rekke opp hånden for å sjekke tilstedeværelse) og ha friheten til å jobbe som man selv ønsker.

Jeg synes man tar bort "gleden" ved å tenke selv, som akademisk oppfordrer til, hvis man skal kreve obligatorisk oppmøte. Noen jeg går på 1 kanskje 2 forelesning i uken, fordi foreleser er flink og engasjerende. Ja, det kan hende man vinner på å være tilstede, men hvis man går hjem igjen med følelsen av at dette kunne man ha gjort bedre selv (hvilket jeg ofte gjør) så føles det som veldig bortkastet tid.

Jeg synes heller ikke jeg lærer spesielt mye av en god del av forelesningene. Det har ikke bare med foreleseren å gjøre, men med hva slags stoff det er snakk om å lære seg (og litt hvor ajour jeg er med egen lesing, det er greit å få ting plassert i forelesningene etter at jeg har lest, men jeg rekker sjelden å være i rute med alt). Eller, forelesningene kan være fine for å få en bred oversikt over faget, man får en følelse av hva som vektlegges og av de røde trådene. Men detaljer eller utregningsmetoder, teorier etc husker jeg aldri fra forelesningene. Nå hører jeg til de som møter opp på det meste, men dropper gjerne ut de forelesningene som gir meg minst i løpet av semesteret. Jeg får toppkarakterer likevel når jeg tar meg tid til å jobbe med stoffet, lese og forstå, og om jeg måtte gått på alle forelesningene ville jeg omtrent ikke orket å lese fokusert før rett før eksamen, så jeg er glad vi ikke har mye obligatorisk bortsett fra lab.

Jeg forstår godt argumentasjonen med å få studentene til å henge med gjennom semesteret framfor å være passivt oppmeldte, men nå er det jo vanlig med mappeinnleveringer og deleksamener, prosjekt/semesteroppgaver og at man leverer labrapporter. Jeg synes det bør være tilstrekkelig (men dersom de likevel sliter med veldig dårlige resultater og høy strykprosent så...).

[Gina_]

Hater det. Har heldigvis ikke mange slike fag, men jeg er også slik at jeg lærer best av å lese selv. Kan gjerne la være å gå på forelesninger fordi jeg føler det er bortkastet tid.

[Gjest Gjest]

Problemet når ingen møter opp til forelesning er at de etterhvert ikke blir holdt.

Jeg mener også det er skremmende at ingen møter opp på forelesning på studier hvor man skal jobbe med andre mennesker. Å få en sykepleier som kun har vært med på det obligatoriske skremmer meg. Om dere syns forelesningene er så dårlige får dere melde dere på referansegrupper og lignende slik at dere får forandret på det.

Poenget med å være student er aldeles ikke å kunne daffe hjemme i sofaen med en kopp kaffe mens man leser en bok. Poenget med å være student er å lære, være aktiv, samfunnsengasjer og en bidragsyter til et rikt studentliv.

[Mir]

Problemet når ingen møter opp til forelesning er at de etterhvert ikke blir holdt.

Jeg mener også det er skremmende at ingen møter opp på forelesning på studier hvor man skal jobbe med andre mennesker. Å få en sykepleier som kun har vært med på det obligatoriske skremmer meg. Om dere syns forelesningene er så dårlige får dere melde dere på referansegrupper og lignende slik at dere får forandret på det.

Poenget med å være student er aldeles ikke å kunne daffe hjemme i sofaen med en kopp kaffe mens man leser en bok. Poenget med å være student er å lære, være aktiv, samfunnsengasjer og en bidragsyter til et rikt studentliv.

Forstår poengene dine.

Dog vil jeg si at det å studere hjemme, stå opp klokken 7 og sette igang med skolearbeid klokken 8 til 16.00 er ikke daffende. Det betyr heller ikke at man ikke følger med og er samfunnsengasjert. Følger sterkt med på nyheter, artikler, leser research, mye jeg ikke hadde hatt tid til siden jeg må farte frem og tilbake til en eller annen slapp forelesning. Det er flere måter å lære på.

