Såkalte "ofre" for barnevernet...

[Gjest ts]

Jeg har ei venninne som har en schizofrenidiagnose, men hun fungerer veldig godt. Med unntak av at hun tolker ting ganske forskjellig fra hvordan andre tolker det (hun ser ikke sine egne bidrag til situasjonene hun havner i for eksempel) så fungerer hun helt upåfallende. Fast jobb og kjæreste har hun også klart å få seg, slik at hun nå er i sitt første forhold som har vart lengre enn noen måneder.

For en stund siden, da hun fortsatt var singel, mistet hun omsorgen for sin da nyfødte gutt. Hun får nå se ham i helger nå og da, ettersom gutten bor hos faren sin. Grunnene til at hun mistet omsorgen var blant annet at barnet ikke gikk opp i vekt (var underenært), og at "personalet på mødrehjemmet hun var på vurderte henne som ustabil da hun lo en gang." Hun forklarer videre vektreduksjonen med at barnet ikke ville ta pupp.

Hun har nå blitt med i en støttegruppe for foreldre som har mistet omsorgen for barna sine. Hun bruker mye tid og energi der. Det som bekymrer meg er at jeg rett og slett ikke er sikker på hvor mye "ofre" for barnevernet disse gruppemedlemmene egentlig er.

Det er nemlig MYE rus og psykiatri i disse gruppene. Man trenger bare å lese noen av innleggene deres for å se hvor åpenbart ute av balanse de er. Noen av dem har også lagt ut MMPI-profiler som å diskutere hvor friske de er. Enda profilen viser klare avvik og klar redusert funksjon, som helt sikkert vil gå ut over deres omsorgsevne, så svarer de bare, når dette påpekes, med å hevde at MMPI-testen ikke er valid! Dette er bare noe av det som har fått meg til å vurdere om det venninna mi forteller meg kanskje ikke stemmer. Jeg begynner mer og mer å tro at det er en grunn til at hun mistet omsorgen for barna, og jeg klarer ikke helt å tro på at barnevernet virkelig ville tatt barnet fra henne om det ikke var til barnets beste.

Kan barn virkelig gå så mye ned i vekt at helsepersonal reagerer bare av å ikke ville ha pupp? Burde man ikke da starte umiddelbart med flaske slik at barnet ikke sulter og blir dehydrert...?

Kanskje vil mange som har mistet omsorgen for barna sine ha lettere for å skylde på barnevernet enn å innrømme at de ikke har vært i stand til å ta seg av barna sine. Det innebærer jo tross alt at man er en dårlig mor, og det er mye enklere å ha en ytre fiende enn å faktisk ta ansvar for sine egne handlinger, eller mangel på handlinger.

Hva tror dere...?

[Kosteskaft]

Jeg er aldeles enig med deg. Det er nok veldig veldig sårt og vondt å bli vurdert som ikke skikket forelder. Og det uansett hva som ligger bak! For selv om man er uskikket til å ta vare på et barn, så kan personen fint være like glad i barnet som "alle andre". Det er viktig å huske.

Hvis barnet går ned i vekt så er der et problem. Og hvis foreleren er så syk at den ikke greier å se dette, å fange opp at barnet behøver morsmelkerstatning, fast føde, etc. Så er man uskikket til å ta vare på barnet.

Det viktigste en forelder gjør, er nettopp å se barnets behov. Mat, søvn, sykdom, utvikling, stimulering eller ro.

Rus og psykriatri er nok blandt de vanligste grunnene til at foreldre blir fratatt omsorgen for barn. Det er jo de færreste som er friske og med viten og vilje ikke tar hånd om barna sine! (Jeg vil påstå at ingen helt friske personer gjør det, de som er friske nok ber selv om hjelp, for de har enda innsikten i egen situasjon)

[Gjest Gjest]

Jeg tror at det du tenker er helt i tråd med det de fleste andre tenker om slikt. Jeg er enig med deg på alle punkter.

[Havbris]

Det å erkjenne at man ikke har klart å ha omsorgen for sitt barn er vel noe av vanskeligste som finnes for en mor eller far. For mange er dette en umulig erkjennelse - og det blir nødvendig å legge skylden på andre for at ting ble som de ble.

Jeg deler de tankene du har TS.

