Nesegrus respekt for leger og andre i helsevesenet

[Far til 2]

For noen år siden hadde vi en del debatter her inne som bl.a. omhandlet helsevesenet.

I noen av disse trådene fremmet jeg en mening der jeg mener lekfolk bør har rett til å bli hørt og få en uavhengig vurdering der dette synes viktig for foreldre og andre pårørende. Dette var en mening jeg fremmet i en sak som omhandlet en hendelse ved Haukeland Sykehus.

Noen var enig med meg og noen var uenig med meg. Det ble bl.a. nevnt at legene hadde den kompetansen vi ikke hadde og at vi må overlate noen avgjørelser til legene der dette synes "å være mest fornuftig" (jeg vet ikke hvem sin fornuftt det da var snakk om).

Men det kom også støtte både i forumet og på PM. Noen av historiene jeg mottok på PM var så skremmende at jeg selv (som regner meg selv som hardbarket på dette området) ble sjokkert over hva som faktisk har skjedd i enkelte tilfeller.

Nå begynner det å komme fram en del hendelser i media igjen.

"Rekordmange leger og sykepleiere mister lisensen" er et eksempel.

"Divine (4) ble sendt hjem med streptokokkinfeksjon" er et annet eksempel.

Tilsvarende eksempler finnes det en hel mengde av om en søker på nettet.

At jeg trekker fram dette er ikke for å beskrive leger generelt som mennesker uten kompetanse, for det vet vi er feil. Men det er faktisk mulig også for leger å gjøre feil, sansynligvis enda oftere enn for mange andre yrkesgrupper fordi det er så mange variabler en må ta hensyn til og dermed enklere å gjøre feil fordi det er så altfor lett å gjøre en feilvurdering.

Som vi vet vil en feilvurdering av en lege kunne medføre DRAMARISKE konsekvenser, og i noen tilfeller vikelige tragedier. Spørsmålet må da være om vi som pårørende bør ha mulighet til en vurdering av en 3.part som vi selv velger ut. Dagens sykehusleger er som kjent statens representant (selv om de ikke liker å bekjenne dette). Hvorfpr skal ikke de familiene som risikerer så mye ha rett til en 3.part/lege som ser problemet (og kansje løsningen) anderledes.

Bør vi fortsatt ha en sånn nesegrus beundring for legene at vi ikke skal kunne stille kritiske spørsmål og få evaluert angjørelser vi ikke er ening i på nytt av annen kompetanse ?

[Gjest Gjest_PK_*]

Jeg jobber i helsevesenet og er helt enig i at det skal være mulig å få en second opinion. Men det er to forhold som er viktige her, det ene er at man aldri kan vite hvordan en sykdom utvikler seg, og leger er som alle andre bare mennesker, og kan som deg gjøre feil i sin jobb, selv om det får store konsekvenser. Det andre er pårørende som insiterer på sykdom selv om sykdommen ikke er tilstede eller behandling som aldri kommer til å ha effekt, eller det blir ordinert et hjemmebehandling pasient/pårørende nekter å gjennoinføre. (Har sett det flere ganger). Skal alle disse ligge på sykehus for sikkerhetsskyld klarer ikke helsevesenet å gjøre det de skal, nemlig å utrede og behandler syke mennesker.

Selvfølgelig er det tragisk når mennesker blir feilbehandlet, men ingen i hele denne verden har en 100% feilfrimargin på jobb, og selv om det strebes etter vil man aldri klare å oppnå det, nettopp fordi mennesker gjør feil.

Du, Far til 2, er heller ikke en mann som er villig til å se en sak fra et annet synspunkt enn ditt eget. I likhet med mange gjør det at du aldri vil klare å oppfatte annet enn din sannhet i det som skjer.

