Kredittkortgjeld

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er nysgjerrig på hvordan de med kredittkort-gjeld tenker mens de skaffer seg gjeld? Nå tenker jeg ikke på de som behøver 4000 til ny vaskemaskin en måned, men de som rett og slett bruker det ute på byen, til sko, klær, kafe, nye møbler, nye dyre kjøkkenredskaper, mobil, eller til og med bil på kreditt med høy rente?

Jeg har aldri unnlatt å betale regninger, og jeg tenker med gru på hvordan fremtiden blir hvis jeg "leker" meg med kredittkortet, da blir det knipne tider.

Men i psykologisk sammenheng, hva foregår i hjernen til de med shoppe-mania? Er det kortslutning? Er det begrenset konsekvens-tenking? Vet at enkelte lidelser gjør at noen shopper masse på impuls. Eller er det bare dumskap hos enkelte?

[Gjest Mann på 45]

Hei, jeg er nysgjerrig på hvordan de med kredittkort-gjeld tenker mens de skaffer seg gjeld? Nå tenker jeg ikke på de som behøver 4000 til ny vaskemaskin en måned, men de som rett og slett bruker det ute på byen, til sko, klær, kafe, nye møbler, nye dyre kjøkkenredskaper, mobil, eller til og med bil på kreditt med høy rente?

Jeg har aldri unnlatt å betale regninger, og jeg tenker med gru på hvordan fremtiden blir hvis jeg "leker" meg med kredittkortet, da blir det knipne tider.

Men i psykologisk sammenheng, hva foregår i hjernen til de med shoppe-mania? Er det kortslutning? Er det begrenset konsekvens-tenking? Vet at enkelte lidelser gjør at noen shopper masse på impuls. Eller er det bare dumskap hos enkelte?

Nå har jeg faktisk ikke ei krone i kredittkortgjeld, så jeg forsvarer ikke meg selv.

Er det ikke godt TS å besitte sannheten? Alle som velger annerledes enn deg er nok dumme.... ?

[Gjest Gjest]

Så om jeg stiller et spørsmål om hvordan de med stor kredittkortgjeld tenker så mener jeg at jeg den sitter på den Store Sannheten? Hva er logikken i det? Da hadde jeg ikke spurt her inne. Jeg vil forstå, ikke noe annet. Og hva er galt med å ikke ønske seg inn i noe gjeldshelvete? *klaske panne*

[Gjest Gjest]

For min del var problemet at jeg var så dum at jeg hentet ut de livsnødvendige medisinene jeg fikk skrevet ut. Og vet du hva, det gjør jeg fortsatt, selv om gjelda vokser faretruende fort.

Jeg skjønner at "moroa" snart tar slutt, men det problemet blir jeg nesten nødt til å ta når det skjer. Tipper det blir ingen medisiner og ingen steder å bo, men det må jeg bare prøve å ikke tenke på...

[Gjest Gjest]

Så om jeg stiller et spørsmål om hvordan de med stor kredittkortgjeld tenker så mener jeg at jeg den sitter på den Store Sannheten? Hva er logikken i det? Da hadde jeg ikke spurt her inne. Jeg vil forstå, ikke noe annet. Og hva er galt med å ikke ønske seg inn i noe gjeldshelvete? *klaske panne*

Du spør ikke. Du formidler din holdning til de som tar opp kreditt og tenker kanskje; hvorfor er ikke alle så lure som meg.

[Gjest Gjest]

Glem at jeg i det hele tatt gadd å spørre, da får jeg heller fortsette med mitt snevre syn til de med kredittkortgjeld fremfor at noen gidder å opplyse meg.

[kontorstol]

Jeg har kjøpt sko med mastercardet flere ganger jeg. Hva så hva jeg bruker det til så lenge jeg betaler ned regninga når den kommer?

Betaler hele regninga med en gang den kommer,jeg har MEGET ryddig økonomi og ser derfor ingenting farlig med å bruke mastercardet til "tull" innimellom.

[aline]

Det er helt greit å spørre, men alt har med måten man stiller spørsmålet på.

Måten du valgte å stille spørsmålet på, gjorde at jeg ble sittende igjen med en tanke om "og du tror noen føler seg fristet til å faktisk SVARE deg her?"

For ditt snevre syn på dette (dine ord), skinner igjennom i måten du spør på.

