Er begrepet bestevenn et barnslig begrep?

[Gjest Gjest_Midna_*]

Det er et svært vanlig begrep blandt tenåringer og barn, men jeg har også hørt noen voksne som bruker det. Men hva er greia med å sette "rang" på vennene sine? Hva er forskjellen på en bestevenn og en nær venn? Jeg synes de fleste av mine venner er nære fordi jeg orker ikke å regne overfladiske folk som venner. Og jeg har ingen favoritt blandt de nære vennene. Jeg kjenner en person som har 10 bestevenner. Hvordan tolker dere det? Hva tenker dere om begrepet bestevenn?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker ikke på det som et barnslig begrep, men det passer jo ikke alle. Selv kan jeg ikke si at jeg har en bestevenn, men jeg har flere nære og gode venner/venninner. Men kanskje hvis man har én eller noen få som man føler er aller nærmest er det mer logisk å kalle det bestevenner. En god kamerat av meg tenkte jeg på som bestekameraten min ettersom han var den guttevennen jeg hadde mye nærmere forhold til enn de øvrige kameratene.

[Gjest Individualisten]

Jeg ser ikke på begrepet (eller er det en betegnelse??) som noe barnslig. Men jeg tenker at det ikke passer for alle. Enkelte har en venn som står en nærere enn alle andre, og da er det naturlig å omtale denne som "bestevenn". Da handler det jo ikke om rangering, men bare en konstatering av at det er denne vennen man har det næreste forholdet til, det er denne som betyr mest for en av alle vennene.

Andre har en større venneflokk der alle står mer på like god fot med alle. Da passer kanskje ikke "bestevenn" like godt. I slike situasjoner vil det gjerne falle mindre naturlig at man står enkelte medlemmer av venneflokken nærmere enn andre...

Andre igjen skiller mellom bestevenner, nære venner, venner og bekjente. Det kommer helt an på hvordan situasjonen oppleves for den personen det er snakk om.

Du sier at du bare har nære venner, fordi du ikke orker å regne overfladiske folk som venner. Hva kaller du disse overfladiske folkene da? Bekjente? Og vil ikke en slik inndeling i seg selv innebære at man "setter "rang" på vennene sine. Der du skiller mellom venner og bekjente (eller hva det måtte være), skiller andre mellom venner og nære venner, eller venner og bestevenner. Spørsmålet er vel snarere hvor vidt eller snevert begrepet/betegnelsen "venner" strekker seg??

[Chiyo]

Jeg syns ikke det er barnslig. Jeg har mange venner, men bare en bestevenn. Hun og jeg er som familie. Vi er sjelevenner. Bedre forhold har jeg ikke med noen.

Jeg går jo ikke til vennene mine å slenger i annsiktet deres at jeg har en bestevenn som ikke er de. De vet at jeg har en venn som jeg har et kjempe godt forhold, men jeg ville aldri sagt det høyt til mine andre venner at jeg har et bedre forhold til henne.

[Gjest Gjest_Elle_*]

Jeg er 34 og har en bestevenninne. Jeg bruker ikke det begrepet i hytt og pine, men iblant er det aktuelt i sammenheng med hva man snakker om.

Bestevenninnen min er som en søster for meg. Vi står sammen i tykt og tynt, vet at vi alltid vil ha hverandre uansett hva verden byr på. Vi deler sorger og gleder, kan være uenige eller tenke nøyaktig likt. Selv om jeg har andre gode/nære venner som jeg verdsetter høyt så er bestevenninnen min i en særstilling. Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten henne.

Men det er ikke sånn at jeg sier til mine andre venner at "xxx er min bestevenninne".

[tineline]

Én ting er å faktisk ha en bestevenn, en annen er å bruke uttrykket i daglig samtale med andre voksne - da syns jeg faktisk det er barnslig. Jeg har en venninne som hele tiden snakker om "bestevenninna mi sa ditt og datt" osv, og det syns jeg bare blir rart når man har runda 25. Når det likevel ikke er et poeng at personen er den beste venninna, kan man jo bare si "venninna mi sa at...".

Jeg forstår meg ikke helt på bestevenn-begrepet, fordi jeg er en av de som har sju svært nære venner. Ingen av dem er favoritter, men de dekker mine behov på hvert sitt vis. For en lattermild kveld går jeg til den ene, for råd til den andre og for avslapning den tredje. Og så videre. I tillegg har jeg et veldig nært forhold til søstrene mine. For meg er det uforståelig at noen kan ha bare én som er så nær at vedkommende kvalifiserer til bestevenn, men jeg er da også en svært utadvendt person som ikke er fremmed for å dele mitt sjelsliv med flere enn én. (Det er ikke dermed sagt at jeg deler det med fremmede.)

[MarianneE]

Jeg forstår meg ikke helt på bestevenn-begrepet, fordi jeg er en av de som har sju svært nære venner. Ingen av dem er favoritter, men de dekker mine behov på hvert sitt vis. For en lattermild kveld går jeg til den ene, for råd til den andre og for avslapning den tredje. Og så videre. I tillegg har jeg et veldig nært forhold til søstrene mine. For meg er det uforståelig at noen kan ha bare én som er så nær at vedkommende kvalifiserer til bestevenn, men jeg er da også en svært utadvendt person som ikke er fremmed for å dele mitt sjelsliv med flere enn én. (Det er ikke dermed sagt at jeg deler det med fremmede.)

kunne ikke vært mer enig...

[Gjest Gjest_Mira369_*]

Jeg er ikke en person som trives i lag med alle og enhver. Jeg har to venninner jeg omgås, og en god del bekjente eller venninner av dem igjen. Mine to vil jeg kalle bestevenninner. Selv om jeg er mange-og-tredve.