Pårørende kan si hva de vil til avisen, og helsevesenet (i likhet med nav, barnevern, politi, osv) kan aldri si alt som de vet pga taushetsplikten. Foreldrene i saken fireåringen kunne tatt barnet med til fastlege eller legevakt og fått en vurdering til (barn går gratis til lege så det hadde ikke kostet en krone), men det gjorde de aldri. Helsepersonell som mister lisensen kan man slå opp som sak fordi det er statistikk. Lærere som får beskjed om å forlate jobben har man ikke statestikk på, og derfor blir det heller ikke oppslag om det.

Du liker å skylde på helsevesenet fordi det er en utsatt gruppe, i likhet med ditt hat for barnevernet. Men i likhet med svært mange andre aner du overhode ikke hvordan ting fungerer, og er heller ikke interessert i å finne ut av det, du vil bare klage og hetse mest mulig så lenge du kan. Det virker som om det er ditt motiv for å skrive denne saken.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at når en lege eller helsepersonell forøvrig gjør alvorlige feil , så burde det , i tillegg til at ofrene kan søke erstatning igjennom pasientskadenemda , også ha konsekvenser for det helsepersonellet som var direkte involvert i feilen .

Å bagatellisere feil som koster menneskeliv med at "leger gjør også feil " syntes jeg er direkte urimelig , da man i de fleste andre yrker ville fått en konsekvens dersom det hadde blitt gjort så alvorlige feil at det kostet menneskelig .

Hva tror dere hadde skjedd dersom en boligblokk hadde falt sammen fordi byggherren hadde gjort en feil i konstruksjonen ? Hadde man da sagt at : joda , men det er da menneskelig å feile?

[Gjest Gjest]

OM du også leser videre, så er det fem andre uavhengige leger som mener at legen på haukeland handlet helt rett.

Om man skal høre på alle bekymrede foreldre, så ville helsevesenet vårt faktisk gått i grus. Vi har ikke kapasietet til å ha 10 ekstra unger på hver barneavdeling fordi foreldrene er bekymret, for i de aller fleste tilfellene er foreldre unødig bekymret...

Vil man ha en second openion så er det bare å dra til en annen lege...

[Gjest Gjest]

OM du også leser videre, så er det fem andre uavhengige leger som mener at legen på haukeland handlet helt rett.

Om man skal høre på alle bekymrede foreldre, så ville helsevesenet vårt faktisk gått i grus. Vi har ikke kapasietet til å ha 10 ekstra unger på hver barneavdeling fordi foreldrene er bekymret, for i de aller fleste tilfellene er foreldre unødig bekymret...

Vil man ha en second openion så er det bare å dra til en annen lege...

Prøv den på bygda en lørdag...

Legevakten hvor jeg vokste opp er åpen frem til jeg tror det er 17 på lørdag. Og du må bestille time der. Utenom den er det 5 mil til neste legevakt.

At legesenteret i tillegg består av 2 leger som er nære kamerater gjør situasjonen egentlig ikke det spor bedre på hverdagene. Er du heldig har de en turnus lege inne med ben i nesa, men det er det et par år mellom.

Si det sånn, dyrlegen er fin å ha i et knipetak (for det meste sårstell, men når det gjelder det er raskere å få hjelp hos han enn andre steder).

[Bobeline]

Jeg mener at når en lege eller helsepersonell forøvrig gjør alvorlige feil , så burde det , i tillegg til at ofrene kan søke erstatning igjennom pasientskadenemda , også ha konsekvenser for det helsepersonellet som var direkte involvert i feilen .

Å bagatellisere feil som koster menneskeliv med at "leger gjør også feil " syntes jeg er direkte urimelig , da man i de fleste andre yrker ville fått en konsekvens dersom det hadde blitt gjort så alvorlige feil at det kostet menneskelig .

Hva tror dere hadde skjedd dersom en boligblokk hadde falt sammen fordi byggherren hadde gjort en feil i konstruksjonen ? Hadde man da sagt at : joda , men det er da menneskelig å feile?

Når det skjer feil i helsevesenet er vi svært flinke til å henge ut enkeltpersoners feil og kreve deres hode på et fat. Det ser en på de siste ambulansesakene som har blitt presentert i media, der pårørende og/eller pasient krever at helsepersonellet som gjorde feilen skal avskjediges fra arbeidet eller lignende.

