Invitasjonsdilemma

[Gjest Gjest]

Har som smått begynt å planlegge bryllupsinvitasjoner (bryllup til høsten! yey!) og sliter litt med brudgommens "invitasjoner".

Vi ønsker å ha et lite bryllup, og foruten nærmeste familie (både jeg og mannen har veldig "tette" familier der alle møtes minst annenhver uke til søndagsmiddag, bursdager, etc) har vi tenkt å invitere noen få venner, uten partnere. Jeg går alltid ut med "jentegjengen", vi er 7 stykker, alle utenom meg i kortvarige/useriøse forhold eller single. Ikke noe problem der.

Mannen går så godt som alltid ut med "T", ofte også med deres felles venn "L". I tillegg til disse to er det en 10-12 stykker han møter en gang eller to i måneden. "T" og "L" er selvsagte gjester (han har forøvrig en fetter som forlover), og jeg synes han kan invitere 4-5 av de av "gutta" han henger sammen med oftest. De aller fleste av disse mer perifere vennene er godt gift, forøvrig. "L" er singel.

Problemet er "T", eller rettere sagt dama til "T". Hun er ikke norsk, flyttet sammen med "T" for et år siden, snakker veldig lite norsk og har ingen venner her, så 99% av tiden er hun med "T", og dermed med mannen min, når de går på byen/har spillkveld/whatever. Jeg har ikke inntrykk av at hun snakker stort med mannen min heller, og dersom det skulle bli slutt mellom henne og "T" hadde vel ingen av oss sett/hørt fra henne igjen.

Så... skal jeg invitere henne fordi hun er "omgangsvenn" av mannen (selv om de ikke egentlig har noen vennskapsbånd), eller ikke invitere henne fordi vi inviterer "uten partnere"?

Synes begge deler blir like feil... Og å invitere med partnere betyr at vi får, på den ene siden, damene til kameratene til mannen (som han knapt har møtt, enda de har vært gift i årevis), og på min side, "ukens date" hos flere av venninnene mine...

[Gjest Spinell]

"Slemme-Spinell" sier: ikke gjør forskjell. La bryllupet være en glitrende anledning for dama til "T" til å øve seg på å redusere tidsprosenten hun tilbringer med "T".

I og med at han ikke inviterer alle han går på byen med, men bare de han har mest kontakt med, kan han komme unna med det.

Dine venninner blir heller ikke bedt med partner, så da er det mest rettferdig at heller ikke hans venner blir det.

[Gjest megvel]

Synes ikke at bryllup er tiden for presentasjoner og mingling for venner nei, det har man vanlige fester til. Dermed synes jeg ikke du skal invitere venninnene dine +1.

Om noen av vennene skal komme med partner synes jeg alle som har partner skal kunne ta med denne. Inviterer dere alle venner uten partner så ser jeg ingen grunn til at dama til "T" skal komme.

[crazyforgum]

Jeg synes deres skal partnere til de som er gift eller samboere.

[Gjest rotterolf]

Jeg snakker av erfaring; det er bedre å invitere 5 for mange - enn 2 for lite...

[Gjest Gjest_hei_*]

Har som smått begynt å planlegge bryllupsinvitasjoner (bryllup til høsten! yey!) og sliter litt med brudgommens "invitasjoner".

Vi ønsker å ha et lite bryllup, og foruten nærmeste familie (både jeg og mannen har veldig "tette" familier der alle møtes minst annenhver uke til søndagsmiddag, bursdager, etc) har vi tenkt å invitere noen få venner, uten partnere. Jeg går alltid ut med "jentegjengen", vi er 7 stykker, alle utenom meg i kortvarige/useriøse forhold eller single. Ikke noe problem der.

Mannen går så godt som alltid ut med "T", ofte også med deres felles venn "L". I tillegg til disse to er det en 10-12 stykker han møter en gang eller to i måneden. "T" og "L" er selvsagte gjester (han har forøvrig en fetter som forlover), og jeg synes han kan invitere 4-5 av de av "gutta" han henger sammen med oftest. De aller fleste av disse mer perifere vennene er godt gift, forøvrig. "L" er singel.

Problemet er "T", eller rettere sagt dama til "T". Hun er ikke norsk, flyttet sammen med "T" for et år siden, snakker veldig lite norsk og har ingen venner her, så 99% av tiden er hun med "T", og dermed med mannen min, når de går på byen/har spillkveld/whatever. Jeg har ikke inntrykk av at hun snakker stort med mannen min heller, og dersom det skulle bli slutt mellom henne og "T" hadde vel ingen av oss sett/hørt fra henne igjen.

Så... skal jeg invitere henne fordi hun er "omgangsvenn" av mannen (selv om de ikke egentlig har noen vennskapsbånd), eller ikke invitere henne fordi vi inviterer "uten partnere"?

Synes begge deler blir like feil... Og å invitere med partnere betyr at vi får, på den ene siden, damene til kameratene til mannen (som han knapt har møtt, enda de har vært gift i årevis), og på min side, "ukens date" hos flere av venninnene mine...

Hva synes brudgommen selv, da? Siden du beskriver dette som "hans" invitasjoner? Siden du lurer på om du skal/burde invitere henne høres det jo ut som du også omgås henne?

Uansett må jo mannen din ha tilbrakt mye tid med denne ¨jenta siden han alltid går ut med denne "T" og dama hans er der 99% av tiden de 2 kompisene har ilag, så hva synes han vil være det beste? Siden dama ikke har noen venner kan jo dette være en icebreaker/sosial arena for hennes del, og dermed øke sjansen for at din mann og "L" får mer tid uten denne dama i etterkant, altså om hun finner seg "egne" venner?

[Gjest Yamile]

Har du og din kommende mann kun venner hver for dere og ingen felles?

Syns det høres litt spesielt ut.

[lilleGrethe]

Jeg tror ikke det finnes noen fasitløsning.

Kanskje forloveden kan høre med "T" hva han synes selv?

Ellers har vi ikke gjort det "rettferdig" som du skriver - vi har invitert partnere der det er en partner, og ikke partnere der det ikke er noen. Dvs de fleste av mine venner er invitert som par (de fleste er samboere eller gifte), mens en del av min forlovedes venner er enten single eller i kortvarige forhold som ikke var offentlige eller påbegynt da vi sendte ut invitasjonene. Så det har mer å si hva slags forhold de er i enn hvem sin venn de er, og om det blir rettferdig i forhold til antall venner av brud og brudgom. Ellers må jeg påpeke at vi kjenner hverandres venner ganske godt, så de er jo alle våre venner, selv om de var hans eller mine venner i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal holde deg til skikk og bruk, og være konsekvent. så er du "safe".. inviter de som er forlovet/samboere med følge og de som ikke er det, uten..er du konsekvent, vil det være mye lettere for deg å forsvare dette overfor deg selv og vennene deres (siden du tydeligvis har noen kvaler knyttet til dette).

Og hvis ikke ønsker å følge skikk og bruk, så gjør det DU HAR LYST TIL, det er deres dag!

Men er generelt tilhenger av skikk og bruk jeg da, litt konsevativ sånn:)

[Schnerk1]

Har som smått begynt å planlegge bryllupsinvitasjoner (bryllup til høsten! yey!) og sliter litt med brudgommens "invitasjoner".

Vi ønsker å ha et lite bryllup, og foruten nærmeste familie (både jeg og mannen har veldig "tette" familier der alle møtes minst annenhver uke til søndagsmiddag, bursdager, etc) har vi tenkt å invitere noen få venner, uten partnere. Jeg går alltid ut med "jentegjengen", vi er 7 stykker, alle utenom meg i kortvarige/useriøse forhold eller single. Ikke noe problem der.

Mannen går så godt som alltid ut med "T", ofte også med deres felles venn "L". I tillegg til disse to er det en 10-12 stykker han møter en gang eller to i måneden. "T" og "L" er selvsagte gjester (han har forøvrig en fetter som forlover), og jeg synes han kan invitere 4-5 av de av "gutta" han henger sammen med oftest. De aller fleste av disse mer perifere vennene er godt gift, forøvrig. "L" er singel.

Problemet er "T", eller rettere sagt dama til "T". Hun er ikke norsk, flyttet sammen med "T" for et år siden, snakker veldig lite norsk og har ingen venner her, så 99% av tiden er hun med "T", og dermed med mannen min, når de går på byen/har spillkveld/whatever. Jeg har ikke inntrykk av at hun snakker stort med mannen min heller, og dersom det skulle bli slutt mellom henne og "T" hadde vel ingen av oss sett/hørt fra henne igjen.

Så... skal jeg invitere henne fordi hun er "omgangsvenn" av mannen (selv om de ikke egentlig har noen vennskapsbånd), eller ikke invitere henne fordi vi inviterer "uten partnere"?

Synes begge deler blir like feil... Og å invitere med partnere betyr at vi får, på den ene siden, damene til kameratene til mannen (som han knapt har møtt, enda de har vært gift i årevis), og på min side, "ukens date" hos flere av venninnene mine...

"T" er vel i en særstilling i forhold til din mann og da syns jeg "T" gjerne kan få tilbudet om å komme med følge. Siden "T" ikke er gift, er det ikke nødvendig med en egen invitasjon til hans partner. Det hele blir da opp til "T" og avgjøre!