[Gjest gjestepesten]

Det å erkjenne at man ikke har klart å ha omsorgen for sitt barn er vel noe av vanskeligste som finnes for en mor eller far. For mange er dette en umulig erkjennelse - og det blir nødvendig å legge skylden på andre for at ting ble som de ble.

Jeg deler de tankene du har TS.

Syns dette var et velfundert svar. Nesten uavhengig av årsak til at noen mister omsorgen for barnet sitt, vil det være et voldsomt traume som forelder. Da trenger man gjerne noen å skylde på. Om du, og vi, ser at det var riktig å ta barnet fra mor, så spiller det egentlig liten rolle- det er vel ikke sånn at noen har lyst å sette seg ned og fortelle henne det i klartekst? Om det å skylde på noen (i dette tilfellet mødrehjemmet og/eller barnevernet) hjelper denne moren å leve med at barnet er tatt fra henne, så la henne diskutere så mye hun vil til sine medsammensvorne på forumet hun har funnet.

Når det er sagt, så er det slik at barnevernet ikke alltid er enkle å forholde seg til. Barnevernssaker kan være nokså stygge, selv om det er åpenbart at barnet må vekk fra mor, så er behandlingen av mor som menneske likevel viktig. Mange mennesker som "hater barnevernet" og lager store saker ut av det, reagerer på behandlingen de har fått, og ikke nødvendigvis på avgjørelsen som er tatt. Det er det også viktig å huske på. Traumer og reaksjoner på barnevernet kan altså være konsekvens både av vedtak og den/de barnevernsansattes oppførsel og etiske bevissthet i samhandling med foreldre i de sakene de er innblandet i.

Derfor tenker jeg at hun må få "lov til" å klage og rase og herje på. Om det er hennes "skyld" eller ikke, så er det uansett et voldsomt tap og sikkert en stor sorg for henne.

[Kosemose]

Ja det sier seg vel egentlig selv? Det har sikkert skjedd at fylkesnemnda har foretatt en objektivt sett feil vurdering, men for de som ikke vet det: Hvis et barn skal tas fra foreldrene, må saken gjennom fylkesnemnda. Dette er som en rettsak med advokater og vitner på begge sider (barnevernet vs foreldrene). Dommene kan ankes, dommen bygger på vitneavhør og bevismateriale.

En annen ting: Hvis barnevernet i en kommune får medhold i fylkesnemnda, blir barnet flyttet i fosterhjem, helst i en annen kommune. Dette er en DYYYYYR avfære for kommunen barnet opprinnelig kommer fra. Det er ikke snakk om at kommunene rundt om ønsker å bruke millioner på å fosterhjemsplassere barn, sånn for moroskyld. Og hvorfor skulle de som arbeider i barnevernet ønske å frata noen barnet sitt hvis de ikke virkelig var bekymret? OK, kanskje det jobber én sadist i en eller annen barnevernstjeneste, men at det bare jobber sadister i samtlige kommuners barnevern? Og at rådmann ikke ville reagert hvis det gikk inflasjoner i usaklige, kostbare flyttinger? Og som sagt, til syvende og sist så er det advokater og fylkesnemnd som avgjør.

Jeg tror ikke problemet er at for mange flyttes i fosterhjem, jeg tror problemet er det motsatte. Og jeg tror vi vil få mange rettsaker når de barna som lever med omsorgssvikt nå blir store.

At folk som har blitt fradømt barna sine lager støttegrupper og er fortvilte og sinte, er vel egentlig bare naturlig. En form for selvforsvar, i tillegg til at man vel ikke alltid er klar over sine egne begrensninger som omsorgsperson.

[Gjest Utlogget igjen..]

Jeg vet ikke hvor du får dette fra og er litt uenig med deg!

Man behøver ikke være en "dårlig" mor selv om man mister omsorgsretten! Og det finnes ikke oppskrift på å være en "god mor"!

Kjenner til BV og mødrehjem da jeg samarbeider med de selv, og skal være ærlig at BV-tjenesten her jeg bor er ikke helt til å stole på! Samme gjelder mødrehjem!

Og kjenner til MANGE tilfeller hvor BV faktisk tar omsorgsretten fra de som faktisk er en mor som stiller opp!!!

Dessverre har BV for mye MAKT! Ikke kom med uttalelser du ikke har peiling på - Gjør litt resarch før du sier noe som helst..

