escalator Skrevet 20. februar 2010 #1 Skrevet 20. februar 2010 Kjære kloke kvinner, jeg trenger deres hjelp. Jeg er mann, 25 år og vært sammen med min samboer i nærmere 8 år. Jeg har møtt en kvinne på min arbeidsplass. Hun er selvsikker, vakker, veldig interessant samtalepartner, og generelt en flott person. Å vite at hun er på arbeidsplassen mangedobler min motivasjon til å komme avgårde og på jobb om morgenen. Jeg er generelt glad i mennesker og liker å lære å kjenne alle jeg omgir meg med. Problemet er at i prosessen med å lære denne kvinnen å kjenne, har jeg utviklet følelser jeg ikke vet hva jeg skal tro om, og ikke kan styre. Jeg klarer ganske enkelt ikke tenke på annet enn henne, enten jeg er våken eller sover. Det tristeste er nesten at jeg føler meg mer "utro" mot denne kvinnen, fordi jeg har samboer, enn jeg gjør ovenfor min samboer. Min samboer er forøvrig et kjempegodt menneske, og jeg er veldig glad i henne. Hvis jeg prøver å rasjonalisere det hele, så er det vel ikke annet å forvente at et forhold kan bli litt traust og kjedelig etter 8 år, slik at den oppmerksomheten og tiltrekningen jeg kjenner til denne nye kvinnen kjennes desto sterkere ut, men mulig ikke burde tillegges så mye pga. det overnevnte. Det er også veldig viktig for meg å ikke ødelegge noe med denne kvinnen, hun er en mennesketype jeg trenger å ha i mitt liv, dvs. som samtalepartner på arbeidsplassen, eventuelt venn på generell basis. Jeg er vel egentlig litt fortvilet rett og slett. Jeg vil ikke gjøre dette mot min samboer. Og min samboerstatus er ukjent for den andre kvinnen. Så uansett blir dette feil, selv om jeg i utgangspunktet vil alles beste. Iom. at forholdet jeg er i har vart så lenge, vil jeg nok også kategorisere meg som litt uerfaren, slik at jeg håndterer det nok dårligere enn mange ville ha gjort. Hva tenker dere når dere leser dette? Hvordan ville dere håndtert det? (Dette ble litt vel formelt, men det er eneste måten jeg klarer å distansere meg nok til å "få det ut".)
Gjest Gjest_Mira369_* Skrevet 20. februar 2010 #2 Skrevet 20. februar 2010 Jeg er vel egentlig litt fortvilet rett og slett. Jeg vil ikke gjøre dette mot min samboer. Og min samboerstatus er ukjent for den andre kvinnen. Så uansett blir dette feil, selv om jeg i utgangspunktet vil alles beste. Her reagerer jeg umiddelbart i og med at den andre kvinnen ikke vet om din samboerstatus. Dersom dere jobber så tett sammen, hvorfor i himmelens navn vet hun ikke dette?? Og hva er "jeg vil ikke gjøre dette mot min samboer"? Du har jo ikke gjort noe enda(?). Og din kollega; hva slags følelser har hun for deg?
Havbris Skrevet 20. februar 2010 #3 Skrevet 20. februar 2010 Du er helt sikkert ikke den eneste som opplever det du opplever akkurat nå. Jeg er selv i et forhold som har vart i mange år og vet at forhold kan ha perioder der en ikke er flinke nok til å se hverandre, gi hverandre positiv oppmerskomhet, finne på hyggelige ting sammen, dele opplevelser etc etc. Savnet av disse spenningsskapende faktorene i forholdet kan fort føre til at oppmerksomhet fra et annet menneske forveksles med forelskelse og en ny kjærlighet. Det er mange som har gått i baret med denne forvekslingen. Jeg har ikke mange råd å gi deg, annet enn å be deg tenke godt igjennom hva du føler for det du allerede har. Når man har vært sammen lenge og kjenner hverandre godt kan en noen ganger kanskje lure på om man er mest "bare glad i" og at en ikke elsker den andre. Men - det å "bare være glad i" kan godt være det samme som å elske, bare i en annen utgave enn den man startet med. Ikke gjør noe forhastet. Har du det godt sammen med kvinnen du er samboer med? Hva er det du savner - som du tror du kan få hos denne andre kvinnen? Er det spenningen?