I stedenfor å bedrive en slik heksejakt bør vi først se på hvilke forhold som ligger til grunn for feilen. Er det systemsvikt som gir rutinesvikt, eller det en enkeltpersons valg av handling som gir rutinesvikt? Dersom vi tar et eksempel fra en barneavdeling, kan vi si at avdelingen har to barneleger fordelt på 60 senger. Dette gir da 30 barn per lege, som de skal undersøke, informere foreldre og barn slik at informasjon er forståelig og en har informert samtykke, igangsette behandling i samarbeid med sykepleiere og annet helsepersonell, bestille undersøkelser som barnet trenger, gi annet helsepersonell relevante opplysninger om barnet og situasjonen slika t undersøkelsene kan gjennomføres best mulig, skrive pasientjournaler om bestemmelser, informasjon som er gitt, rekvirering av undersøkelser og resultatene av disse, og deretter være tilgjengelig for pårørende og helsepersonell for å besvare spørsmål. Noen av disse oppgavene (som informasjon og journalføring) kan delvis utføres av sykepleiere, men det er fremdeles et enormt arbeidspress på de to barnelegene. Som følge av dette tidspresset skjer det en uheldig hendelse, nemlig at en lege ikke har nok tid til å observere en akutt forverring i tilstanden til et barn. Dette gir to mulig prosesser; en kan se på den enkelte barnelegens feil i forhold til å ikke se tegnene på forverringen, eller en kan se på systemet (sykehusledelsen) som mener at det er forsvarlig å ha et slikt arbeidspress på de to barnelegene slik at de ikke klarer å utføre arbeidet sitt.

Det som ofte skjer er at vi tar den kandidaten vi får tak i. Ofte er det enkeltpersoner som gjør feilen som blir hengt ut, mens ledelsen kan gjemme seg bak denne uten å foreta valg om å ansatte en tredje barnelege. Slik unngår en at en ser på problemet som ligger til grunn, nemlig den systemiske årsaken til at feilen oppstå. For selv om en som helsepersonell er ansvarlig for sine handlinger, så må systemet som en arbeider i også legge forholdene til rette slik at feil ikke oppstår.

[Gjest hogwash]

Bør vi fortsatt ha en sånn nesegrus beundring for legene at vi ikke skal kunne stille kritiske spørsmål og få evaluert angjørelser vi ikke er ening i på nytt av annen kompetanse ?

Jeg oppfatter det ikke som folk har så stor beundring for leger som du vil frem til. Å få en "second opinion", er ikke det bare å skifte fastlege?

[Bobeline]

(...) I noen av disse trådene fremmet jeg en mening der jeg mener lekfolk bør har rett til å bli hørt og få en uavhengig vurdering der dette synes viktig for foreldre og andre pårørende. Dette var en mening jeg fremmet i en sak som omhandlet en hendelse ved Haukeland Sykehus.

Noen var enig med meg og noen var uenig med meg. Det ble bl.a. nevnt at legene hadde den kompetansen vi ikke hadde og at vi må overlate noen avgjørelser til legene der dette synes "å være mest fornuftig" (jeg vet ikke hvem sin fornuftt det da var snakk om).

(...) At jeg trekker fram dette er ikke for å beskrive leger generelt som mennesker uten kompetanse, for det vet vi er feil. Men det er faktisk mulig også for leger å gjøre feil, sansynligvis enda oftere enn for mange andre yrkesgrupper fordi det er så mange variabler en må ta hensyn til og dermed enklere å gjøre feil fordi det er så altfor lett å gjøre en feilvurdering.

Som vi vet vil en feilvurdering av en lege kunne medføre DRAMATISKE konsekvenser, og i noen tilfeller vikelige tragedier. Spørsmålet må da være om vi som pårørende bør ha mulighet til en vurdering av en 3.part som vi selv velger ut. Dagens sykehusleger er som kjent statens representant (selv om de ikke liker å bekjenne dette). Hvorfpr skal ikke de familiene som risikerer så mye ha rett til en 3.part/lege som ser problemet (og kansje løsningen) anderledes.

