Noen som har klart å bli kvitt sosial angst?

[Gjest Gjest]

Jeg bare lurte på om det var noen her som har klart å bekjempe sosial angst? isåfall hvordan? om det var med terapi eller medisiner?

Jeg har selv ingen tro på at terapi kan hjelpe for å bli kvitt sosial angst? kjønner ikke hvordan man kan bli frisk av å snakke med en psykolog..

Noen som har erfaring med dette?

[Gjest Marlo]

Ja, jeg har mer eller mindre blitt frisk - gjennom terapi. Aldri brukt medisiner for dette problemet.

En psykolog kan hjelpe hodet ditt til å ikke la "alarmsentralen" gå i hytt og pine, noe den gjør ved sosial angst (hypofysen tror jeg det heter eller noe i den duren...blir ofte kalt alarmsentralen og den ligger bak i hodet om jeg ikke husker feil)

Har jo fortsatt litt angst, men jobber med det og det står ikke i veien for at jeg kan gå på butikken, kino, festivaler etc slik det gjorde før.

[Gjest Gjest]

Du blir ikke frisk av å snakke med en random psykolog, men om du går til en som driver med kognitiv terapi, vil du ha STORT utbytte av det. Da er det ikke som på film hvor pasienten snakker og snakker mens psykologen bare skriver, men han/hun blir mer som et "speil" hvor han/hun stiller de riktige spørsmålene for å få deg til å finne løsningen i deg selv.

Jeg er dårlig til å forklare, men jeg slet hardt med sosial angst i slutten av tenårene. Turte ikke gå ut døra, måtte jeg hente posten, ventet jeg til det var mørkt ute. Samme når jeg skulle kaste søppel osv. Turte ikke gå på butikken, ta buss, dra på offentlige kontorer... nå er jeg 33 og i 99% av tilfellene tenker jeg ikke over hva jeg gjør. Innimellom kommer følelsen av "dette tør jeg ikke!!", og jeg må være veldig bevisst på å tvinge meg til å gjøre det likevel.

Poenget er: Det er hjelp å få!

[Chan]

Jeg har selv ingen tro på at terapi kan hjelpe for å bli kvitt sosial angst? kjønner ikke hvordan man kan bli frisk av å snakke med en psykolog..

Psykologen har lang utdanning i dette. Jeg tror ikke du skal undervurdere akkurat det. Jeg ser mange tror psykologtimer går ut på "å snakke om det", men psykologer er utdannet til å lære deg teknikker/metoder som kan hjelpe deg med å håndtere angsten. Dette kan de, og jeg vil absolutt anbefale deg å prøve.

[Gjest Annabel]

Jeg har gått til Psykolog i nesten ett år nå. Måtte bytte en del ganger i begynnelsen, det er viktig at du finner noen du føler deg komfortabel med. Hatt samme i et halvt år.

I begynnelsen hadde jeg ikke tro på det i det hele tatt, men nå har jeg faktisk begynt å se fremskritt! Det skjer veldig sakte, så det er viktig å være tålmodig. Jeg har fortsatt store problemer, men bare det lille skrittet jeg har tatt i riktig retning føles så utrolig deilig og det gir meg håp. Det kan bli bedre.

Jeg går i terapi i tillegg til at jeg tar medisiner, og hvis problemene dine er veldig hemmende, så ville jeg anbefal det. Jeg vet mage er imot å bruke medisiner for å hjelpe seg selv, men hvis du kan bli kvitt noe som hindrer deg i leve livet ditt, så vil jeg si det er verdt det !

[Gjest otrivin]

Jeg klarte det selv. Uten psykolog eller medisiner (bare litt alkohol... eh). Bare øvde, øvde, øvde, øvde på å gjøre det jeg var redd for. Tok lang tid, men gikk greit.

[Gjest shirelle]

Jeg har sosial angst, tror jeg. Ikke diagnostisert da, men jeg vet jo hvordan jeg er. liker ikke å innrømme det , hehe. Men jeg har heller ikke stor tro på psykolog.. det er jo noe man må gjøre selv, innstille seg på å bli kvitt angsten og bli et sosialt menneske. Man må jo bare øve og øve, som otrivin over skriver her. Tørre å gjøre ting og jobbe meg seg selv. (MEN psykolog kan sikkert være en stor hjelp for det, men jeg tror man fint kan bli kvitt sosial angst på egenhånd med en god del innsats)

[Gjest Marregutt]

Jeg klarte det selv. Uten psykolog eller medisiner (bare litt alkohol... eh). Bare øvde, øvde, øvde, øvde på å gjøre det jeg var redd for. Tok lang tid, men gikk greit.

