Å date en helgepappa....

[Gjest Forelsket kvinne 30 år]

Jeg har i et par måneder datet en jevnaldrende gutt som har en sønn i barneskolealder. Min kjæreste har samvær annenhver helg og en dag i uken. Nylig oppsto det en situasjon der min kjære måtte bytte samværshelg pga en basketturnering utenbys han skulle på, og som følge av dette får vi ikke vært med hverandre på TRE helger... Dette nevnte han bare tilfeldigvis noen dager før han skulle dra på turneringen. (Da hadde jeg allerede merket av samværshelgene i kalenderen min noen uker fremover for å kunne planlegge mine egne aktiviteter litt. )Plutselig slo deg meg hvor utrolig hemmende det er å date noen med barn. Når annenhver helg er opptatt, er premissene lagt, og da blir det automatisk til at jeg innretter meg etter det. Og jeg får litt følelsen av at min kjæreste tar dte for gitt. Nå vet jeg at ting vil endre seg når forholdet blir mer seriøst og sønnen etterhvert blir inkludert i mitt liv (noe jeg gleder meg til), men akkurat nå føles det litt håpløst. Jeg sitter her, forelsket, og hjertet mitt verker fordi jeg savner min kjære.

Ukedagene er det veldig vanskelig for oss å treffes pga. jobb.

Nei, dette var pyton.

Neon som har noen gode råd?

[Havbris]

Forsøk å se at du har truffet en mann som tar sitt ansvar for sønnen sin, alvorlig, det er en flott kvalitet. Jeg tror du bare må finne deg i å stille i andre rekke nå, så kan det hende at ting løser seg litt opp ettersom dere blir bedre kjent. Men kanskje det ikke er så lurt å bringe denne frustrasjonen på banen nå, du visste jo at han hadde et barn da dere ble sammen.

Det er lov å være frustrert - spørsmålet er hva du gjør med det!

[Kosemose]

Stusser litt over at du benevner en mann i 30-årene som "gutt" men det var vel strengt tatt ikke tema...

Har du virkelig så tett program de helgene han har planlagt samvær med barnet sitt at du ikke klarer å snike inn litt tid med ham? Kan du flytte på noe? Jeg skjønner at du er frustrert over å ikke se ham på tre uker, men du mener vel ikke at han skal droppe å se barnet sitt på tre uker? Du må nok regne med at dette kan skje flere ganger, neste gang er det kanskje mor som må bytte helg, og vips er det tre helger på nytt uten kjæresten. Det eneste du kan gjøre er å leve med savnet eller flytte på egne ting/ikke fullbooke hver eneste helg han har barnet sitt, og generelt tenke etter om han er verdt å stå litt på pinne for. For så lenge han har barn (som han følger opp) må du komme i 2. rekke.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig tar han det for gitt!! Noe annet ville gjort ham til en lusen far og deg til en ond hægge!

Barna først. Sånn er det med den saken.

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Takk for svar!

Ser ene "debattant" skriver at jeg må flytte på avtaler de helgene han har samvær... Men det er omvendt - det er HAN som ikke har tid til å treffe meg da... jeg hører ingenting fra ham, ikke en sms engang. Da er han pappa og ferdig med det. De helgene han IKKE har samvær, prøver jeg å rydde totalt for andre avtaler slik at han får førstepri. Det er kjedelig for oss begge at vi ikke får møttes på noen helger nå, men det er lite å gjøre med det. Jeg visste at han var pappa da vi møttes og da var premissene lagt. Jaadaaa.... *sukk*

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Takk for svar!

Ser ene "debattant" skriver at jeg må flytte på avtaler de helgene han har samvær... Men det er omvendt - det er HAN som ikke har tid til å treffe meg da... jeg hører ingenting fra ham, ikke en sms engang. Da er han pappa og ferdig med det. De helgene han IKKE har samvær, prøver jeg å rydde totalt for andre avtaler slik at han får førstepri. Det er kjedelig for oss begge at vi ikke får møttes på noen helger nå, men det er lite å gjøre med det. Jeg visste at han var pappa da vi møttes og da var premissene lagt. Jaadaaa.... *sukk*

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Forsøk å se at du har truffet en mann som tar sitt ansvar for sønnen sin, alvorlig, det er en flott kvalitet. Jeg tror du bare må finne deg i å stille i andre rekke nå, så kan det hende at ting løser seg litt opp ettersom dere blir bedre kjent. Men kanskje det ikke er så lurt å bringe denne frustrasjonen på banen nå, du visste jo at han hadde et barn da dere ble sammen.