Bør vi fortsatt ha en sånn nesegrus beundring for legene at vi ikke skal kunne stille kritiske spørsmål og få evaluert angjørelser vi ikke er ening i på nytt av annen kompetanse ?

Pårørende har rett til å bli hørt, det går klart frem av lovverket vi har som omhandler disse temaene (pasientrettighetsloven, helsepersonelloven og legeloven). Det er kun ved nødrett at pårørendes meninger kan tilsidesettes, et eksempel er blodoverføring til barn der barnet og foreldrene er medlemmer av Jehovas vitner, og nekter slik helsehjelp og slik hjelp må ytes for å berge barnets liv. Det skal med andre ord stå om livet før pårørendes meninger kan settes til side, og helsepersonellet overtar daglig omsorg med en tredjepart (barnevern eller advokat) som midlertidig verge for barnet. Pårørende skal ellers høres så langt dette er mulig.

Det stemmer at helsepersonell gjerne har en høyere kompetanse innen sitt fagfelt enn mange foreldre, og dette krever at helsepersonellet deler sin kunnskap. De skal forklare og informere på en slik måte at foreldre og barn føler seg ivaretatt, forstår informasjonen og målet med behandlingen eller undersøkelsen og kan foreta informerte valg. Det er ikke slik at helsepersonell lenger kan forta valgene på vegne av barn og foreldre, dette skal barn og foreldre gjøre. Det krever at foreldre og barn har fått god informasjon slik at de kan foreta informerte (gode) valg for seg og barnet. For selv om helsepersonell har gode kunnskaper innen sitt fagfelt, så har de ikke samme kunnskapsnivå om barnet som foreldrene. Derfor må helsepersonell og foreldre samarbeide til barnets beste, og helsepersonell må som den profesjonelle part ivareta både foreldre og barn. Med dette mener jeg at dersom det skulle oppstå situasjoner der helsepersonell finner det vanskelig å samarbeide med foreldrene, er det helsepersonellets ansvar å løse denne situasjonen og opprette en realsjon for samarbeid.

Når det gjelder å få tredjeparts mening om situasjonen, er dette også fullt mulig og en rett en kan kreve. En kreve en konsultasjon med en annen lege med samme fagfelt på sykhuset, reise til en annen lege ved annet legekontor/legevakt, eller et annet sykehus. Men, dete gjelder planlagt behandling, og ikke akutt tilfeller hvor en tas med til nærmeste sykehus og deretter transporteres videre til et annet sykehus dersom det nærmeste sykehuset ikke har ekspertise på fagområdet. Dermed har en mulighet til en tredjeparts mening (med mindre det er snakk om nødrett og tidsspørsmålet gjør det umulig å innhente tredjeparts mening). Men, dette er muligheter som mange ikke benytter seg av.

[Bobeline]

Jeg oppfatter det ikke som folk har så stor beundring for leger som du vil frem til. Å få en "second opinion", er ikke det bare å skifte fastlege?

En trenger ikke skifte fastlege engang. Det er bare å reise til legevakten i kommunen der en bor, eller i kommunen en oppholder seg i, og de er pliktet til å hjelpe. De må ikke hjelpe med en gang, slik at det kan være en må vente på tur siden en her blir prioritert etter lidelse/skade.

Dersom en benytter en annen lege må en være forbredt på at egenandelen kan være høyere (ikke for barn, men for voksne) og at ventetiden kan være noe lenger siden en fastlege skal prioritere egne pasienter, og da må pasienter som ikke er på fastlegelisten vente noe mer. Dersom en velger en privat lege som ikke har avtale med Folketrygden blir egenandelsspørsmålet annerledes. I dette tilfellet kan det være at foreldrene må betale fullpris for tjenesten.

