sove med ny kjæreste

[Gjest janne21]

Jeg har fått meg ny kjæreste. Vi holdt på i et halvt år før vi ble sammen nå, og det har vært en del fram og tilbake og litt drama i den perioden. Men jeg får ikke sove! Etter hvert i starten sov jeg, men nå sover jeg ikke særlig godt. Våkner ofte. Jeg koser meg veldig og tiden går fort, men jeg sover ikke godt. Det er 120-seng. Tenkte det ville gå seg til, men nå har det jo gått et halvt år (dog av og på). Har dere en mulig forklaring? tips? Jeg sovner med one night stands, men da er det jo alkohol i bildet og ingen følelser våkner tidlig.

[Gjest Gjest]

Jeg elsker mannen min og vi har vært sammen i ti år, men ikke pokker om jeg noen gang klarer å sove sammen med ham i ei 120 seng. Vi har ei 180 seng og ligger om natta på hver vår side uten kroppslik kontakt.

Dette er den eneste måten vi begge to klarer å sove på, så sånnsett er det geit at vi taff hverandre og ikke noen som kunne bli fornerma over dette. Jeg sover lett og våkner lett av bevegelse og er veldig varm og klam om natta. Så det å sove nær noen blir for tett og klamt og jeg våkner lett. Jeg sover visst ganske urolig så det er vanskelig for ham å sove nær meg når jeg driver og påståelig kaster meg rundt i senga, haha.

Ingen annen forklaring enn at du liker litt mer rom rundt deg når du skal sove.

Hos eksen min var det bare ei enkelt segn. Da sov jeg faktisk på madrass på gulvet når jeg sov over.

[*appifany*]

I begynnelsen av forholdet når vi ikke bodde sammen,s å lå vi trødd sammen i ei lita 120 seng, og vi som begge to som noen stener. Det som jeg gjorde for å få sove på en så "liten" plass var å tenke på hvor herlig det faktisk var å legge seg inntil han. Jeg ble helt rolig i kroppen, og sovnet med en gang!

I dag har vi en 180 seng, og har hver vår dobbeldyne, men av og til når jeg er stresset eller oppjaget når jeg legger meg så legger jeg meg goooodt inntil sambo og sovner med en gang.

Jeg fokuserer på at han gir meg en ro til å sove, og det fungerer hver gang :rødme:

[Gjest Gjest_Mathias_*]

Jeg og kjæresten sover ofte i en 90cm seng i helgene

2 puter og 1 dyne. Funker da fjell det. Vi bor begge hjemme og er bare 19 år gamle, men vi har vært sammen i over 2 år.

Kan av og til bli litt trangt, men gud så koslig det er.

Jeg får mye av den samme roen som du over her nevner. Jeg kjenner varmen hennes og får lettere sove da. Fokuserer på hvor heldig jeg er og tenker på kulden og snøen ute. Roer kroppen veldig :D

[NoAngel]

haha hadde vi hatt så liten seng... ja, da hadde det blitt sofan på gubben!!

eller gulvet.. for jeg hadde dyttet han ut hver natt.

vi har 180 seng, men dobbeldyne.. jeg ville ha min egen, men da blir han litt trist.. så han ligger ofte uten dyne for tiden.. fordi jeg tar all dyna.. hans valg

jeg er ego sover!

[Gjest Kevlarsjäl]

Sover i 180seng med min kjære. (forholdet har vart i et års tid)

Vi sovner tett omslynget, vrir oss litt fra hverandre, kryper inntil hverandre igjen, ruller bort, stjeler dyne og våkner inntil hverandre.

Men jeg sover også lett.

Opplever at jeg sover bedre med min kjære hvis jeg har mulighet til å dytte ham litt bort slik at jeg ikke trenger å være bekymra for å vekke ham hvis jeg ligger og vrir meg fra side til side

[zico]

Dette kjenner jeg meg igjen i, fikk heller ikke sove når jeg først ble sammen med kjæresten min.. Det gikk ikke på at sengen var for liten, for det var det samme om vi sov i 90 seng eller 180 seng. Det er vel bare at det er så nytt og spennende fremdeles at du ikke klarer å slappe av helt enda. En trøst til deg, det går seg til! SOver nå som en stein :-)

[Antlers]

Hehe, uansett hvor stor eller liten seng vi sover i så ender kjæresten nesten alltid opp med bena mine over brystkassa si. Han våkner som regel av det, mens jeg sover videre som en stein. Han har blitt vant til det, så han har en egen teknikk for å snu meg tilbake på plass

[Colargol]

Hadde nok blitt litt stress i noe mindre enn en 120 seng, men 120 og en 140 går helt fint (har aldri eid 180 selv).

Nå er jeg fan av spooning da, så å ligge i skje er bare kos for min del -men jeg vil også ha mulighten for å snu meg om jeg skulle ønske. Skjønner godt at 120 er trangt on man ikke liker å sove med kroppskontakt!

Jeg har hatt problemer med å sove med kjærester, men det har vært tidlig i forholdet og med grunner som nervæsitet og spenning. For min del har vanen hatt mye å si, når jeg blir vant til hans sovemønster, pustemønster og lyder så går ting helt fint!

Men helt seriøst -prøv å skaff deg egen dyne og pute. Sett vinduet på gløtt (blir lite oksygen når man er to på samme rom) og forsøk og legge deg/sovne før han sovner. Det er triks jeg har brukt iallfall.