Men: Du skriver mye bra her også! Og stiller ett spørsmål som er viktig: Burde ikke helsepersonell reagere da barnet er underenært og ikke tar til seg bryst?

- Jo, det burde de! Men hvem har også sagt at det norske helsepersonell er det beste??

er veldig fornøyd med legen jeg har, og legen på sykehuset jeg skal føde på - Men ytterst fornøyd med jordmor og andre pga dårlig info og andre ting!!

For å stille deg ett typisk spørsmål: Hva gjør deg til en bedre mor enn din venninne????? Sidendu kommer med sånne uttalelser???

[Kosteskaft]

Siste gjest/utleooget: Man er faktisk dårlig forelder når man blir fratatt ungene sine!

Men det betyr ikke at man er en dårlig person, ond eller medvitende slem person. Men rett og slett uskikket til å ta vare på barnet. Noen trenger hjelp (feks av familie eller mødrehjem) en stund, andre er uskikket "for alltid". (feks langvarig og varig rusmisbruk, alvorlige psykiske sykdomer)

Som Kosemose skriver, så er det nok heller flere som burde bli tatt fra foreldene.

Nei det finnes ikke noen oppskrift på hva en god mor er. Men visse kriterier finnes. Det nevnte jeg i mitt første innlegg ovenfor. (Være lydhør for barnas signaler og behov)

Du skriver at burde ikke helsepersonell reagere. Slik jeg tolker TS sitt innlegg så er det nettopp en av grunnene til at barnet ble fratatt mor. Mor evnet kanskje ikke å se barnets behov, hun har nok med sine problemer. Men det er ren spekulasjon fra min side.

Og ja, jeg har erfaring fra barnevernet. (både personlig, og vært den som har anmeldt og vært den som forsvart foreldre i fht barnevernet)

[Gjest ts]

Jeg vet ikke hvor du får dette fra og er litt uenig med deg!

Man behøver ikke være en "dårlig" mor selv om man mister omsorgsretten! Og det finnes ikke oppskrift på å være en "god mor"!

Kjenner til BV og mødrehjem da jeg samarbeider med de selv, og skal være ærlig at BV-tjenesten her jeg bor er ikke helt til å stole på! Samme gjelder mødrehjem!

Og kjenner til MANGE tilfeller hvor BV faktisk tar omsorgsretten fra de som faktisk er en mor som stiller opp!!!

Dessverre har BV for mye MAKT! Ikke kom med uttalelser du ikke har peiling på - Gjør litt resarch før du sier noe som helst..

Men: Du skriver mye bra her også! Og stiller ett spørsmål som er viktig: Burde ikke helsepersonell reagere da barnet er underenært og ikke tar til seg bryst?

- Jo, det burde de! Men hvem har også sagt at det norske helsepersonell er det beste??

er veldig fornøyd med legen jeg har, og legen på sykehuset jeg skal føde på - Men ytterst fornøyd med jordmor og andre pga dårlig info og andre ting!!

For å stille deg ett typisk spørsmål: Hva gjør deg til en bedre mor enn din venninne????? Sidendu kommer med sånne uttalelser???

Hva som gjør at jeg ville vært en bedre mor enn min venninne? Vel, jeg har ikke schizofreni for det første. Jeg tolker heller ikke barnets gråting som at den en uke gamle babyen prøver å "provosere" meg, men snarere som et uttrykk for at den ønsker noe, for å si det sånn....

Det å være en god mor burde vel strengt talt defineres som at man så langt det lar seg gjøre klarer å dekke barnets fysiske, sosiale, emosjonelle og psykiske behov så langt det lar seg gjøre. Ikke alle er i stand til dette.

Kan du gi eksempel på at BV ikke er til å stole på? Eksempler som ikke kommer fra utelukkende de som har mistet omsorgsretten, og som dermed gjerne fornekter ut i det blå hvordan ting har vært fatt...?

Jeg tror barnevernets viktigste utfordring er at de i mange tilfeller griper inn for SENT, ikke for tidlig. Selv om jeg må si at de sannsynligvis legger litt for mye vekt på hvor mye rot det er i leiligheten til de de besøker noen ganger....

[Gjest navnelapp]

Om ein leitar nøye finn ein sikkert situasjonar der ein lokal barnevernstilsett har vore i overkant nidkjær i tenesta. Men som alminneleg hovudregel er eg einig med kosemose og ts, barnevernet grip oftare inn for seint enn for tidleg.