[Gjest Gjest]

En trenger ikke skifte fastlege engang. Det er bare å reise til legevakten i kommunen der en bor, eller i kommunen en oppholder seg i, og de er pliktet til å hjelpe. De må ikke hjelpe med en gang, slik at det kan være en må vente på tur siden en her blir prioritert etter lidelse/skade.

[/quote

Dette stemmer kun for noen steder. Avhengig av hvor du bor, kan du ha en kølappslegevakt hvor alle kommer til bare de venter lenge nok og de sykeste blir loset forbi køen, eller en legevakt hvor de to fastlegene i området også er ansvarlige for å dekke vaktene resten av døgnet hele veien, og er klar til å rykke ut etter telefon, men da bare når det er noe akutt/nødvendig. Det sier seg selv at i sistnevnte tilfellet tar de ikke imot hva som helst på kveld og natt. En sykepleier eller lege vil da gjøre en vurdering, oftest over telefon, på om tilfellet kan være alvorlig nok til at det bør vurderes av lege og hvor raskt det må skje.

[Gjest Gjest]

Fikk plastikkirurgi over øynene, betalte mye og ble skikkelig misfornøyd med jobben. Dårlig håndtverk av en øyespesialist, kvinne.

Fikk en second opinion fra en mann, som var enig i at jobben var dårlig utført.

Nå må jeg selv - i Norge i 2010 - betale for at andre skal rette opp i kvinnens dårlige håndtverk. For pasienter i Norge har ingen reell mulighet til å stille noen til ansvar...

[Gjest Gjest_ViljaH_*]

Fikk plastikkirurgi over øynene, betalte mye og ble skikkelig misfornøyd med jobben. Dårlig håndtverk av en øyespesialist, kvinne.

Fikk en second opinion fra en mann, som var enig i at jobben var dårlig utført.

Nå må jeg selv - i Norge i 2010 - betale for at andre skal rette opp i kvinnens dårlige håndtverk. For pasienter i Norge har ingen reell mulighet til å stille noen til ansvar...

Her er det snakk om elektiv privat behandling, så ja, da synes jeg du skal selv sitte med ansvaret og ikke det offentlige. Det var da ikke det offentlige som valgte å pynte på øynene dine? Isåfall ville du fått godkjent offentlig operasjon. Når man velger privat plastikk kirurgi ligger det i dette at MAN SELV har ansvar for å velge en dyktig kirurg. At du slurvet her, blir da ditt ansvar, som du ikke så lett kan sende videre. Som du kanskje skjønner, så er jeg lei av ansvarsfraskrivelsen jeg ser hos veldig mange. Du velger å pynte på fasaden privat, og blir sur når ikke det offentlige rydder opp i rotet... nei takk.

Far til 2: Jeg har IKKE nesegrus respekt for helsepersonell. Leger er mennesker med varierende fagkompetanse, og heller ikke de har fantastiske dager på jobb hver dag. Har litt konflikter med mine gamle foreldre her iblandt, som ser på leger som noe tilnærmet Gud, hvis uttalelser er hellige og udiskuterbare... f.eks. da min mor skulle opereres for kreft, ville jeg at hun skulle sjekke kirurgen for å sikre seg at hun fikk en erfaren og dyktig kirurg. Hun så på meg som om jeg var gal, som kunne finne på å insinuere at ikke alle leger var fantastiske i sitt arbeid...

[Gjest Gjest]

f.eks. da min mor skulle opereres for kreft, ville jeg at hun skulle sjekke kirurgen for å sikre seg at hun fikk en erfaren og dyktig kirurg. Hun så på meg som om jeg var gal, som kunne finne på å insinuere at ikke alle leger var fantastiske i sitt arbeid...

Skulle hun gå inn på Ranger din kreftkirurg.com da, eller?

På en kirurgisk avdeling er det overleger med forskjellige kvaliteter, og assistentleger som er kommet kortere eller lengre i sin spesialistutdanning. De viderekomne assistentlegene er operatører, med overlege i bakhånd eller som assistenter til å instruere eller ta over om det ikke går tilfredsstillende.