Det er lov å være frustrert - spørsmålet er hva du gjør med det!

Jeg holder frustrasjonen inni meg... (har kun luftet det litt for et eldre familiemedlem som har erfaring på området). Han er sikkert like frustrert som meg, hva godt gjør det å stresse ham? Han er en travel mann og løper fra det ene gjøremålet til det andre. Nei, uff, nå fikk jeg dårlig samvittighet.

[Gjest Emera]

Hm, jeg kjenner meg litt igjen i trådstarters kjæreste. Jeg er alenemor, og kjæresten min har voksne barn. Faren til barnet mitt har en tendens til å flytte på samværet slik det passer ham, mine protester her er til ingen nytte. Dermed er det nå tre helger siden jeg har vært sammen med kjæresten min. Han "maser" litt om at jeg må komme til ham. Selv om han selvsagt aksepterer at barnet mitt må komme først, så tror jeg ikke han helt skjønner hvilken knipe jeg sitter i noen ganger. Det er jo så lenge siden han selv satt med ansvar for yngre barn.

Dette krever en del av den som ikke har barn. Og jeg forstår frustrasjonen. Men situasjonen må bare godtas som den er, noe annet skaper bare problemer og gnisninger i lengden. Hold ut, det går seg til.

[Gjest anne helene]

Du har datet en mann i to måneder og er frustret fordi han tar vare på barna sine?

Du er en date for han. Grow up.

Hvorfor kan dere ikke møtes i uka? Selvfølgelig vil du alltid komme sist, men du er bare en date og dere er ikke sammen slik jeg forstår deg?

Hvordan ser du for deg dagene hvis dere blir sammen og samboere?

[Gjest annemor30]

Du har datet en mann i to måneder og er frustret fordi han tar vare på barna sine?

Du er en date for han. Grow up.

Hvorfor kan dere ikke møtes i uka? Selvfølgelig vil du alltid komme sist, men du er bare en date og dere er ikke sammen slik jeg forstår deg?

Hvordan ser du for deg dagene hvis dere blir sammen og samboere?

Du kommer aldri til å være 1. pri for denne mannen og vær glad for det, det betyr at han setter barnet først og det er en god pappa egenskap det:-)

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Du har datet en mann i to måneder og er frustret fordi han tar vare på barna sine?

Du er en date for han. Grow up.

Hvorfor kan dere ikke møtes i uka? Selvfølgelig vil du alltid komme sist, men du er bare en date og dere er ikke sammen slik jeg forstår deg?

Hvordan ser du for deg dagene hvis dere blir sammen og samboere?

Vi har datet i 2 mnd og er offisielt kjærester. Men vi har travle hverdager begge to og det er praktisk vanskelig å treffes i ukedagene. Dette pga arbeidssted (pendling). Så jeg er ikke "kun en date" for ham, det tok jeg meg fakisk litt nær av. Vi er veldig forelsket og ønsker å være sammen så mye som mulig. Men det er ikke allid praktisk mulig.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Heisann, forelsket frøken!

Jeg kan forstå noe av din frustrasjon, men du har også selv valgt å forholde deg til en mann med barn! Jeg synes det er flott at han tar ansvar - Men du skriver heller ikke hvor gammelt dette barnet er?

Han vil ALLTID være pappa, uansett hvilken dag det er - Og det må du respektere. Men ja, han kunne sikkert sendt deg en sms når junior er i seng f.eks. Men det kan hende han er sliten? Prøv å vri om til det positive - At dette kan styrke følelsene mellom dere, og når dere treffes igjen vil det bli enda hetere enn det er..

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Heisann, forelsket frøken!

Jeg kan forstå noe av din frustrasjon, men du har også selv valgt å forholde deg til en mann med barn! Jeg synes det er flott at han tar ansvar - Men du skriver heller ikke hvor gammelt dette barnet er?

Han vil ALLTID være pappa, uansett hvilken dag det er - Og det må du respektere. Men ja, han kunne sikkert sendt deg en sms når junior er i seng f.eks. Men det kan hende han er sliten? Prøv å vri om til det positive - At dette kan styrke følelsene mellom dere, og når dere treffes igjen vil det bli enda hetere enn det er..

Sønnen er 8 år. Ja... på en måte vil forholdet holdes heitere siden vi må utnytte tiden vi har sammen maksimal... og går og gleder oss til å treffe hverandre... Det har du jammen meg rett i!

[Pokahonta]

Selv om du får pepper for å være litt ego og selv om du faktisk er det, så skjønner jeg deg godt likevel. Min eks var pappa til to jenter, og det VAR tøft å stå utenfor det fellesskapet. Han var også langt mindre fokusert på meg når han hadde barna, og selv om det i grunnen var OK så var det kjipt likevel. Meg og min eks ventet LENGE med at jeg traff dem også, så det var noen såre helger innimellom. Pappaen har derimot ikke mulighet til å sette seg inn i dette, for de nyter tilværelsen med barna og er samtidig kjempeglade for å ha en kjæreste når de ikke har barna.

Når du begynner å bli litt tryggere på han, kan du ta dette opp med han i en god samtale. Forklare hvordan dette er for deg samtidig som du forstår han supergodt.. slik at dere får en gjensidig forståelse for dette...

det lille du skal få pepper for, er at du "planlegger" alle helgene han ikke har barna sammen med han. Dette skjønner jeg for du er nyforelsket. Samtidig kan det bli litt "kveleren" for han som du alltid forventer at han skal være med deg i hver frihelg han har. Han har også behov for å se kompiser og kanskje dra på guttetur når han har en frihelg.. Da kan dere være lure og finne smutthull her og der istedet, enten mid i uken eller søndagen eller noe slikt. Jeg prater av erfaring, for jeg kunne bli helt knust selv dersom noen av oss hadde planer i frihelgen, og det gikk tre helger mellom "vår" helg. Etter litt lærte jeg meg å ikke ta fullt så hensyn til det..

Å ja, mitt siste råd (brent barn gir gode råd). Det er fint å være seriøs pappa og ikke dra barna for tidlig inn i forholdet. Jeg derimot, skulle aldri ha ventet ni mnd. Dvs, jeg hadde ikke noe valg for han var nervøs for dette.. Da tenkte jeg at han var mest av alt omsorgsfull overfor sine barn. I etterkant var det mer som at han ikke ønsket å forsone disse to verdenene. Det var mer behaglig å ha dem separat. Jeg hørte hele tiden.. tenk om de ikke aksepterer deg, vi må vente litt. Gjett hva.. jeg ble super poppis.. Så poppis at vi måtte raskt finne ut av veien videre, og enden på visen var at jeg vandret videre alene. Han klarte å ha separate verdener, men var ikke klar for å dele. Nå tror jeg pappa og hans jenter er vanskeligere å 'bryte' inn i, og jeg er enig i at man skal være trygg på forholdet før man blander barna inn i det.. men det finner gyldne middelveier!

[Gjest søndagsgjest]

Forstår frustrasjonen din..

Det slo meg at det kanskje er like fullt det han IKKE sier og IKKE gjør.. Kontakt han ikke tar, beskjeder han ikke gir - men i siste liten som gjør at du føler som du gjør.

Planlegging er et nøkkelord.

Hvis dere er forelsket og kjærester.. burde det være naturlig og ikke minst ønskelig for ham å planlegge, slik at dere får mest mulig tid sammen..

Når han ikke gjør det tenker jeg at han kanskje ikke har langsiktige planer med "dere"?

Første pri kan du fint bli for denne mannen.. Er han den rette.. klarer han fint å ha "to førsteplasser"..

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Forstår frustrasjonen din..