Eg har sjølv vakse opp med to fosterbrødre, begge to har hatt forjævlege barndommar, med mødre som er/var psykiatriske pasientar, fedre som enten var ikkje til stades eller som rusa seg, og eit alt for stort ansvar i altfor tidleg alder.

[Gjest Gjest_klara_*]

Det er godt det finnes så mange perfekte mødre der ute da, som kan sitte på sine høye hester og fordømme andre !

Kjenner jeg blir kvalm, og jeg har ikke barn engang!

[Gjest Gjest]

Det er godt det finnes så mange perfekte mødre der ute da, som kan sitte på sine høye hester og fordømme andre !

Kjenner jeg blir kvalm, og jeg har ikke barn engang!

Vel, det er vel kanskje like greit at du blir kvalm og at du ikke har barn når du klarer å misforstå ting såpass mye...?

1) Ingen her har selv sagt at de er perfekt. Du hopper til konklusjoner = tegn på umodenhet. Spør før du hopper til feilaktige konklusjoner om hvordan verden er så unngår du misforståelser.

2) De fleste her har vel strengt talt uttrykt empati med hvor fælt det er å miste barnet sitt, og ikke fordømt dem. Det er mange grunner til at folk mister barnet sitt, men når man ikke klarer å ta vare på barnet i tilstrekkelig grad så bør de heller ikke ha omsorgen for det!

[Gjest Gjest_Alette_*]

Imotsetning til det enkelte gjester later til å tro er fjerning av barn fra foreldre normalt siste løsning, IKKE første. Både BV og rettsvesenet strekker seg langt for å unngå å fjerne barn fra sine biologiske foreldre. Men barnets beste må selvfølgelig stå i sentrum av vurderingen. Og dersom foreldrenes handlinger/mangel på handlinger ikke samsvarer med dette er fjerning den eneste, siste løsningen som blir valgt. Med mindre det foreligger en helt akutt krisesituasjon da er dette et ingrep som blir brukt tidligere i prosessen.

I Norge i 2010 mister en ikke foreldre rett pga bagateller - det er tale om langvarig, grovt misbruk og neglisjering av barn. Det må særlig grove misbruk til for å også miste all samværsrett. Foreldre har også alle muligheter til å angripe vedtak fra bv med klage til overordet organ + angripe med rettsmidler. De står IKKE rettsløse igjen.

Og ja det finnes eksempler på justismord også i Norge. Men disse er få og langt i fra hverandre. Tilfeller der barn i peroder eller for alltid har brukt for mindre eller null kontakt med foreldre pga alvorlig misbruk oppstår langt oftere.

Og nei, alle som er uenig med deg er ikke perfekte mødre. De norske rettsreglene krever heller ikke at mødre skal være perfekte. Men barneloven gir barn rett på en trygg og sikker oppvekst. Om de autmatisk får dette gjennom bvtjeneste er en annen diskusjon.

Jeg foreslår du åpner øynene for den virkelige verden og leser deg opp om evne før du er så snar å fordømme andre.

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Signere gjesten over meg!

[Gjest hare]

jeg er 100% enig med ts, og mener at barnets beste til enhver tid må kome foran alt.

men nå er jeg partisk fordi jeg er selv en av de som vokste oppi en situasjon hvor foreldrene burde blitt fratatt omsorgen i en periode(eller for godt).

jeg drømte ofte om å komme i fosterhjem, og jeg har alltid ment at biologisk opphav ikke burde ha noen betydning når det er snakk om omsorg for barn.

dette handler ikke om å være en god eller dårlig person, men om man klarer å være tilstede for barnet sitt på en tilfredsstillende måte.

har man en tung prykiatrisk lidelse, eller rusproblemer - så mener jeg man alltid bør fratas omsorgen i hele eller deler av barnets liv.

jeg har all forståelse for mennesker som har et slikt utgangspunkt, og selvsagt er det ekstremt tungt og sårende å miste omsorgen for en eget barn.

men det er altså ikke den voksne som skal hensyntas.

det er ingen menneskerett og være foreldre, og barnet har aldri bedt om å komme til verden.

dersom jeg kommer i en slik situasjon selv håper jeg at noen gjør hva som er best for barnet, og ikke for meg.