[Gjest Gjest]

Fikk plastikkirurgi over øynene, betalte mye og ble skikkelig misfornøyd med jobben. Dårlig håndtverk av en øyespesialist, kvinne.

Fikk en second opinion fra en mann, som var enig i at jobben var dårlig utført.

Nå må jeg selv - i Norge i 2010 - betale for at andre skal rette opp i kvinnens dårlige håndtverk. For pasienter i Norge har ingen reell mulighet til å stille noen til ansvar...

Hvis du vil ha plastikkirurgi, må du kjøpe tjenester hos en plastikkirurg, ikke en øyelege.

Og i Norge, i 2010, finnes det faktisk reelle klagemuligheter på kosmetisk kirurgi, det finnes også adgang til å få fremmet sin sak for Norsk Pasientskadeerstatning.

Men mange kunder skjønner ikke at de kjøper en tjeneste, og ikke kan garanteres et perfekt resultat, og heller ikke at det skal være store mangler, og ikke småpirk, i veien med legens arbeid for at det skal gi grunnlag for erstatning.

[Gjest Gjest]

Nå begynner det å komme fram en del hendelser i media igjen.

"Rekordmange leger og sykepleiere mister lisensen" er et eksempel.

"Divine (4) ble sendt hjem med streptokokkinfeksjon" er et annet eksempel.

Ærlig talt, det var da tamme eksempler.

At noen leger og sykepleiere har rus/medikamentmisbruksproblematikk, er en selvfølge. Slik er det på alle arbeidsplasser, og det er sannsynligvis mindre farlig at en lege har tatt en pille enn når bussjåførene og andre som må reagere på sekundet har noe innabords. Klart vi ikke skal akseptere helsearbeid under påvirkning, og det er bra at folk som ikke håndterer tilgang til stoffer blir luket ut, men de enkeltpersonene sier ingenting om hverken kompetansen eller moralen til helsearbeidere flest.

Alle barn som har spydd kraftig i noen dager og blitt slappe, skal ikke observeres i sykehus i tilfelle de faller i koma og får hjerneskader. Vet du hvor ofte barn får omgangssyker? Legg til alle som er forkjølet/har vond hals, en sjelden gang utvikler en av dem hjernehinnebetennelse i full blomst om noen dager. Innlegges til observasjon. Barnet har vondt i magen? Skjer mange ganger hvert år, opptil flere ganger i måneden med storparten av barna. Innlegges til observasjon i noen dager, for noen ganger blir det tarmslyng og det som verre er. Vondt i benet? Kan være beinkreft eller begynnelsen til en leddinfeksjon, innlegges til observasjon. Hoster barnet, litt feber? Negative infeksjonsprøver og ingenting å høre på lungene? Umulig å garantere 100% at det ikke likevel blir en bakteriell lungebetennelse på toppen av det, og da kan det jo i verste fall bli en sepsis. Best å legge inn for å være på den sikre siden.

Ad nauseum...

Barnet hadde ikke et dramatisk sykdomsbilde da hun ble vurdert på Haukeland. Og på Haukeland har hun nok vært vurdert på barnelegevakten, som holdes av barnelege i barnepoliklinikken i Barneklinikkens bygg. Hun hadde ikke tegn til alvorlig sykdom ved undersøkelse, og blodprøver og urinprøve har ikke gitt grunn til bekymring om alvorlig sykdom. Hun ble til og med bedre neste dag. Dagen etter ble hun akutt syk. Det kunne ingen forutse. Det er ikke engang sikkert at hennes første sykedager var samme sykdom. Kanskje hadde hun et magevirus og fikk en akutt, alvorlig streptokokkinfeksjon mens immunforsvaret lå nede.

