Du er samboer eller gift og forelsker deg i en annen. Hva gjør du?

[Kjetil S.]

Selv så har jeg bare kost meg med den lille ekstra gleden i hverdagen, forventningen og lykken av å kunne få se hverandre igjen.

Men, alltid likevel i full visshet om at det hele før eller senere vil gå over, så jeg har bare flørtet litt, og ikke noe mer enn det.

Det er kanskje ikke alle som tenker helt sånn, eller...??

[:-) anna]

Jeg tror nok de fleste opplever å forelske seg i/bli betatt av noen andre i løpet av et langt samliv. Det farlige er ikke at det skjer, det farlige er hvordan man håndterer det.

Du kan jo bare spørre deg selv om hvordan du hadde likt at hun du er sammen med hadde håndtert den samme situasjonen.

Hadde du likt at hun flørtet tilbake? At hun fantaserte om den andre. Eller hadde du villet at hun skulle prøve å kvele de romantiske følelsene i starten, og heller prøve å overføre de til deg?

Mine grenser er som følger:

Det er lov å like andre mennesker, det er lov å synes at noen er mer hyggelige og fascinerende enn andre, og det er lov til å glede seg til å møte noen igjen. Men det er IKKE lov til å bevisst flørte på en slik måte at den andre kan oppleve det som at han blir lagt litt an på. Det er heller ikke lov å unngå å nevne at man er gift/samboer/har kjæreste. Eller å insinuere at man ikke har det så greit i forholdet sitt. Og det er absolutt ikke lov til å nære opp under følelser som kan bli farlige for det forholdet man er i.

[Kjetil S.]

Jeg tror nok de fleste opplever å forelske seg i/bli betatt av noen andre i løpet av et langt samliv. Det farlige er ikke at det skjer, det farlige er hvordan man håndterer det.

Du kan jo bare spørre deg selv om hvordan du hadde likt at hun du er sammen med hadde håndtert den samme situasjonen.

Hadde du likt at hun flørtet tilbake? At hun fantaserte om den andre. Eller hadde du villet at hun skulle prøve å kvele de romantiske følelsene i starten, og heller prøve å overføre de til deg?

De fleste vil nok gjøre det, ja!

Og om "hun" hadde fantasert om noen andre så ville jeg jo ikke trenge å vite det..??

Har flere ganger blitt fortalt om fantasier med påfølgende orgasmer om andre enn de mennesker man omgås til vanlig, og da er det jo helt greit å takle... :-)

Er nok ikke like sikker på om det hadde vært direkte hyggelig å vite det samme om en arbeidskollega eller noe, for å si det sånn...

:-)

Men uansett - Det å vite og å akseptere at slikt ikke bare kan skje, men at det faktisk vil hende, eller at det er et faktum akkurat nå, er jo mye bedre enn å tro på de helt utrolige gull og grønne skoger til evighetens tid og alt det der...

For man kan ikke fullstendig kontrollere eller styre sine egne følelser, men man kan helt avgjort ta sine valg og å stå for dem, du har helt rett!!

Selvsagt så kan enkelte forhold være slik at man har bedre av å gå enn av å bli, men akkurat like selvsagt så vil jeg tro at noen går litt vel velvillig og raskt til tider, og hopper videre til neste grønne gren som så absolutt ikke alltid er så mye tykkere enn den forrige man satt på, for å si det sånn... :-))

[Gjest Gjest]

Om jeg forelsket meg dypt og inderlig i noen; slått opp med partneren. Ville sett på det som et tegn på at forholdet mitt ikke var særlig sterkt.

Om det var en liten overfladisk "tenåringsfling"; ikke foretatt meg noe som helst, foruten å sørge for å ikke være alene med vedkommende for å unngå unødvendig fristelse.

[Kjetil S.]

Om jeg forelsket meg dypt og inderlig i noen; slått opp med partneren. Ville sett på det som et tegn på at forholdet mitt ikke var særlig sterkt.

-Og her har du et veldig godt bevis på nettopp hvorfor så mange forhold ikke kan vare mer enn et helt fåtalls år - barn involvert eller ei!

...eller tenker jeg helt feil nå...??

