Kvinner, hva tror dere menn gir oss?

[Gjest Ambisiøs_Dame]

Til dere såkalte "sterke kvinner" som har sin karrire / ( holder på med karrieren sin), dere som eier allerede styrken, frihet, god økonomisk og sosial status fra før. Altså dere som driver deres egen vei, eller gjør noe nyttig i samfunnet, aktive kvinner som imponerer mange rundt seg i hverdagene sine. Dere som eier alt dette her fra før, hva tror dere en mann kan gi oss da dere?

Hvis man har det bra med seg selv, og ikke har så voldsomt stor seksuell behov, hvorfor må man ha en mann da? Vi, som er rike

på mye annet fra før. Hva skal vi egentlig med menn da dere?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke med deg. Men jeg har et par tre ting å bruke dem på.. Og helt i orden at du står over dine menn her i livet; Fler på meg!

[*Numi*]

Tosomhet?

[Gjest hogwash]

Til dere såkalte "sterke kvinner" som har sin karrire / ( holder på med karrieren sin), dere som eier allerede styrken, frihet, god økonomisk og sosial status fra før. Altså dere som driver deres egen vei, eller gjør noe nyttig i samfunnet, aktive kvinner som imponerer mange rundt seg i hverdagene sine. Dere som eier alt dette her fra før, hva tror dere en mann kan gi oss da dere?

Hvis man har det bra med seg selv, og ikke har så voldsomt stor seksuell behov, hvorfor må man ha en mann da? Vi, som er rike

på mye annet fra før. Hva skal vi egentlig med menn da dere?

Det blir vel likedan den andre veien og...?

[Gjest M_icka]

Til dere såkalte "sterke kvinner" som har sin karrire / ( holder på med karrieren sin), dere som eier allerede styrken, frihet, god økonomisk og sosial status fra før. Altså dere som driver deres egen vei, eller gjør noe nyttig i samfunnet, aktive kvinner som imponerer mange rundt seg i hverdagene sine. Dere som eier alt dette her fra før, hva tror dere en mann kan gi oss da dere?

Hvis man har det bra med seg selv, og ikke har så voldsomt stor seksuell behov, hvorfor må man ha en mann da? Vi, som er rike

på mye annet fra før. Hva skal vi egentlig med menn da dere?

Det spørs hva han vil brukes til selv(nå tenker jeg ikke på sex). Tror de liker å være til nytte. Er han snill og grei er det jo koselig å være/bo sammen med ham. Det er også koselig å krype inntil en mann(kan ikke forestille meg å krype inntil en kvinne). Han kan støtte deg, være en venn og hjelpe til med småting i hverdagen. En du kan dele sorger og gleder med. Han kan se ting i et annet lys, hvis du overanalyserer ting og alt virker helt kaos. Menn tenker av og til litt rett på sak og det kan være positivt. Hvis en er tiltrukket av menn, vil en jo være nær dem(ihverfall en av dem).

Altså, hallo, det er jo ganske enkelt: Er en kvinne heteroseksuell, tiltrekkes hun av menn, de hun tiltrekkes av blir hun glad i, de man er glad i vil man være sammen med mest mulig. Det kalles kjærlighet.

Så oppsummert: For kvinner har menn både en nytteverdi og en følelsesverdi.

Så det er ingenting å frykte, i tilfelle du er en mann.

[Gjest Gjest]

En å dele gleder og sorger med. En å sove med hver natt, en å le med over små rare ting i hverdagen. En å spise middag sammen med, en å være stille sammen med, en å dusje sammen med, en familie, en som man alltid kan ringe når man bare MÅ snkke med noen akkurat der og da. En man reiser og deler opplevelser sammen med. En man kan hente styrke fra fordi han elsker deg. En man kan sutre ting om ybetydelige ting som man ikke ønsker å plage venner med. En som bare alltd er der som man er glad i og som man blir glad av å være rundt selv om man sitter og gjør hver sine ting i hver sin ende av rommet. En som blir med når man gruer seg til en operasjon så blir de bedre av at man vet at den andre sitter på gangen og venter. En å dele lange sløve morgener sammen med. En som er lik meg og deler mine verder som jeg kan riste på hodet sammen med under nyhetene om kvelden eller i avisen.