Det slo meg at det kanskje er like fullt det han IKKE sier og IKKE gjør.. Kontakt han ikke tar, beskjeder han ikke gir - men i siste liten som gjør at du føler som du gjør.

Planlegging er et nøkkelord.

Hvis dere er forelsket og kjærester.. burde det være naturlig og ikke minst ønskelig for ham å planlegge, slik at dere får mest mulig tid sammen..

Når han ikke gjør det tenker jeg at han kanskje ikke har langsiktige planer med "dere"?

Første pri kan du fint bli for denne mannen.. Er han den rette.. klarer han fint å ha "to førsteplasser"..

Hei og takk for svar! ;-)

Jeg fikk litt dårlig samvittighet etter at jeg hadde skrevet det innlegget. Han er en travel mann og han strekker seg virkelig langt for at vi skal treffes. Kjører gjerne en time for at vi skal kunne ligge på sofaen en søndagskveld. Kommer til meg etter jobb selv om han har jobbet maaange timer overtid og er dødstrøtt. Bare for å kunne ligge og holde rundt meg før han sovner og våkne opp sammen. Da jeg skrev innlegget, var jeg litt irritert for at han ikke nevnte denne turneringen før kun noen dager før, det har jo litt med min planlegging å gjøre også. Men det er vel bare å følge rådet til hun over her, å kjøre mitt eget løp og ikke legge livet mitt så voldsomt opp etter hans. Små friminutt vil man jo finne tid til. Men jeg savner mer tid sammen, det gjør jeg så absolutt !

[Gjest TS (forelsket kvinne 30 år)]

Selv om du får pepper for å være litt ego og selv om du faktisk er det, så skjønner jeg deg godt likevel. Min eks var pappa til to jenter, og det VAR tøft å stå utenfor det fellesskapet. Han var også langt mindre fokusert på meg når han hadde barna, og selv om det i grunnen var OK så var det kjipt likevel. Meg og min eks ventet LENGE med at jeg traff dem også, så det var noen såre helger innimellom. Pappaen har derimot ikke mulighet til å sette seg inn i dette, for de nyter tilværelsen med barna og er samtidig kjempeglade for å ha en kjæreste når de ikke har barna.

Når du begynner å bli litt tryggere på han, kan du ta dette opp med han i en god samtale. Forklare hvordan dette er for deg samtidig som du forstår han supergodt.. slik at dere får en gjensidig forståelse for dette...

det lille du skal få pepper for, er at du "planlegger" alle helgene han ikke har barna sammen med han. Dette skjønner jeg for du er nyforelsket. Samtidig kan det bli litt "kveleren" for han som du alltid forventer at han skal være med deg i hver frihelg han har. Han har også behov for å se kompiser og kanskje dra på guttetur når han har en frihelg.. Da kan dere være lure og finne smutthull her og der istedet, enten mid i uken eller søndagen eller noe slikt. Jeg prater av erfaring, for jeg kunne bli helt knust selv dersom noen av oss hadde planer i frihelgen, og det gikk tre helger mellom "vår" helg. Etter litt lærte jeg meg å ikke ta fullt så hensyn til det..

Å ja, mitt siste råd (brent barn gir gode råd). Det er fint å være seriøs pappa og ikke dra barna for tidlig inn i forholdet. Jeg derimot, skulle aldri ha ventet ni mnd. Dvs, jeg hadde ikke noe valg for han var nervøs for dette.. Da tenkte jeg at han var mest av alt omsorgsfull overfor sine barn. I etterkant var det mer som at han ikke ønsket å forsone disse to verdenene. Det var mer behaglig å ha dem separat. Jeg hørte hele tiden.. tenk om de ikke aksepterer deg, vi må vente litt. Gjett hva.. jeg ble super poppis.. Så poppis at vi måtte raskt finne ut av veien videre, og enden på visen var at jeg vandret videre alene. Han klarte å ha separate verdener, men var ikke klar for å dele. Nå tror jeg pappa og hans jenter er vanskeligere å 'bryte' inn i, og jeg er enig i at man skal være trygg på forholdet før man blander barna inn i det.. men det finner gyldne middelveier!

Takk for et veldig fint innlegg og konstruktiv kritikk!