Gjest hare Skrevet 20. februar 2010 #4 Skrevet 20. februar 2010 jeg kan vel bare si at det er nokså vanlig, og det vil skje deg igjen. kanksje ingen trøst, men sant. jeg har opplevd dette et par ganger(og er i situasjonen nå, og felles for dette er vel at det går over. jeg gjør aldri noe mer med situasjonen, og sier ingenting om det. jeg forsøker heller ikke å få personen på egenhånd, og prøver å kutte ut unødig flørting. sistnevnte er ikke alltid så lett...... jeg vil nok alltid være slik at jeg lett synes andre er attraktive og sjarmerende, så jeg slår meg til ro meg at så lenge det ikke blir seriøse følelser inni bildet så har det ingenting å si. slik vil det jo være om jeg bytter kjæreste også.
escalator Skrevet 21. februar 2010 Forfatter #5 Skrevet 21. februar 2010 I og med at jeg møtte henne i jobbsammenheng, så var det ikke naturlig å la privatlivet bli en del av samtaleemnet. Vi jobber dog ikke tett, hun jobber bedriftens avdeling i en annen kommune, slik at vi har ikke daglig kontakt og og dermed har det heller ikke blitt sneket inn i den daglige samtale. Hun har "de samme" følelsene for meg, slik at det hjelper ikke direkte. Men ja, det er vel slik jeg fryktet - at det kommer til å skje om og om igjen. Men det er i og for seg godt å vite, da trenger det ikke bety at det er mitt forhold med samboeren det er noe galt med.
Gjest Gjest Skrevet 22. februar 2010 #6 Skrevet 22. februar 2010 1) har du dårlig samvittighet, gjør du noe feil! 2) du flørter med utroskap, tror du at det går over av seg selv når du bare fortsetter på samme måte? ta et valg og stå for det! ta kontroll før du begynner å angre på at du gjorde så grove feil..du kan ikke ta dem tilbake nemlig..
Henkie Skrevet 22. februar 2010 #7 Skrevet 22. februar 2010 I og med at jeg møtte henne i jobbsammenheng, så var det ikke naturlig å la privatlivet bli en del av samtaleemnet. Vi jobber dog ikke tett, hun jobber bedriftens avdeling i en annen kommune, slik at vi har ikke daglig kontakt og og dermed har det heller ikke blitt sneket inn i den daglige samtale. Hun har "de samme" følelsene for meg, slik at det hjelper ikke direkte. Men ja, det er vel slik jeg fryktet - at det kommer til å skje om og om igjen. Men det er i og for seg godt å vite, da trenger det ikke bety at det er mitt forhold med samboeren det er noe galt med. Hvis dette har gått så langt at du vet dere har samme følelser overfor hverandre, stusser jeg også veldig på at hun ikke vet du har samboer. Vær ærlig med henne - det fortjener hun sikkert - og si det som det er. Elsker du din nåværende, avslutter du dette før det blir en besettelse
Bringebærjenta Skrevet 22. februar 2010 #8 Skrevet 22. februar 2010 Gresset er ofte grønnere på den andre siden, eller den siden, eller den siden. Det handler om å ta et valg. Vil du være med din samboer så satser du 100% på det og slutter å gå rundt å skjule at hun finnes ovenfor denne andre kvinnen... Hvis du fortsetter å sikle på hun på jobb, og ikke forteller noe, så fortjener samboeren din bedre.
Gjest Gjest_Bing_* Skrevet 22. februar 2010 #9 Skrevet 22. februar 2010 Da jeg leste innlegget første gangen virket det ganske uskyldig. Men... I og med at du vet kvinnen nærer de samme følelsene for deg, så er det neppe kun jobb-prat dere imellom. Da leker du med tanken om utroskap... Gresset er sjeldent mye grønnere. Jeg gikk fra min samboer pg.a. at jeg næret STERKE følelser for en annen. Ble slettes ikke som jeg hadde forventet. Heldigvis har min samboer og jeg funnet tilbake til hverandre igjen, min "flamme" har funnet en annen og jeg synes vedkommende i tillegg er en hoven, arrogant drittsekk. Fortreng følelsene du har, og du skal se det mest sannsynlig går over. Si ifra til kvinnen at du ikke kan flørte mer og at du har en samboer du er glad i. Da tar du nok lysten til å flørte vekk fra henne samtidig, og du kan fortsette å konsentrere deg om den du BØR ha fokus på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå