Å omgås folk man ikke har noe til overs for...

[Gjest Sheila]

Jeg har alltid vært ganske omringet av folk jeg liker og holdt meg unna de jeg ikke liker. Både på skole og jobb har det gått av seg selv. Helt naturlig...

Men den siste tiden har det ikke gått så bra. Jeg misliker sladder og baksnakking veldig sterkt, og holder meg unna de jeg vet holder på med slikt. Men jeg lurer på om jeg reagerer for kraftig. Jeg trekker meg unna, og har ikke så mange å være sammen med pga dette. Det er ganske "vanlig" å snakke dritt om andre ser det ut til. Å snakke om andre blir av noen sett på som en måte å bli kjent med nye folk på. Jeg synes det er helt på trynet, men virker ikke som at folk mener noe galt med det.

Jeg er ikke blant de som roper høyest, men har latt enkelte vite at jeg ikke synes det er noe særlig at de sier ting til andre, som de ikke vil si til den det gjelder.

Det er f.eks ikke noe hyggelig å gå på kafè med en gjeng jenter når den ene som skal noe annet akkurat den kvelden, blir snakket stygt om da... Mens når gjengen møter henne igjen er det med smil og ønsker om at hun blir med på neste kafèbesøk. Og hvis en annen i gjengen er borte da, kan man regne med at hun også blir snakket om.

Da er det jo ikke ekte vennskap på gang. Har mange slike eksempler...

Det som plager meg mest nå, er at en jeg tilbringer mye tid sammen med (litt betatt) har en ufyselig venn. Han er veldig frekk, kan rett og slett oppfattes som slem. Noen ganger kommer det bare sleivete ting fra munnen hans uten at han tenker over det. Andre ganger kommer han med kommentarer som er helt bak mål og har svidd flere folk. Det er vanskelig å vite når han tuller og ikke, men han er uansett nokså ufin. Han eier liksom ikke folkeskikk...

Han er en sånn person som jeg synes det er best å være grei mot, gjerne starte en hyggelig samtale med før han begynner å slenge med leppa. Nesten som å avlede en barnehageunge fra å gjøre noe han ikke får lov til... Men jeg liker han ikke, og liker ikke å være falsk. Tror ikke han liker meg heller, så hvorfor skal vi late som? Men omgås må vi, pga begges nære relasjon til han jeg er betatt av. Hvordan kan jeg fortsette å bite tennene sammen, være høflig eller komme med kjappe replikker tilbake som setter han litt på plass, men som ikke blir for frekke? Skulle ønske jeg var flinkere på comebacks, blir som regel overrasket og veldig stille når folk er ufine jeg. Enten mot meg eller andre...

Noen ganger virker han så hyggelig og er grei å prate med. Når han en sjelden gang "står opp med riktig ben". Og så er han forskjellig etter hvem han snakker med. Noen ville aldri trodd meg hvis jeg fortalte hvordan jeg oppfatter han, mens andre vil nikke gjenkjennende.

Og så er det sjefen min. Han er den mest grusomme mannen jeg har møtt. Prøver seg på unge jenter og gjemmer gifteringen sin. Lyver så det renner, og skryter om seg selv og hvor rik og vellykket han er. Han later som at han bryr seg om folk, og folk tror på det, men alt han er interessert i er folk som kan hjelpe han opp og frem og penger.

Jeg trives med kollegene mine, lønna er bra, arbeidsoppgavene passer meg. Så jeg vil ikke slutte selv om han er en drittsekk... Tips til å bite sammen tennene og være høflig der også mottas med takk.

Nå har jeg kanskje glemt endel vesentlige ting her, litt trøtt...

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er riktig at du fortsetter å holde deg mest mulig unna slike folk som du snakker om her. Når det gjelder kameraten til kjæresten din, kan du også prøve å ha minst mulig med han å gjøre. Hvis han kommer på besøk når du er hos kjæresten, kan du for eksempel si at du hadde planlagt å ta en løpetur nå, eller at en venninne har bedt deg ta en tur over. Det kan godt hende de begge skjønner hvorfor du går, men poenget er at på den måten er du den høflige som ikke klager eller synker mot hans nivå, men tar hensyn til deg selv. For øvrig synes jeg kjæresten din bør skjønne at det ikke er hyggelig for deg å måtte omgås en slik person. Det sier kanskje noe om han at han har en slik venn?

[Gjest Gjest]

Smil, vær hyggelig, men kort. Svar når de spør om noe, men ikke engasjer deg i dem først.