Foreldre kjenner sine barn best. De fanger vanligvis opp at barnet er sykt, men det er veldig stor forskjell på foreldre når det gjelder å bedømme om barnet kan være alvorlig sykt eller om det er "normalsykt". Noen blir ikke bekymret før hjernehinnebetennelsesbarnet omtrent er bevisstløst, mens andre faktisk er bekymret for et barn som har hatt feber i noen dager, men spiser, tisser, leker litt og er litt slappere enn når det er i full vigør. Noen foreldre kommer og spør om barnet må legges inn fordi det er dehydrert, mens smårollingen hopper i fanget deres.

Som lege har jeg lagt inn flere barn unødig fordi foreldrene var bekymret, men jeg kan ikke gjøre det hver gang jeg møter et bekymret foreldrepar med et tilsynelatende omgangssykt barn hvor jeg ikke finner et eneste tegn til alvorlig sykdom. Og jeg er ikke statens representant, jeg er ikke arrogant og yrkesstolt heller, men jeg kan ikke se hvordan vi skulle fått til at alle som ikke måtte være fornøyde med min vurdering av at det er trygt å se an Lillegull i hjemmet med god pleie og hyppig tilsyn og ta kontakt igjen om Lillegull skulle få nye symptomer eller virke mer alvorlig syk, så skal vi straks vurdere saken igjen, skal kunne utpeke en lege nummer to rundt midnatt en tirsdag som skal gjøre en second opinion der og da.

Ønsker du, Far til 2, en dobbel legevakt hvor vi må ha dobbelt så mange årsverk per vaktregion fordi pasienten først skal vurderes av doktor A, og så skal doktor B sitte på vent for å ta over de pasientene som selv mener de er sykere enn doktor A vurderte? Det er en utopi du skisserer. Det kan sikkert fungere i Osloområdet, hvor man vel kan ordne seg selv ved å stappe barnet/pasienten tilbake i bilsetet og kjøre til neste legevakt og melde seg, men der jeg kommer fra er det 5 kommuner som har slått seg sammen for å klare å bemanne en eneste legevakt. Og der jeg bor, er det aldri barnelege som har vakt, men kanskje en turnuslege som nødvendigvis er uerfaren, som bemanner legevakten den kvelden ditt barn blir sykt.

Som lege har jeg ingen nesegrus beundring av hverken min egen eller kollegers ufeilbarlighet. Alle leger lærer med en gang de begynner i praksis at det ofte er slik at noe som ser ut som en ting første gang de treffer pasienten, neste dag kan ha se helt annerledes ut fordi flere symptomer kommer til eller blir sterkere når sykdom utvikler seg. Eller at en må bytte behandlingsstrategi. Eller at en vektla et symptom for lite eller for mye i vurderingen, og valgte feil bane og kom forsinket i gang med riktig diagnose og behandling. De fleste går også og tenker på pasienter som kunne hatt kortere sykdomsforløp, mindre plager, færre mén eller i verste fall som mistet livet, hvor det kanskje kunne gått bedre om alt hadde vært perfekt fra starten, selv om sykdomsbildet i starten ikke ga nok clues til å finne ut hva som var galt.

Det er en stor del av fastlegers hverdag, både i kontortid og i vakttid, å vurdere syke barn. At barn blir syke, er hverdagen. De fleste av dem blir friske uten behandling, av allslags virus de plukker opp i barnehagen, noen skal ha antibiotika, noen kan ha antibiotika. Å se hvem som kan ha de første tegn på alvorlig sykdom midt oppi de mange daglige hverdagssyke barna, kan være vanskelig, og ofte er det ikke noe å spesielt å se tidlig i et alvorlig sykdomsforløp. Mye av omsorgen og tryggheten for syke barn, er instrukser til foreldrene om hva de skal se etter og hvor ofte de må gjøre tilsyn med barnet, for å kunne fange opp eventuelle alarmsignaler. Å legge inn alt som en ikke kan garantere kan bli til noe alvorlig, blir aldri praktisk gjennomførbart. Og det er ikke, som noen later til å ha vondt for å tro, fordi legens stolthet står i veien.

[Gjest Gjest]

Skulle hun gå inn på Ranger din kreftkirurg.com da, eller?