Akkurat sånn jeg klarte det og! TS, send pm om du trenger noen tips

[Tøydokke Anna]

jeg er i ferd med å bli bedre, ved hjelp av kognitiv terapi og eksponering

[Gjest Marregutt]

jeg er i ferd med å bli bedre, ved hjelp av kognitiv terapi og eksponering

Gradvis eksponering var avgjørende for meg også. Det er som å lære å gå igjen, men øvelse gjør mester. Jeg er overbevist om at alle som har sosial angst, om man er dedikert nok, klarer å overkomme det. Ganske tilgivelig å behandle på egenhånd, men kommer sikkert ann på grad av angst. Jeg har hatt det i 1,5 år, men har jobbet kontinuerlig i gode og vonde tider, g har nå kommet dit hvor jeg lever som normalt, og skal faktisk snart holde et foredrag på skolen min for et par hundre elever (og jeg stammer). Tro det den som kan, men jo, det finnes helt klart håp!!!

[Meridian]

Jeg bare lurte på om det var noen her som har klart å bekjempe sosial angst? isåfall hvordan? om det var med terapi eller medisiner?

Jeg har selv ingen tro på at terapi kan hjelpe for å bli kvitt sosial angst? kjønner ikke hvordan man kan bli frisk av å snakke med en psykolog..

Noen som har erfaring med dette?

En del av meg ble bedre ved kosthold (spise seg frisk) men fortsatt er det en annen del av meg som jeg må jobbe med selv.

Men kostholdet hjelper litt, iallfall slik at man føler seg sterkere psykisk og fysisk, og da er det lettere å jobbe med seg selv

Hvis du vil vite kan jeg skrive det her, og om du ikke er interessert trenger du ikke lese:

Jeg hadde mye angstanfall og at jeg ble kjempenervøs og dårlig, og om natta kunne hjertet hompe avsted og jeg trodde jeg skulle dø. Uten blandt folk stivnet jeg til, og jeg følte meg utilpass og alt var vanskelig igrunn. Itillegg slet jeg med depresjon og dårlige tanker.

Så var det en nær slektning som nevnte kosthold for meg, og sa at gluten, melk og sukker var det værste du kunne putte i deg.

Jeg tok noen tester hos Balderklinikken i Oslo, og reagerte veldig på gluten og melk. Jeg kuttet ut dette da de sa at man fikk forsterket angst og depresjon og sinne og dårlige tanker av denne type matvarer.

Da jeg kuttet ut dette helt og holdent forsvant det meste. Jeg sov rolig og fredelig om natten, jeg følte meg sterkere psykisk, jeg kunne gå en tur uten å være redd, jeg kunne begynne på skole igjen uten å få angst når jeg gikk inn døra.

Det å fungere normalt ved at jeg kunne bevege meg rundt var herlig. Det var som et slør som ble fjernet for øynene mine

Depresjonen ble bedre, og jeg er ikke så deppa som før. Er ikke så sint heller, og er mer tålmodig. migrenen og hudproblemene mine ble borte, og det hadde jeg mye av før - jeg pleier å si at kumelk, gluten, sukker og syntetiske stoffer er roten til alt ondt

Likevel sliter jeg med en del ting som ikke kan ordnes med mat, men det er noe som jeg må ordne selv. Det å ta motet til meg å prate med andre, og det å prate høyt i klasse eller prate med flere mennesker på en gang. Det å omgås andre sosialt... Men det var MYE værre før, for da hadde jeg ikke klart å møte opp. Så det er noe man må venne seg til selv over tid.

Jeg forteller dette av egen erfaring, og fordi det er så få som vet om dette. Det er synd, for det er jo ikke lov å prate om dette ... men de på balderklinikken er dyktige leger emd spesialutdannelse, så de kan du stole på.

De har forresten kommet mye lenger andre steder i verden når det gjelder sammenheng mellom kropp, kosthold og fysisk og psykisk helse

Endret 13. september 2011 av meridian

[Gjest otrivin]

Bare for å ha sagt det så ingen tror at kognitiv terapi er 100% garantert, det funket ikke på meg.