[Gjest Gjest]

Problemet når ingen møter opp til forelesning er at de etterhvert ikke blir holdt.

Jeg mener også det er skremmende at ingen møter opp på forelesning på studier hvor man skal jobbe med andre mennesker. Å få en sykepleier som kun har vært med på det obligatoriske skremmer meg. Om dere syns forelesningene er så dårlige får dere melde dere på referansegrupper og lignende slik at dere får forandret på det.

Poenget med å være student er aldeles ikke å kunne daffe hjemme i sofaen med en kopp kaffe mens man leser en bok. Poenget med å være student er å lære, være aktiv, samfunnsengasjer og en bidragsyter til et rikt studentliv.

Nå tror jeg ikke sykepleierstudiet er så aktuelt her, dessuten har jo disse og andre mye praksis hvor en forhåpentligvis får nødvendig trening og blir vurdert. Men er litt enig med deg også.

Ellers trenger det jo som flere her er inne på ikke være det at forelesningene er dårlige, men at endel av oss føler vi lærer endel emner bedre av å lese i boka, og at mengden forelesninger totalt hver uke går utover tid til egenarbeid og lesing som tross alt er en veldig viktig del av å være student. Å være aktiv og en bidragsyter til studentlivet høres jo fint og flott ut, men på mange forelesninger er det mye enveiskommunikasjon, og en kan delta mer aktivt i andre undervisningstilbud som grupper, seminarer, lab, kollokvier etc. Det sier kanskje noe om at forelesningen som undervisningsform ikke er den beste bestandig, men da må det være bedre å minke antallet forelesninger og øke antall andre tilbud, heller enn å tvinge folk til å gå på forelesninger de har mindre utbytte av.

Når det gjelder referansegrupper, fagutvalg etc (for eksempel diverse semesterevalueringer) så er min erfaring at foreleserne får nok av tilbakemeldinger, men i stor grad enten velger å fortsette sitt eget løp (så lenge det er delte meninger blant studentene - noe som er ok, men også en grunn til valgfrihet rundt oppmøte synes jeg), eller ikke har ressurser - tid, økonomi - til å endre noe særlig på opplegget.

[Gjest Gjest]

Da jeg studerte (ferdig for 2 år siden) hadde vi obligatorisk oppmøte ikke i forelesninger, men på noe som fikk navnet "gruppetimer". Dette var timer som ikke hadde en lærer tilstede, men 1-3 eldre elever som kunne hjelpe oss med oppgaver, og poenget med timene var at vi MÅTTE være på skolen X antall timer i uka og - i teorien - jobbe med oppgaver.

Med 1-3 hjelpelærere som alle var elever selv, ofte gode venner av folk i klassen, der alle hadde ansvar for 10+ elever hver, sier det seg vel selv at det gjerne tok laaang tid å få hjelp dersom man faktisk hadde problemer. Og siden de fleste av oss uansett slet med å konsentrere seg om oppgavene når nabomannen enten skravlet eller snakket om en annen oppgave med læreren, så ble det til at ekstremt lite skolearbeid faktisk ble gjort i de obligatoriske timene.

Så ja, jeg synes det er rimelig bortkastet å ha obligatorisk oppmøte "bare for å ha det".

Om det er snakk om spesielle anledninger (innleid gjesteforeleser, seminar, etc) eller ting som krever spesielt utstyr etc. (type labøvelser) skjønner jeg det, men for vanlige forelesninger eller, enda verre, arbeidstimer, blir det for dumt.

[AnonymBruker]

hva skjer om man ikke møter opp da? Ikke bestått? Eller møster man studieretten?

[Gjest Daenerys]

hva skjer om man ikke møter opp da? Ikke bestått? Eller møster man studieretten?

Da får du ikke lov til å ta eksamen i det faget. Du mister ikke studieretten, men det kan jo ha store konsekvenser om faget er viktig i graden din og du må bestå det før du kan gå videre i andre fag.