En som gjør livet mitt bedre på alle områder altså. En som gjør mer sterkere, gladere og ikke minst lykkelig.

En jeg kan være spesiell for, en jeg kan gi støtte og kjærlghet, en jeg kan gjøre en forksjell for hver dag. En jeg kan lage middag til (de gangene det er min tur). En som jeg kan være den som ønskes å bli ringt til med en gang noe spennende har skjedd. En som jeg kan elske rett og slett.

Hilsen en såkallt "sterk" kvinne som klarer det meste her i livet alene, som har lagt utdannelse og tjener mer enn ham og som har værtlykkelig sammen med ham i ti år nå.

[miss~Audrey]

Til dere såkalte "sterke kvinner" som har sin karrire / ( holder på med karrieren sin), dere som eier allerede styrken, frihet, god økonomisk og sosial status fra før. Altså dere som driver deres egen vei, eller gjør noe nyttig i samfunnet, aktive kvinner som imponerer mange rundt seg i hverdagene sine. Dere som eier alt dette her fra før, hva tror dere en mann kan gi oss da dere?

Hvis man har det bra med seg selv, og ikke har så voldsomt stor seksuell behov, hvorfor må man ha en mann da? Vi, som er rike

på mye annet fra før. Hva skal vi egentlig med menn da dere?

Forelskelse, kjærlighet, sex, fantastiske opplevelser sammen, intimitet, en beste venn, noen å ta vare på, glede og elske.

[Gjest Gjest]

Rikhet på mange områder i livet kan aldri overgå føelsen av å elske noen og det å bli elsket.

"sterke menn" som har alt de trenger i livet stiller seg aldri spørsmålet om "hva får jeg av en kvinne" fordi de innser at det å elske noen og det å ha en å dele livet sammen med er noe helt annet og som ikke kan sammenlignes.

Det er litt trist at en del kvinner i dag ikke tenker på denne måte og ser det som en svakhet å trenge en mann. Kjærlighet er aldri en svakhet!

[Gjest Ambisiøs_Dame]

Rikhet på mange områder i livet kan aldri overgå føelsen av å elske noen og det å bli elsket.

"sterke menn" som har alt de trenger i livet stiller seg aldri spørsmålet om "hva får jeg av en kvinne" fordi de innser at det å elske noen og det å ha en å dele livet sammen med er noe helt annet og som ikke kan sammenlignes.

Det er litt trist at en del kvinner i dag ikke tenker på denne måte og ser det som en svakhet å trenge en mann. Kjærlighet er aldri en svakhet!

Jeg syntes ikke det var svakhet før. Jeg er en sensitiv person, trengte eksen for hvert minutt. Var total avhengig av han. Det føltes som han var mine foreldre, hele verden for meg. Men jeg fant ikke ved han det jeg oppsøkte. Jeg ble dolket i ryggen med utroskapet hans. Jeg er i en periode hvor all oppmerksomheten min gåt til karrieren min, det føles som en mann vil ikke gi meg mere enn det jeg kan bidra med for meg selv. For at jeg skal ha et normalt liv så er jeg nødt til å være litt alene som jeg gjør nå.

Ellers ekteskap er noe hellig i mine øynener, har vært i hvert fall. Men har ingen andre meninger om det i nåtid...

Håpet at alle finner lykken og den rette da

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tror faktisk aldri jeg har tenkt på det på den måten. Å ha kjærlighet i sitt liv er vel noe alle trenger?

[Gjest Zienna]

Til dere såkalte "sterke kvinner" som har sin karrire / ( holder på med karrieren sin), dere som eier allerede styrken, frihet, god økonomisk og sosial status fra før. Altså dere som driver deres egen vei, eller gjør noe nyttig i samfunnet, aktive kvinner som imponerer mange rundt seg i hverdagene sine. Dere som eier alt dette her fra før, hva tror dere en mann kan gi oss da dere?

Hvis man har det bra med seg selv, og ikke har så voldsomt stor seksuell behov, hvorfor må man ha en mann da? Vi, som er rike

på mye annet fra før. Hva skal vi egentlig med menn da dere?

