skjønner meg ikke på han

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er sammen med en mann som jobber veldig veldig mye!! Forholdet er ganske så ferskt, så vi er på en måte fortsatt i bli-kjent-fasen.. (og den fasen kommer til å vare lenge når han jobber så mye som han gjør..)

Han reiser mye med jobben, så det blir mye prating i telefonen. Når han ringer så er han alltid veldig sliten, og gir meg mer følelsen av at han ringer som en plikt enn fordi han har lyst å snakke med meg..

Man skal jo bli i godt humør av å snakke med kjæresten sin, men hos meg er det virkelig ikke slik lenger.. Blir bare deppa av det... Han er alltid så lite entusiastisk, jobben høres ut som "et ork", og ser ofte på tv mens han snakker med meg.. Føler veldig at jeg får "det lille" som er igjen etter at all energi er oppbrukt, og slik vil jeg IKKE ha det!

Jeg har prøvd veldig å ikke la det påvirke mitt humør, prøvd å gi han litt oppmuntring, og være i godt humør selv om han tilsynelatende ikke er det.. Men nå kjenner jeg at jeg ikke orker mer, og tenker å gi tilbake med samme medisin!!

Skjønner ikke hvorfor han er sånn på telefon, for når vi først er sammen er det meste veldig bra!!

Men når han er bortreist i flere uker av gangen så må vi jo snakke sammen..

Man vil jo alltid vise sine beste sider i et ferskt forhold, men om dette er hans beste side så tørr jeg ikke tenke på hvordan det utvikler seg...

WHAT TO DO??

[Gjest Gjest]

Nei, dette trenger du ikke finne deg i. Ingen grunn til at du skal nøye deg med smuler. Gå videre, du.

[miss~Audrey]

Jeg er sammen med en mann som jobber veldig veldig mye!! Forholdet er ganske så ferskt, så vi er på en måte fortsatt i bli-kjent-fasen.. (og den fasen kommer til å vare lenge når han jobber så mye som han gjør..)

Han reiser mye med jobben, så det blir mye prating i telefonen. Når han ringer så er han alltid veldig sliten, og gir meg mer følelsen av at han ringer som en plikt enn fordi han har lyst å snakke med meg..

Man skal jo bli i godt humør av å snakke med kjæresten sin, men hos meg er det virkelig ikke slik lenger.. Blir bare deppa av det... Han er alltid så lite entusiastisk, jobben høres ut som "et ork", og ser ofte på tv mens han snakker med meg.. Føler veldig at jeg får "det lille" som er igjen etter at all energi er oppbrukt, og slik vil jeg IKKE ha det!

Jeg har prøvd veldig å ikke la det påvirke mitt humør, prøvd å gi han litt oppmuntring, og være i godt humør selv om han tilsynelatende ikke er det.. Men nå kjenner jeg at jeg ikke orker mer, og tenker å gi tilbake med samme medisin!!

Skjønner ikke hvorfor han er sånn på telefon, for når vi først er sammen er det meste veldig bra!!

Men når han er bortreist i flere uker av gangen så må vi jo snakke sammen..

Man vil jo alltid vise sine beste sider i et ferskt forhold, men om dette er hans beste side så tørr jeg ikke tenke på hvordan det utvikler seg...

WHAT TO DO??

Skjønner godt at du er misfornøyd.

Hvis han prioriterer jobb fremfor deg allerede nå virker det ikke spesielt lovende. Jeg hadde sagt klart i fra hvis en kjæreste brukte mer tid på jobb enn meg. Jeg er ikke sammen med noen bare for å være sammen med noen.