[~umulia~]

Mine grenser er som følger:

Det er lov å like andre mennesker, det er lov å synes at noen er mer hyggelige og fascinerende enn andre, og det er lov til å glede seg til å møte noen igjen. Men det er IKKE lov til å bevisst flørte på en slik måte at den andre kan oppleve det som at han blir lagt litt an på. Det er heller ikke lov å unngå å nevne at man er gift/samboer/har kjæreste. Eller å insinuere at man ikke har det så greit i forholdet sitt. Og det er absolutt ikke lov til å nære opp under følelser som kan bli farlige for det forholdet man er i.

Veldig enig i dette.

Selv syns jeg det hjelper godt å tenke:

Om man hopper over gjerde og over til det grønnere gresset, blir man sikkert nødt for å slå det også.

Men det er jo greit for meg å tenke, som har det så godt i det forholdet jeg er i.

[Gjest M_icka]

Selv så har jeg bare kost meg med den lille ekstra gleden i hverdagen, forventningen og lykken av å kunne få se hverandre igjen.

Men, alltid likevel i full visshet om at det hele før eller senere vil gå over, så jeg har bare flørtet litt, og ikke noe mer enn det.

Det er kanskje ikke alle som tenker helt sånn, eller...??

Det virker ikke som noe særlig alvorlig, bare en overflatisk uskyldig forelskelse. Det er verre hvis det sitter dypere. Man kan jo bli "forelsket" i valper også, for den saks skyld . Så fint at du gleder deg over det, og flørter litt. Da er du ihvertfall hyggelig. Det var jo en annen diskusjon her inne hvor noen menn demonstrerte på en uhøflig måte at de var i et forhold, nærmest bare ved at jenta så på dem. Godt høre at det finnes en motsats til slike.

Ps. Jeg er i et forhold, jeg bare reagerte litt på den andre diskusjonen (som nevnt overfor).

Og, jeg ser ikke negativt på at min mann snakker hyggelig til andre kvinner, for han har gjort meg trygg på at det er meg han elsker.

[Kjetil S.]

Det virker ikke som noe særlig alvorlig, bare en overflatisk uskyldig forelskelse. Det er verre hvis det sitter dypere. Man kan jo bli "forelsket" i valper også, for den saks skyld . Så fint at du gleder deg over det, og flørter litt. Da er du ihvertfall hyggelig. Det var jo en annen diskusjon her inne hvor noen menn demonstrerte på en uhøflig måte at de var i et forhold, nærmest bare ved at jenta så på dem. Godt høre at det finnes en motsats til slike.

Ps. Jeg er i et forhold, jeg bare reagerte litt på den andre diskusjonen (som nevnt overfor).

Og, jeg ser ikke negativt på at min mann snakker hyggelig til andre kvinner, for han har gjort meg trygg på at det er meg han elsker.

Ingen kommentar!! ;-))

[Gjest Gjest]

Da er jeg betatt av en annen og flørter ikke fordi det kan føre til noe mer, prøver å oppføre meg normalt til det går over.

Tragisk hvis du må finne spenning ved å flørte med andre. Venner jeg ikke er betatt av kan jeg tulle med, men det er noe annet.

Trekker meg også unna hvis en blir betatt av meg.

[Kjetil S.]

Da er jeg betatt av en annen og flørter ikke fordi det kan føre til noe mer, prøver å oppføre meg normalt til det går over.

Tragisk hvis du må finne spenning ved å flørte med andre. Venner jeg ikke er betatt av kan jeg tulle med, men det er noe annet.

Trekker meg også unna hvis en blir betatt av meg.

Jeg MÅ ikke finne spenning.

Men jeg kan ikke kontrollere mine følelser.

Så i stedet for å bare hoppe over gjerdet så velger jeg heller å kose meg med de følelsene jeg har, i ren og skjær viten om at de ikke vil vare evig, og at det heller ikke er så jævla mye grønnere gress eller tykkere grønne grener på den andre siden av gjerdet, eller høyere oppe i trærne.

Jeg undertrykker ikke følelsene, men jeg går heller ikke linja ut med dem.