Tja, livet handler om mer enn å klare seg økonomisk, og da er kjærlighet veldig viktig.

[babord]

Kjærlighet, en familie, noen å bli gammel sammen med? Man blir da ikke sammen med noen for at de skal forsørge en i 2010....

[Gjest Gunner]

Kjenner jeg blir litt rørt av alt det flotte dere skriver når dere blir spurt om hva menn kan "brukes" til. Ikke rart vi menn elsker dere

[Gjest Gjest]

en å elske og en som elsker deg for akkurat den du er, og det kan ikke måles med penger og rikdom!

[Sequax]

Hva menn gir oss ? Alt vi trenger!

[Gjest Gjest]

Denne tråden er symptomatisk: kvinner har en utpreget kravmentalitet som tilsier at de hele tiden er opptatt av hva de kan FÅ i et forhold. Menn på sin side er mer opptatt av hva de kan GI. Det burde være opplagt hvilken innstilling som er den mest edle. Som det heter i sangen: "She needs you more than she loves you".

[Gjest Gjest]

Denne tråden er symptomatisk: kvinner har en utpreget kravmentalitet som tilsier at de hele tiden er opptatt av hva de kan FÅ i et forhold. Menn på sin side er mer opptatt av hva de kan GI. Det burde være opplagt hvilken innstilling som er den mest edle. Som det heter i sangen: "She needs you more than she loves you".

Kanskje prøve å lese mer enn startinnlegget?

[Gjest Diane]

Til dere såkalte "sterke kvinner" som har sin karrire / ( holder på med karrieren sin), dere som eier allerede styrken, frihet, god økonomisk og sosial status fra før. Altså dere som driver deres egen vei, eller gjør noe nyttig i samfunnet, aktive kvinner som imponerer mange rundt seg i hverdagene sine. Dere som eier alt dette her fra før, hva tror dere en mann kan gi oss da dere?

Hvis man har det bra med seg selv, og ikke har så voldsomt stor seksuell behov, hvorfor må man ha en mann da? Vi, som er rike

på mye annet fra før. Hva skal vi egentlig med menn da dere?

Gjør som jeg gjorde, finn en som er enda mer ambisiøs, også må man strekke seg enda lenger

Neida... Personlig forstår jeg vel ikke helt problemstillingen. Jada, det er fullt mulig å ha en god jobb, gode venner, og meningsfylte hobbyer, men for meg vil ikke noe av dette føles meningsfylt om jeg sitter stuck alene. Hadde jeg fått valget mellom en strålende karriere og livslang kjærlighet, hadde jeg valgt sistnevnte. Heldigvis lever vi i 2010 der begge deler er mulig.

Endret 22. februar 2010 av Diane

[Gjest Gjest]

Kanskje prøve å lese mer enn startinnlegget?

Jepp, du har rett i det. Sorry.

[Gjest Ambisiøs_Dame]

Gjør som jeg gjorde, finn en som er enda mer ambisiøs, også må man strekke seg enda lenger

Neida... Personlig forstår jeg vel ikke helt problemstillingen. Jada, det er fullt mulig å ha en god jobb, gode venner, og meningsfylte hobbyer, men for meg vil ikke noe av dette føles meningsfylt om jeg sitter stuck alene. Hadde jeg fått valget mellom en strålende karriere og livslang kjærlighet, hadde jeg valgt sistnevnte. Heldigvis lever vi i 2010 der begge deler er mulig.

Jeg valgte også han fremfor alt annet her i verden, ofret karrieren min for, 2 skole år, bidro med alt av det jeg kunne bidra med. Men fikk ingen ting tilbake, eller jo, hard utroskap 3 uker før bryllupet da, mens jeg satt å glana på brudekjolen min.

Jeg er fullstendig klar over at alle menn ikke er like, men likevel, jeg føler meg forandra. Tidligere var jeg total avhengig av ekte kjærlighet, samboeren og kjærlighet. Men slik føles det ikke lenger .. Jeg er enig med at det dere sier er riktig. Men det er ikke min signalement.

Hva tenker dere om min tolkning ut ifra fortiden og opplevelsene mine?