Jeg liker en gutt

[Gjest Gjest]

Jeg møtte en fyr på fest gjennom skolen i høst som jeg ummiddelbart fikk god kjemi med. Vi hadde samme humor og ble sittende og prate og småfleipe til jeg måtte hjem. Fant ut at vi studerte det samme, men han skulle på utveksling et halvt år. Etter nyttår viste det seg at vi skulle ta noen fag sammen og jeg så frem til å bli bedre kjent med ham. Så kommer problemet. Jeg er nokså utadvendt og selvsikker selv, men når det gjelder folk jeg liker kan jeg fort bli litt usikker og småsjenert. Jeg har likevel prøvt å ta litt initiativ når det gjelder denne gutten. Har merket at han har sendt meg en del blikk og virker som han prøver å "vise seg frem" når jeg er i nærheten. Han blir fleipete, mer høylytt og ser mye bort på meg. Har også sittet ved siden av ham noen ganger og hver gang virker han nervøs. Han ler og fleiper mye, greier ikke å sitte stille, smiler og ser bort på meg og rødmer litt når jeg snakker til ham.

Nå høres dette kanskje ut som en fjortisromanse, men vi er begge i midten av 20-årene Jeg er ganske sikker på at han liker meg, ettersom jeg kjenner igjen de fleste av tegnene fra min egen forelskede oppførsel (som fjortis vel og merke ). Problemet er bare at jeg ikke vet helt hvordan vi kan bli bedre kjent når jeg tydeligvis gjør ham så nervøs. Han virker som en utadvendt og normalt selvsikker gutt til vanlig, og første gang jeg møtte ham fikk jeg ikke inntrykk av at han var sjenert i det hele tatt (da hadde vi begge riktignok drukket litt men). Jeg blir likevel litt usikker av måten han oppfører seg på nå. Hvordan skal jeg bli bedre kjent med ham? Og hvordan få ham til å slappe av? Er det noen som har erfaring med sjenerte gutter som egentlig ikke er sjenerte? Er det et håpløst prosjekt å investere tid i? Må innrømme at jeg synes det er litt søtt :rødme: men også litt slitsomt.

[Gjest M_icka]

Det er jo kjempesøtt. Håper du ikke synes det gjør noe om han er sjenert, at du ser på det som en dårlig egenskap. Det er tydelig at han er usikker, og interessert i deg. Du sier at du selv er ganske utadvendt og selvsikker, kanskje han får litt "prestasjonsangst" av dette. Dette er ikke kritikk, men kanskje du får ham til å slappe av mer hvis du toner deg ned litt. Og hvis du snakker til ham som en venn, og tar fokuset litt bort fra forelskelsen, så kan dere begge slappe litt mer av. Finn noe dere har til felles, snakk om emner som kan være interessante, så kan dere gradivis finne på noe å gjøre som dere begge liker (ikke sex, altså).

[Gjest NewMonkey]

For noen år siden ble jeg skikkelig nervøs når hun jeg var interessert var i nærheten. Helt til en dag da vi satt alene. Da sa hun "Du kan godt slappe av litt mer rundt meg, syns meg. Jeg biter ikke med mindre du vil " Det hjalp av en eller annen grunn veeeeldig