Følelsene vil gå over, og følelsene til en eventuell samboer/kjæreste/ektefelle vil uansett gå i bølgedaler.

Enten så innser man og aksepterer dette, og forholder seg til det, eller så hopper man på den første grønne gren eller plen man får i sikte...

...eller man oppfører seg så normalt som mulig til det hele har gått over av seg selv, og ser det hele som et rent og skjært problem snarere enn en glede i hverdagen...

Selv så flørter jeg litt, og har stor glede av det, men bryter ingen grenser. Og til slutt så er hjertet helt fullt av bare den ekte kjære igjen, ja! .-)

:-)

[Gjest Emera]

Sånne følelser som dukker opp tar jeg ikke så tungt. Dermed brenner de ut av seg selv etter hvert. Jeg gjør altså ingenting utav det, og flørter heller ikke. Kanskje trekker jeg meg litt unna hvis det blir for plagsomt.

Et langvarig forhold er så mye mer enn følelser. Det involverer en avgjørelse, at jeg har bestemt meg for å satse på denne mannen. Derfor lar jeg ikke kriblende følelser for en annen få noen stor plass.

[*Numi*]

Vet at gresset er grønnest på den siden jeg allerede befinner meg på, så gjør ingen ting med det. Tar heller med meg følelsesmessige impulser inn i forholdet jeg er i. Og lar de være med det.

[Gjest Gjest]

Jeg nyter følelsen og pirringen, og undrer meg på om mannen det er snakk om vet. Men forøvrig gjør jeg ikke noe som helst. Når man har tenåringsbarn er det lurt å sitte stille.

Forøvrig er det ikke noe galt med følelsen for mannen i huset. Det er bare rutina og alt det der. Helt ok.

[Gjest M_icka]

Ingen kommentar!! ;-))

Okei, okei. Få deg et liv nå

[Gjest YY]

Kikker ekstra på vedkommende.

Forteller samboeren at jeg er forelsket i noen andre.

Sender litt flørtete meldinger.

Sier til h*n jeg er forelsket i at jeg synes h*n er fin.

Er litt flørtete når jeg snakker med vedkommende.

Etter å ha vært forelsket i flere år, kliner jeg med personen på fest.

Det samme skjer igjen to år senere.

Er åpen om alt til samboeren.

Jeg mener ikke dette er en lur og sympatisk måte å takle slike følelser på.

[Gjest Dhanu]

Jeg takler det omtrent sånn som trådstarter - men selv om jeg kan ha en fleipete tone så vil jeg ikke si at jeg flørter. Jeg tror aldri noen andre ville tatt meg for å være interessert i noe utenomekteskapelig. Og jeg er da også svært åpen på hvor innenomekteskapelig jeg er

[addict]

Jeg opplevde dette. Fikk kontakt igjen med en jeg aldri klarte å glemme, etter jeg hadde fått samboer.

Jeg fortalte det ganske fort til samboeren min, at jeg fortsatt hadde følelser for denne andre mannen, men at jeg ikke hadde tenkt å gjøre noe med det. På denne tiden hadde vi kun vært sammen noen mnd, men han tok det veldig bra, og gav meg tid. Tilliten hans gjorde alt veldig enkelt, med tanke på at jeg ikke gjorde noe galt. Jeg ble gladere i sambo fordi han var så forståelsesfull og gav meg tid til å finne ut av ting.

Men etter 2 år skjønte jeg at jeg ikke kunne ha det slik. Det var ikke noe poeng for meg å ha kotakt med han jeg var forelsket i, fordi jeg visste at det kun ødela det flotte forholdet jeg hadde, sakte men sikkert. Det ble distraherende å ofte tenke på en annen mann, og mange ganger vurderte jeg å gå ifra sambo min.

Det endte med at jeg ble gravid og tok et av de hardeste valgene jeg har gjort; å bryte all kontakt med han jeg hadde hatt følelser for mye lengre enn sambo. Følelsene mine for sambo var sterkere, og jeg ville ikke la noe ødelegge det vi hadde. For ikke å snakke om at jeg måtte fokusere på familien min.

Og nå er jeg veeeldig lykkelig, forholdet med sambo har aldri vært bedre