På en kirurgisk avdeling er det overleger med forskjellige kvaliteter, og assistentleger som er kommet kortere eller lengre i sin spesialistutdanning. De viderekomne assistentlegene er operatører, med overlege i bakhånd eller som assistenter til å instruere eller ta over om det ikke går tilfredsstillende.

Det finnes andre måter å undersøke litt rundt en kirurg enn en utopisk webside. Jeg vet hvordan kirurgiske avdelinger er bygget opp. I hennes tilfelle var det aktuelt med operasjon på et lokalsykehus og ikke et regionssykehus. På lokalsykehus har de færre caser pr år og pr kirurg, så man kan forvente at kirurgene er dårligere trent og oppdatert. Overlegen på regionssykehuset fortalte at kirurgen på lokalsykehuset hadde før jobbet hos dem og var lært opp i de seneste teknikkene, så det var det samme å operere på lokalsykehuset. Det syntes jeg var betryggende å høre. Kirurgene er obs på at man må praktisere de forskjellige operasjoner for å være god og holde seg oppdatert. Det er en kjent utfordring i Norge med dagens sykehuslandskap at kirurger på små lokalsykehus gjerne er "dårligere" enn de som er på store regionssykehus. Hvis du er lege ville jeg trodd du visste dette.

[Gjest Gjest]

Det finnes andre måter å undersøke litt rundt en kirurg enn en utopisk webside. Jeg vet hvordan kirurgiske avdelinger er bygget opp. I hennes tilfelle var det aktuelt med operasjon på et lokalsykehus og ikke et regionssykehus. På lokalsykehus har de færre caser pr år og pr kirurg, så man kan forvente at kirurgene er dårligere trent og oppdatert. Overlegen på regionssykehuset fortalte at kirurgen på lokalsykehuset hadde før jobbet hos dem og var lært opp i de seneste teknikkene, så det var det samme å operere på lokalsykehuset. Det syntes jeg var betryggende å høre. Kirurgene er obs på at man må praktisere de forskjellige operasjoner for å være god og holde seg oppdatert. Det er en kjent utfordring i Norge med dagens sykehuslandskap at kirurger på små lokalsykehus gjerne er "dårligere" enn de som er på store regionssykehus. Hvis du er lege ville jeg trodd du visste dette.

Hvis jeg er lege?

De fleste som har TV eller leser aviser innimellom vet at overlevelsen etter kreft varierer med hvilket sykehus man ble operert ved. Men meg bekjent finnes det ikke statistikk på dette på enkeltkirurgnivå i Norge, som noen har tilgang til. Kommentaren min var nok flåsete skrevet, men jeg hadde ikke selv visst hvordan jeg skulle få harde facts til å vurdere en kirurg opp mot en annen om jeg skulle opereres.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at når en lege eller helsepersonell forøvrig gjør alvorlige feil , så burde det , i tillegg til at ofrene kan søke erstatning igjennom pasientskadenemda , også ha konsekvenser for det helsepersonellet som var direkte involvert i feilen .

Å bagatellisere feil som koster menneskeliv med at "leger gjør også feil " syntes jeg er direkte urimelig , da man i de fleste andre yrker ville fått en konsekvens dersom det hadde blitt gjort så alvorlige feil at det kostet menneskelig .

Hva tror dere hadde skjedd dersom en boligblokk hadde falt sammen fordi byggherren hadde gjort en feil i konstruksjonen ? Hadde man da sagt at : joda , men det er da menneskelig å feile?

Jeg er helt enig i dette. Det er alt for dårlig kontroll med arbeidet som gjøres på sykehusene. Mange pasienter dør uten at feilene som forårsaket dødsfallet, ikke blir oppdaget.

Det er på tide at det opprettes et organ som etterforsker alle dødsfall på sykehus og stiller legene til ansvar for dødsfallet (uaktsomt drap) dersom noe burde vært gjort annerledes.

Jeg er overbevist om at dersom dette hadde vært gjennomført, hadde norske leger skjerpet seg betraktelig og gjort arbeidet bedre.