Forelskelse = håpløst?

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei folkens!

Jeg er i en litt kjip situasjon som sikkert mange har vært i og spør om råd fra alle sammen men mest til de som har hatt en slik erfaring som jeg er i nå!

Jeg Avsluttet forholdet mitt med en Jente for ca 1 mnd siden da jeg ikke orket mer, forholdet hadde vart i 1 år og 3 mnd ca. Dette var en jente som ikke hadde et godt forold til familien sin, Hun var veldig usikker, Hadde et dårlig perspektiv på hvordan livet fungerte, gråt veldig mye, var veldig sjalu, Hun bodde hos meg i 3 mnd fordi hun var redd for å være hjemme, Ingen respekt for økonomi og gjorde ingen ting for å skaffe seg en egen leilighet. Klagingen, gråtingen og nærheten kom til meg fordi jeg var den ene av få andre som kunne støtte.

Jeg tenkte på å gjøre det slutt i noen mnd før jeg faktisk gjorde det fordi jeg var mest redd for hvordan hennes reaksjon skulle være. I denne perioden snakket jeg mye med venner om hele situajonen og jeg fikk høre gang på gang hvordan jeg holdt ut og hvordan jeg greide å leve med det! En dag rant glasset over og jeg bare sa det som det var, gjorde det slutt der og da. Dette er noe jeg angrer på, ikke at jeg gjorde det slutt men fordi jeg ikke hinta til det i forveien og hun ante ingen ting.

Denne jenta jeg var kjæreste med gikk i klassen min og vi var så å si sammen hele tiden fordi hun ikke hadde annet å gjøre. Jeg var en aktiv gutt som var sosial og aktiv. Når Jeg kom i forholdet ble jeg en tøffel som nærmest satt inne å så på film hver kveld, drev ikke med aktiviteter lenger og fikk et dårligere sosialt liv.

Hele tiden da vi var sammen var det en jente i klassen min som har hatt et øye med meg hele tiden i følge andre i klassen og spessielt jenta jeg var sammen med. Jenta jeg var sammen med misslikte sterkt at hun "så" på meg stadig vekk og gav kjæresten min "stygge blikk" Etter jeg hadde snakket eller hjulpet hun med noe. Hun sa det til meg og jeg som var så dum holdt mer og mer avstand for å ikke legge mer problemer på kjæresten. Jeg har gjordt mange feil men feil jeg nå har lært av.

Greia er at jeg alltid har hatt et øye med denne nandre jenta i klassen men har ikke insett det før ca 1 mnd før jeg gjorde det slutt.

Jeg er nå kjempe forelsket og må si jeg ikke liker å være det i akuratt denne jenta. Hun har mange venner og mange av dem andre gutten hun pleier å være med på fritiden. Jeg er så usikker at jeg tenker på det hele tiden, jeg klarer ikke å tenke riktig når det kommer til denne jenta. Jeg føler at jeg har et virkelig ansvar for hun fordi vi nå er ganske tett men jeg kan ikke se at hun har et "øye" til meg lenger. Jeg er trist og lei meg når jeg hører at hun skal på byen med noen andre gutter og da hun er sammen med andre gutter. Jeg vet ikke hva det er men det ødelegger meg litt kan man si!

Vi har hatt en kveld der vi så på film og snakket en del, hadde det gøy og koste oss og vi skal gjenta det snart men jeg er så "vill" etter hun at jeg såvidt klarer å ikke snakke med hun når vi f.eks er på msn. Jeg har vært ganske innpåsliten tror jeg men hun hevder at det er koselig å snakke med meg fordi vi alltid har noe å snakke om men jeg tviler på det oftere og oftere. Det eneste jeg vil er at alt skal fungere så jeg har begynnt å holde litt mer avstand på msn og mld osv. Jeg vet ikke om jeg gjør den rette tingen men får håpe det=)

Er det noen som har noen tips til meg hva dere jenter liker eller om det er noen gutter som har vært i samme situasjon som det har gått bra med?

Ville heller legge ut denne tråden enn å grave så mye til denne jenta.

Takk på forhånd for alle svar!

[Gjest Gjest]

finn deg en annen, en som ikke går i klassen.

[Gjest Gjest]

finn deg en annen, en som ikke går i klassen.

Men spør du meg så er det ikke mulig å få en forelskelse til å gå over. Jeg mener også at vi passer bra sammen om det noen gang kommer til å skje! Vi deler mange interesser og jeg ser egentlig ingen grunn til å gi opp enda. Må ha klarere svar.

Det jeg spør om er jo om noen har noen erfaringer og om noen har tips til hvordan man kan gjøre ting på, uten å ikke være seg selv!