[Gjest nobilian]

Jeg vet ikke hvor du får dette fra og er litt uenig med deg!

Man behøver ikke være en "dårlig" mor selv om man mister omsorgsretten! Og det finnes ikke oppskrift på å være en "god mor"!

Kjenner til BV og mødrehjem da jeg samarbeider med de selv, og skal være ærlig at BV-tjenesten her jeg bor er ikke helt til å stole på! Samme gjelder mødrehjem!

Og kjenner til MANGE tilfeller hvor BV faktisk tar omsorgsretten fra de som faktisk er en mor som stiller opp!!!

Dessverre har BV for mye MAKT! Ikke kom med uttalelser du ikke har peiling på - Gjør litt resarch før du sier noe som helst..

Men: Du skriver mye bra her også! Og stiller ett spørsmål som er viktig: Burde ikke helsepersonell reagere da barnet er underenært og ikke tar til seg bryst?

- Jo, det burde de! Men hvem har også sagt at det norske helsepersonell er det beste??

er veldig fornøyd med legen jeg har, og legen på sykehuset jeg skal føde på - Men ytterst fornøyd med jordmor og andre pga dårlig info og andre ting!!

For å stille deg ett typisk spørsmål: Hva gjør deg til en bedre mor enn din venninne????? Sidendu kommer med sånne uttalelser???

***

Dette innlegget er veldig typisk for det TS skriver om;

..helsevesenet burde ha reagert, dårlig info fra jordmor og andre, barnevernet svikter, det samme gjør mødrehjem - men ikke en eneste dårlig mor kjenner du.

Pussige greier..

[Gjest Gjest_pus_*]

tror nok Desverre - fra egen erfaring, at det er for Vanskelig å hjelpe de barna som Burde vært tatt fra en av foreldrene. Her er problemet at jeg ikke har Nok å gå på, selv om jeg vet barnet mitt er redd konstant og i tillegg at det foregår fysiske ting (klyping fra far osv.) Jeg har ikke nok til å hjelpe barnet mitt!

Enda godt å høre at BV faktisk KAN fungere også :(

Mitt livs store sorg dette

[Gjest Gjest_fia_*]

Jeg synes BV i mange tilfeller har en tendens til å forhåndsdømme folk. En venninne av meg vokste opp i fosterhjem og er uføretrygdet. Og da hun selv fikk barn, ble hun mistenkeligjort av BV allerede FØR hun i det hele tatt hadde fått muligheten til å bevise at hun dugde. BV "truet" henne med at, hvis ikke......osv, ville de vurdere å ta barnet fra henne eller eventuellt plassere henne på mødrehjem. Hun ble holdt under lupen i en lang periode, fordi hun hadde en historie.

Nå i ettertid, har hun bevist at hun har masse ressurser og ikke minst, god tid, for barnet hennes har en sykdom som krever masse energi. Det er ikke hvem som helst som hadde klart det så bra. Så jeg tror absolutt at BV kan være vel ivrige i jobben sin.

Men ingen reagerer visst på disse selvtilfredse foreldrene med flott jobb og fine biler, som leverer barna i barnehage kl 07 og henter dem kl 17 på ettermiddagen, og som aldri har tid til dem.

[Gjest nobilian]

Jeg synes BV i mange tilfeller har en tendens til å forhåndsdømme folk. En venninne av meg vokste opp i fosterhjem og er uføretrygdet. Og da hun selv fikk barn, ble hun mistenkeligjort av BV allerede FØR hun i det hele tatt hadde fått muligheten til å bevise at hun dugde. BV "truet" henne med at, hvis ikke......osv, ville de vurdere å ta barnet fra henne eller eventuellt plassere henne på mødrehjem. Hun ble holdt under lupen i en lang periode, fordi hun hadde en historie.

Nå i ettertid, har hun bevist at hun har masse ressurser og ikke minst, god tid, for barnet hennes har en sykdom som krever masse energi. Det er ikke hvem som helst som hadde klart det så bra. Så jeg tror absolutt at BV kan være vel ivrige i jobben sin.

Men ingen reagerer visst på disse selvtilfredse foreldrene med flott jobb og fine biler, som leverer barna i barnehage kl 07 og henter dem kl 17 på ettermiddagen, og som aldri har tid til dem.

***

Idéelt sett burde foreldre ha vært uføretrygdet...?