[Gjest vegar]

Var jeg deg ville jeg tatt det opp med han jeg var betatt av og beskrevet det slik du har gjort her. Er dette en fyr med litt verdighet og pondus bør han kunne sette sin venn litt på plass og be apen om å respektere deg entenn du er veninne eller kjæreste. Med sjefen ville jeg begynt å lytte mer til andre enn han når han var i rommet, slik kan du gjøre han mindre. Lykke til! håper du får den respekten du fortjener.

[Gjest Gjest]

Min første tanke er at du er akkurat som dem.

Du liker ikke enkelte folk, men du har ikke guts til å si det til dem. Derfor bare later du som du liker dem, altså er falsk på en måte du også. Du baksnakker dem kanskje ikke i samme grad som du mener andre gjør, men du baksnakker dem jo på en måte her. Og det kraftig også.

Men sånn er vi vel alle sammen. Selv blir jeg også ofte "tvunget" til å omgås folk jeg egentlig ikke liker så veldig godt, fordi de er med folk som jeg også er med. Så lenge de ikke direkte gjør meg noe vondt, så ser jeg ingen grunn til å fortelle dem at jeg ikke liker dem, for det ville vel sannsynligvis såret dem. Og det ser jeg ingen grunn til å gjøre.

Derimot kan det være situasjoner der de er veldig urimelige og stygge mot andre, og da går det an å si ifra, eller på annen måte vise at man ikke støtter denslags. Det har jeg også gjort noen ganger, og hørt andre gjøre det også.

Det vil alltid finnes folk man ikke liker. Det er ikke meningen at alle skal like alle. Men min mening er at man kommer best utav det ved å oppføre seg hyggelig og høflig uansett. Og noen ganger har jeg faktisk måttet skifte mening om noen jeg først ikke likte. Enten fordi jeg fikk et dårlig førsteinntrykk, og at de kanskje ikke helt hadde dagen da jeg traff dem første gangen, eller fordi jeg har hatt forutinntatte meninger om noen (kanskje basert på noe andre har fortalt, eller fordi vedkommende har innsett at de må forandre seg og har gjort det. Så det skjer det også.

[Gjest Gjest]

Min første tanke er at du er akkurat som dem.

Du liker ikke enkelte folk, men du har ikke guts til å si det til dem. Derfor bare later du som du liker dem, altså er falsk på en måte du også. Du baksnakker dem kanskje ikke i samme grad som du mener andre gjør, men du baksnakker dem jo på en måte her. Og det kraftig også.

Det tror jeg må være det dummeste svaret ts kunne fått.

[Gjest Gjest]

Du baksnakker dem kanskje ikke i samme grad som du mener andre gjør, men du baksnakker dem jo på en måte her. Og det kraftig også.

Hvordan kan du si at hun baksnakker dem her?

Etter min mening er det ikke baksnakking når den man snakker om ikke gjennkjennes av de man snakker med. Dette er et forum man kan få råd, ikke et sted noen blir hengt ut.

Jeg snakker aldri bak ryggen til folk, når flere mennesker er samlet. Men mener det bør vere "lov" å baksnakke noen til f.eks bestevenninna mi, rett å slett for å få lettet på trykket og få ut irritasjon.

I situasjonen med kompisen til han som kanskje snart blir kjæresten ville jeg prøvd å snakke med han på tomannshånd. Si på en ok måte hvordan du oppfatter ting... Kanskje kan dere se hverandre i nytt lys etterpå og komme overens? Hjelper det ikke har du allfall prøvd.

[Gjest Zienna]

Jeg omgås dem når jeg må. Er da generelt høflig og smilende, men baksnakker generelt ikke. De merker nok at jeg er litt tilbaketrukket, men jeg prøver å være høflig, på en tilbakelent måte.

Mitt beste råd er å være høflig og hyggelig, men med en viss kjølighet.

[Gjest M_icka]

Smil, vær hyggelig, men kort. Svar når de spør om noe, men ikke engasjer deg i dem først.

Var jeg deg ville jeg tatt det opp med han jeg var betatt av og beskrevet det slik du har gjort her. Er dette en fyr med litt verdighet og pondus bør han kunne sette sin venn litt på plass og be apen om å respektere deg entenn du er veninne eller kjæreste. Med sjefen ville jeg begynt å lytte mer til andre enn han når han var i rommet, slik kan du gjøre han mindre. Lykke til! håper du får den respekten du fortjener.

Er enig med disse, men du vil også ha eksempler på comebacks. Noe generelt å svare er "det var ikke fint sagt", "nei, nå må vi prøve å være litt positive her", "nå syns jeg vil skal være hyggelige mot hverandre" eller "har du ikke noe fint å si om xx, da?".