jeg dagdrømmer mye

[Gjest Gjest_daydreamer_*]

som overskriften sier så dagdrømmer jeg MYE, om jeg er forelsket i en mann over tid eller bare har en liten crush på en så kan jeg dagdrømme meg bort ofte om hvordan livet kunne vært om vi hadde blitt sammen.

alt fra hus, barn, vennemiljø og nettverk og hvordan jeg tror jeg ville hatt det sammen med denne mannen.

noen ganger så tror jeg at forelskelsen/crushet blir forsterket med all den dagdrømmingen og lager et urealistisk bilde av hvordan han er og det livet ville vært...

flere som meg her?

[Gjest Gjest_hehe_*]

Jeg er mann og ja. Jeg syns dagdrømming er et tegn på at du er kreativ har ett rikt indre liv, mens mange bare opplever og reagerer.

Håper å finne ei som kan det å drømme seg vekk litt ^^

[malmklang]

Lever til tider nesten mer i dagdrømmer enn i det virkelige liv, jeg. Nesten plagsomt. Har alltid vært slik.

[orchid1988]

Jeg er også sånn som kan drømme meg vekk. Syns det er godt i blant, er på en safe plass, og alt er perfekt og sånn som jeg vil ha det for meg og min ektemann.

[nixie]

Ja. Jeg drømmer meg aaalt for mye vekk til mitt eget beste!

Får jo et romantisert og naivt syn på de jeg drømmer om, som ikke alltid stemmer med virkeligheten! Men det er deilig å drømme litt

[TanteBrun]

Jeg dagdrømmer myyye, nesten så mye at jeg blir irritert på meg selv. Mest irritert blir jeg de gangene jeg dagdrømmer om et annet resultat på noe som allerede har hendt.

Samtidig tror jeg at det at det å kunne tenke seg litt vekk viser at en er i stand til å se noe annet enn det man konkret ser, det viser kanskje også at man kan se ting fra flere sider, og jeg synes også det kan kalles visualisering som igjen f.eks. kan bevisstgjøre etc. i forkant av et eller annet eller visualisere et resultat.

Jeg tenker mye, jeg dagdrømmer mye og jeg skriver mye. For meg henger det sammen.

[Gjest Gunner]

Jeg dagdrømmer myyye, nesten så mye at jeg blir irritert på meg selv. Mest irritert blir jeg de gangene jeg dagdrømmer om et annet resultat på noe som allerede har hendt.

Samtidig tror jeg at det at det å kunne tenke seg litt vekk viser at en er i stand til å se noe annet enn det man konkret ser, det viser kanskje også at man kan se ting fra flere sider, og jeg synes også det kan kalles visualisering som igjen f.eks. kan bevisstgjøre etc. i forkant av et eller annet eller visualisere et resultat.

Jeg tenker mye, jeg dagdrømmer mye og jeg skriver mye. For meg henger det sammen.

Er ikke dagdrømming først og fremst et tegn på flukt fra virkeligheten og således heller et tegn på at virkeligheten oppleves som mer krevende enn hva man klarer å yte fremfor først og fremst en positiv ressurs som bør dyrkes?

[TanteBrun]

Er ikke dagdrømming først og fremst et tegn på flukt fra virkeligheten og således heller et tegn på at virkeligheten oppleves som mer krevende enn hva man klarer å yte fremfor først og fremst en positiv ressurs som bør dyrkes?

Jo, jeg er enig med deg, rent prinsipielt. Imidlertid opplever jeg personlig det litt annerledes - at jeg kan bruke det til noe.

[Michelin]

Jeg dagdrømte mye før, men ikke så mye nå lenger. Nesten så jeg savner det litt, deilig å kunne drømme seg litt bort.

[Gjest Gunner]

Jeg dagdrømte mye før, men ikke så mye nå lenger. Nesten så jeg savner det litt, deilig å kunne drømme seg litt bort.

Hehe ja gjør vel det litt selv her jeg sitter og trykker på kvinneguiden

[Gjest Gjest]

Tror det er positivt å ha denne evnen til å lage bilder og historier og framkalle følelser. Det er vel denne evnen man trener opp når man f.eks. leser bøker.

Jeg drømmer meg også bort endel, det er jo koselig så lenge det ikke tar overhånd. Akkurat nå dagdrømmer jeg om en jeg er betatt av...

[Gjest Gjest]

Jeg dagdrømmer ofte nesten for mye...Spesielt når jeg er singel og finner en kar jeg er interessert i. Syns det kan bli alt for mye fordi jg begynner å dagdrømmer om fremtiden osv og når virkeligheten setter meg på plass blir det hardere og tristere. Men er så koselig da:P

[Gjest Gjest]

Jeg og. Det er dagdrømmene som gjør livet verdt å leve. Tenk om det egentlig er dagdrømmen som er det virkelige livet?

[Gjest Gjest]

som overskriften sier så dagdrømmer jeg MYE, om jeg er forelsket i en mann over tid eller bare har en liten crush på en så kan jeg dagdrømme meg bort ofte om hvordan livet kunne vært om vi hadde blitt sammen.

alt fra hus, barn, vennemiljø og nettverk og hvordan jeg tror jeg ville hatt det sammen med denne mannen.

noen ganger så tror jeg at forelskelsen/crushet blir forsterket med all den dagdrømmingen og lager et urealistisk bilde av hvordan han er og det livet ville vært...

flere som meg her?

Ja, kjenner meg igjen! Har alltid tenkt langt frem og dagdrømt som du sier her. Har vært på første daten og ser allerede for meg familien, hvordan barna ville se ut, bilen vi kjører og bryllupet. :rødme:

[Magenta]

Jeg dagdrømmer ja.. Har jeg bare så vidt møtt en fyr, er jeg langt inne fremtiden (felles så klart:P) i hodet mitt. Jeg liker ikke at jeg gjør dette, for da kommer det ikke til å skje noe mer, for ingen har vel opplevd noe og etterpå kan si "dette er akkurat som jeg forestilte meg"? (jeg ønsker at noen kunne motsi meg på dette, så kan jeg bare forsette å drømme uten å ødelegge..)

[Gjest Gjest]

Jepp. Jeg dagdrømmer som bare det. Du er ikke alene.