Lære småbarn nytt språk

[Gjest Dhanu]

Er det noen her som har erfaringer med hvordan småbarn håndterer å bli "utsatt for" et nytt språk? Som for eksempel har hatt utenlandsk au pair, flyttet til utlandet, hatt barn i internasjonal barnehage/skole eller der barnet har forskjellige språk representert i familien?

Kan dere si noe om hvordan barnet taklet dette?

Det er snakk om å introdusere engelsk for en norskspråklig gutt. Han er 2,5 år, men setter pris på erfaringer fra andre aldersgrupper også

Endret 20. februar 2010 av Dhanu

[Gjest Marlo]

Jeg kan bare snakke for meg selv, jeg har ingen barn, men jeg har bodd i utlandet når jeg var liten.

Moren min sa at jeg tok til meg det engelske språket veldig lett og at jeg etter noen måneder pratet det flytende. Pratet norsk med mamma siden hun ikke er noe flink til å lære seg språk

Eneste jeg kan huske fra det var når vi flyttet hjem til Norge igjen, så tok det litt tid før jeg begynte å prate norsk med alle rundt meg, men det blir jo anderledes for noen som bor i Norge men får en engelsktalende person hjem til seg.

[lilleGrethe]

Jeg har ikke erfaringer selv, men kan anbefale denne nettsiden (The Bilingual Families Web Page).

Såvidt jeg forstår av det jeg har lest er at det i de aller fleste tilfellene er positivt for barnet å få inn et andrespråk tidlig.

Det finnes enkelttilfeller der barn ikke vil snakke i barnehagen en stund, eller bare vil snakke det ene språket, men som regel går det over. Jeg har ennå ikke hørt om noen som vokste opp som tospråklige som har klaget på det som voksen.

[Gjest Dhanu]

Jeg kan bare snakke for meg selv, jeg har ingen barn, men jeg har bodd i utlandet når jeg var liten.

Moren min sa at jeg tok til meg det engelske språket veldig lett og at jeg etter noen måneder pratet det flytende. Pratet norsk med mamma siden hun ikke er noe flink til å lære seg språk

Eneste jeg kan huske fra det var når vi flyttet hjem til Norge igjen, så tok det litt tid før jeg begynte å prate norsk med alle rundt meg, men det blir jo anderledes for noen som bor i Norge men får en engelsktalende person hjem til seg.

Så spennende!

Det er ikke snakk om å slutte å snakke norsk, men å daglig snakke engelsk med flere voksne samt med noen jevnaldrende lekekamerater, men snakke norsk innen familien.

Endret 20. februar 2010 av Dhanu

[Gjest Dhanu]

Jeg har ikke erfaringer selv, men kan anbefale denne nettsiden (The Bilingual Families Web Page).

Tusen takk, den skal jeg sjekke!

Hører fra et par jeg kjenner der foreldrene snakker to forskjellige språk til barnet, at barnet henger litt etter andre jevnaldrende i det enkelte språket, men til gjengjeld får jo barnet to språk flytende fra oppveksten av, og det er jo gull verd. Selv om en ene er norsk og det er jo ikke så nyttig internasjonalt

[lilleGrethe]

Jeg bor i England (har bodd her i nesten 6 år tilsammen), og bruker norsk/svensk i jobben ukentlig, selv om jeg i hovedsak jobber på engelsk. Så selv norsk kan jo være nyttig, og engelsk er jo alltid verdifullt!

[MissStiles]

Jeg kan også bare snakke for min egen del. Flyttet til Norge når jeg var ca 1-2 år gammel og fra den dagen lærte jeg både norsk og tysk. Vi snakket begge deler hjemme, og det gjør vi fortsatt den dag idag.

Men jeg har også flyttet en del. Mens jeg var liten. Når jeg skulle begynne i 3.klasse og søsteren min skulle begynne i barnehagen flyttet vi til utlandet. Derfor fikk vi valget mellom å gå på engelsk skole eller skandinavisk skole. Begge valgte det siste. Dermed lærte vi fort å snakke svensk siden vi var en av få norske på den skolen. Der bodde vi i 2år. Etter det flyttet vi igjen. Når jeg skulle begynne i 5.klasse og søsteren min skulle begynne i 1.klasse. Vi flyttet til Tyskland. Fordel at vi allerede kunne tysk. Vi lærte begge fransk på skolen og.

Så hele oppveksten vår har vært full av språk. Jeg er glad i språk og har aldri hatt problemer med å lære det fort heller. Har vel et språkøret, som det heter. Glad for det. Veldig glad for at jeg har hatt den oppveksten med å lære mange språk. Ser ikke på dette som negativt.

[Gjest Marlo]

Så spennende!

Det er ikke snakk om å slutte å snakke norsk, men å daglig snakke engelsk med flere voksne samt med noen jevnaldrende lekekamerater, men snakke norsk innen familien.

Jeg tror at det bare er bra for barnet å høre en del engelsk rundt seg i hverdagslivet også - spesiellt slik verden er og blir i fremtiden.

Engelsk blir bare mer og mer viktig, i jobbsammenheng, reise og andre ting, så det å blir vant til å høre engelsk vil jeg tro bare hjelper barnet

Jeg fikk toppkarakterer i engelsk gjennom hele skolelivet, når jeg er utenlands så blir folk forundret når jeg sier jeg er norsk da de tror jeg er britisk (bodde i Australia som liten, så har ikke den amerikanske uttalelsen).

Vi bodde i Australia fra jeg var 1-2 år til jeg var ca 4-5 år.

[Gjest Dhanu]

Jøss, så mye spennende dere har opplevd, da! Jeg bodde på bøgda i Norge hele oppveksten, og ble ikke reisevant før som voksen. Blir veldig annerledes for mine søte små, da

Kan jeg spørre om en ting: Hvordan greide foreldrene deres å vedlikeholde engelsken/fremmedspråkene etter dere kom tilbake til Norge? Sånn som du Marlo, som kom hjem som 4-5-åring?

[Gjest Dhanu]

Jeg kan også bare snakke for min egen del. Flyttet til Norge når jeg var ca 1-2 år gammel og fra den dagen lærte jeg både norsk og tysk. Vi snakket begge deler hjemme, og det gjør vi fortsatt den dag idag.

Men jeg har også flyttet en del. Mens jeg var liten. Når jeg skulle begynne i 3.klasse og søsteren min skulle begynne i barnehagen flyttet vi til utlandet. Derfor fikk vi valget mellom å gå på engelsk skole eller skandinavisk skole. Begge valgte det siste. Dermed lærte vi fort å snakke svensk siden vi var en av få norske på den skolen. Der bodde vi i 2år. Etter det flyttet vi igjen. Når jeg skulle begynne i 5.klasse og søsteren min skulle begynne i 1.klasse. Vi flyttet til Tyskland. Fordel at vi allerede kunne tysk. Vi lærte begge fransk på skolen og.

Så hele oppveksten vår har vært full av språk. Jeg er glad i språk og har aldri hatt problemer med å lære det fort heller. Har vel et språkøret, som det heter. Glad for det. Veldig glad for at jeg har hatt den oppveksten med å lære mange språk. Ser ikke på dette som negativt.

Kjempespennende!

Datteren min går på engelsk skole og lærer fransk der også, men hun er en del eldre enn denne lillebroren som nå må til pers, da.