Om jeg hadde hatt kredittkortgjeld ville jeg antagelig ikke hatt lyst til å gå i detalj å fortelle deg hvorfor. Både fordi det ikke er noe som frister å snakke om på kg, og fordi det føles som du allerede har bestemt deg for at de som har dette, er dumme.

Men la oss si det sånn, det er mange som har gjeld som ikke kommer av at de har shoppingdilla og ikke tenker konsekvenser, det er noen som passer på luksusfellen og som bare MÅÅ ha den nye puta, men det er ganske mange andre grunner også, og for mange er det personlige grunner som tvinger til siste utvei (kredittkortgjeld).

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg tenker litt som deg, TS. Muligens fordi jeg er oppdratt til å spare penger til jeg har råd til å kjøpe det jeg trenger, og i tillegg ha en buffer til reparasjon av vaskemaskinen e.l. Dette betyr ikke at hjemmet mitt er innredet med loppemarkedkjøp (bortsett fra enkelte stilige funn) og at kjøkkenutstyret er fra Nille av den grunn.

Når jeg til min store skrekk ser at folk tar opp forbrukslån for å reise på bryllupsreise til 70000 forstår jeg at ikke alle tenker likt som meg. Vi får bare være takknemlige for mangfoldet. Godt at ikke alle er like, og kort- og inkassoselskapene skal jo leve de også

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt et kredittkort, så kan bare svare for samboeren min.

Han driver et lite firma, hovedsaklig med kontrakter fra kommunen, og i fjor sommer fikk kommunen det plutselig for seg at de ikke hadde råd til å betale regningene sine på en stund. Så da gikk det 5 måneder med omtrent 0 inntekter for et firma med 6 ansatte. Banken aksepterte å låne ut penger til lønn til de ansatte, men IKKE til sjefen.

Så jeg betalte husleie, strøm, mat (og vi bruker ikke mye på mat) og brukte feriepengene mine på 2 avbetalinger av billån, men da var det tomt hos meg også... Så da ble det frem med kredittkortet heller enn å miste bilen han MÅ ha i jobbsammenheng, frem til han endelig fikk betaling.

Nå endte det heldigvis godt, men hadde kommunen halt ut betalinga i et par måneder til hadde vi antageligvis hatt store økonimiske problemer fremdeles...

[Gjest Gjest]

TS her.

Jeg sitter her og lurer på hva jeg har skrevet galt i innlegget mitt, jeg mente ikke de som bruker kredittkort under kontroll. Det gjør jeg selv, jeg har to kredittkort som jeg bruker jevnlig, men betaler ned med en gang. Men før jeg drar kredittkortet så tenker jeg alltid "vil jeg få råd til å betale dette ned?". Jeg har presisert i førsteinnlegget at det gjelder de som bruker penger på unødvendige luksus-produkter. Hvorfor skal alle tolke innlegget mitt i verste mening? Jeg er kun ute etter å forstå.

[Hanselot]

Er man ikke litt dumme da om man pådrar seg en stor kredittkortgjeld hvor man har problemer med å gjøre opp for seg på sko, klær og andre forbruksvarer, nye møbler, ny tv, ny pc eller andre ting som ts nevner?

Jeg syns ts spør på en normal måte jeg, at noen føler seg støtt får stå for deres kappe. Det er jo deres problem at dere ikke leser spørsmålet og evner å se nyansert på det som ts gjør.

Jeg er også nysgjerrig på psykologien bak det å shoppe over evne. Jeg har også kredittkort som jeg bruker, men ikke mer enn at jeg klarer fint å betale det når neste lønning kommer. I de perioder av livet jeg har vært fattig så var jeg fattig dvs jeg kjøpte ikke nye klær, pc e.l.

Og nei jeg har ikke sagt at alle med kredittkortgjeld har skyld i det selv.

[Østlandet]

Du har ikke skrevet noe galt.

Bare spør i vei Ts.

På et forum med ”lette” og ”tunge” spørsmål, så er dine helt relevante.

Ikke bry deg om alle forståsegpåerne, som skal belære deg.

Til ditt spørsmål, så skal jeg ikke mene så mye. Da jeg også tilhører gruppen som bruker kreditkort hyppig og tjener noen kroner på det.

Men tror du er inne på noe når du nevner ordet ”begrenset konsekvens-tenking”, blant en del.

Og det er vel den gruppen du har lyst til å høre tanker først og fremst fra.

I denne diskusjonen er vel det et mye bedre ord enn ”dumme”, som enkelte legger i munnen din.

Bare fortsett du. Overse de "belærende"

[Gjest Gjest]

Glem at jeg i det hele tatt gadd å spørre, da får jeg heller fortsette med mitt snevre syn til de med kredittkortgjeld fremfor at noen gidder å opplyse meg.

Helt greit at du lurer, men måten du "spør" på er ikke akkurat åpen:

Er det kortslutning? Er det begrenset konsekvens-tenking? Vet at enkelte lidelser gjør at noen shopper masse på impuls. Eller er det bare dumskap hos enkelte?

[Gjest Individualisten]

Når jeg til min store skrekk ser at folk tar opp forbrukslån for å reise på bryllupsreise til 70000 forstår jeg at ikke alle tenker likt som meg. Vi får bare være takknemlige for mangfoldet. Godt at ikke alle er like, og kort- og inkassoselskapene skal jo leve de også

Jeg ser at TS fikk mye tyn for sitt spørsmål her, men jeg prøver meg med et spørsmål jeg også. Hvordan i alle dager klarer folk å kose seg på en ferie som er betalt med kreditt??? For egen del hadde denne ferien vært totalt bortkastede penger, jeg hadde bare gått og lurt på hvordan jeg skulle tjene nok til å betale ned på kreditten i fremtiden.

Men kanskje de som lever et luksusliv på kreditt ikke har denne evnen til å bekymre seg for morgendagen??

[Gjest Gjest_Smoothie_*]

jeg er en av disse som har tatt tåpelige valg på den måten, og som enda ikke er helt kurert..

er ikke den største gjelda, men det er penger jeg kunne spart meg for.. ifjor skyldte jeg runt 20 000, og fikk betalt det bort, men i år skylder jeg faen samme summen! lovte meg selv at jeg aldri i mitt liv skulle skylde penger sånn igjen, men joda, her sitter jeg..

tankegangen har begge gangene vært, kjappe penger - og ''joda, jeg skal betale dette ned'' men jeg ser jo at det er en sinnsykt dust tankegang!

vel, alle kort er klippet, og regninger betales når de kommer, så får jeg gjelda bort til slutt..

vet ikke med alle andre, men jeg var en idiot=)

[Gjest Gjest]

For min del var problemet at jeg var så dum at jeg hentet ut de livsnødvendige medisinene jeg fikk skrevet ut. Og vet du hva, det gjør jeg fortsatt, selv om gjelda vokser faretruende fort.

Jeg skjønner at "moroa" snart tar slutt, men det problemet blir jeg nesten nødt til å ta når det skjer. Tipper det blir ingen medisiner og ingen steder å bo, men det må jeg bare prøve å ikke tenke på...

Du betaler jo bare betale opp til frikortgrensen og enkelte medisiner er mulig å få på blå resept. Er du i en spesiell situasjon?

[Gjest M_icka]

Glem at jeg i det hele tatt gadd å spørre, da får jeg heller fortsette med mitt snevre syn til de med kredittkortgjeld fremfor at noen gidder å opplyse meg.

Skjønner ikke hvorfor du vil bli opplyst når du allerede er fornuftig. Syntes også måten du stilte hovedspørsmålet på var stigmatiserende.

[Zzyzx]

Jeg havnet aldri i en krise, men jeg hadde en stund et tullete kredittkortlån fordi jeg bare måtte ha en PC. Ikke fordi den var nødvendig, men fordi jeg hadde lyst på den. Da kjente jeg også litt på det med å ville ha mer, for jeg hadde jo lette penger tilgjengelig. Skjønner godt at det er mulig å gå i en slik felle når man opplever at det er lett, og man ikke har den solide økonomien som skal til for å bruke 10 000 på noe (unødvendig) der og da.

Endret 23. februar 2010 av Zzyzx

[Gjest Gjest]

Du betaler jo bare betale opp til frikortgrensen og enkelte medisiner er mulig å få på blå resept. Er du i en spesiell situasjon?

Du sier det jo selv: NOEN medisiner er på blå resept, og da betaler man bare opp til frikortgrensa. Mange andre medisiner er på hvit resept, eller til og med reseptfrie, og da må man betale alt selv, uansett hvor mye de koster.

(Ja, jeg vet at det finnes en refusjonsordning for medisiner på hvit resept også, det er bare det at unntaksreglene er ekstremt mange.)