[PecanPie]

I begynnelsen av forholdet bodde vi hjemme hos foreldre, men vi sov oftest hos ham. Han hadde bare 90-seng, og siden vi begge to foretrekker å ha plass når vi sover valgte han å legge seg på stua. Dette syns jeg var litt trist, så jeg dro til Ikea og kjøpte madrass+dyne+pute+sengetøy til ham i bursdagsgave

Nå (eller, når jeg kommer hjem igjen) har vi 150-seng med dobbeltdyne. Da er vi nære hverandre samtidig som vi har mulighet til å sove "alene"

[Gjest Onehappy]

Det er så deilig med kroppskontakt fra den du trives med om natta...

For min del har jeg kun sovet veldig godt og trivdes veldig godt med to partnere! Og det tok meg lang tid å komme meg videre etter 2 år med masse minner! ( for min del var det bare senga sånn sett )!!!

Fordi jeg elsker å sove, og digger kroppskontakt om natta!! Også på kveldene i sofaen... Men jeg må trives der jeg er, og med partneren min!!

Har en fantastisk samboer jeg bare føler jeg MÅ ha rundt meg om natta, og i sofaen om kveldene når han har fri og kan nyte hverandre på alle måter :hopper:

Nå som jeg også er gravid og ligger med litt feber og forskjølelse er det enda bedre med kroppskontakt! Vi har også hver vår dyne, og pute® - Og deler en 180 seng, vi sovner tett omslynget - Eller han rundt meg da, og jeg opp i veggen for elsker å ligge med ansiktet inn!

Våkner som regel at vi har drevet å røra i søvne..

Nærhet og dele seng med sin bedre halvdel er det beste som finnes, så lenge man trives sammen og klarer å nyte de dype følelsene og ikke bare kåtheten!! Handler ikke bare om spenning og være dyr i senga, men handler om å kunne nyte hverandres følelse også

[Gjest Gjest]

Jeg fikk heller ikke sove godt med min i begynnelsen. Nå sover vi på 150 og det er helt fint. 180 er greit men det er for stort for soverommet vårt, så vi bytta til 150 cm. 120 cm sov jeg på med en x, det var forferdelig. Skjønner at du ikke får sove.

Sover dårlig uten han nå

[Gjest b]

Jeg har fått meg ny kjæreste. Vi holdt på i et halvt år før vi ble sammen nå, og det har vært en del fram og tilbake og litt drama i den perioden. Men jeg får ikke sove! Etter hvert i starten sov jeg, men nå sover jeg ikke særlig godt. Våkner ofte. Jeg koser meg veldig og tiden går fort, men jeg sover ikke godt. Det er 120-seng. Tenkte det ville gå seg til, men nå har det jo gått et halvt år (dog av og på). Har dere en mulig forklaring? tips? Jeg sovner med one night stands, men da er det jo alkohol i bildet og ingen følelser våkner tidlig.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 1/2 år. Sover fortsatt dårlig. "Heldigvis" ses vi bare i helgene. Vi er fortsatt såpass nyforelsket at vi ligger tett omslynget, er vel en av grunnene, selv om han sover bedre sammen med meg

[Gjest Catwoman]

men ikke pokker om jeg noen gang klarer å sove sammen med ham i ei 120 seng. Vi har ei 180 seng og ligger om natta på hver vår side uten kroppslik kontakt.

Vi har sovet på 120 for en natt, på overnattingsturer ol. Og det går til nød, bare for en natt, søvnen min er heller dårlig.

Uansett hvor glad jeg er i et annet menneske må jeg ha luft og plass for å sove, orker ikke ha noen nesten oppå meg når jeg skal sove.

[Glynis]

I begynnelsen av forholdet når vi ikke bodde sammen,s å lå vi trødd sammen i ei lita 120 seng, og vi som begge to som noen stener. Det som jeg gjorde for å få sove på en så "liten" plass var å tenke på hvor herlig det faktisk var å legge seg inntil han. Jeg ble helt rolig i kroppen, og sovnet med en gang!

Dette høres jo fint ut, men hvis jeg prøver dette så blir jeg liggende å tenke noe à la 'ah, så herlig det er å ligge inntil ham .. uff, kan han ikke slutte puste? hmm, er jeg ikke litt klam? uff, så trangt det er. nei slutt, det er koselig å sove sammen. ååå herregud så mye lyd han lager!'

Han er egentlig helt stille, men jeg har bare generelt problemer med å sove i nærheten av andre. Prøvde en gang å få han til å slutte å puste, men det gikk han ikke med på. :/

[Gjest TS]

hehe, slutte å puste =) Den har jeg også tenkt på. Var så frekk å vekke han ved å holde for nesa hans en gang (han snorket, jeg var veldig trøtt og fikk ikke sove)

Tror jeg bare er dårlig til å sove sammen med noen så tett, ja, som flere her. Jeg har egen dyne i hans seng, men han drar som oftes bort den ene dyna og legger seg inntil meg =) koselig, men klamt. Får bare ta tilbake dyna når jeg virkelig vil sove, da. Går seg vel til Artig å lese om pars sovevaner =)

[Ananasen]

Haha, kjenner til den med å stjele dyner. Vi har to dyner og to puter og 180 seng. Jeg ender som oftest opp uten dyne, pute og plass. Han liker nemlig å legge seg på tvers av senga etterhvert.

Jeg sover ikke akkurat godt eller får mye søvn når jeg sover med han, men syns det er koselig allikevel jeg. Han er jo verdens største kosepus i søvne

[Gjest]

Har sovet en del i 90 seng med eksene mine og må si jeg faktisk likte det bedre enn 180 senga jeg delte med ene eksen..

[MissStiles]

Jeg har også 120 seng og det er trangt når kjæresten sover over. Jeg liker å ha god plass i senga men det blir fort trangt når han er her.

I begynnelsen når jeg er i et nytt forhold, så tar det alltid litt tid før jeg sover normalt sammen med en kjæreste. Ikke så ofte vi overnatter hos hverandre så jeg har ikke blitt vant til det enda.