gift - med "crush" på en annen..?

[Gjest Lille pingle]

Gift i snart 10 år, ingen barn, ektefelle har vært min eneste partner, giftet meg ung. Har gått litt opp og ned, og har flere ting å jobbe med i forholdet, men er glad i hverandre.

Jeg for min del har hatt noen perioder der jeg har lurt på om vi er meant to be, har også lurt på om han har vært utro, men har slått dette fra meg. Etter en nokså turbulent høst var han bortreist (ferie) en lenger periode, og jeg savnet han mindre enn jeg trodde denne perioden. Da han kom hjem var det også mindre glede over å få han hjem enn jeg hadde håpt og trodd. Da en felles bekjent fortalte meg at han ventet på meg hvos jeg ble singel ble jeg helt satt ut... Dette har sittet i lenge, og vi har noe kontakt (vennskapelig) via nett nå. Min mann vet ikke hvem som sa dette til meg, men vet at det ble sagt. Nå har jeg gått i mange uker uten å tenke på annet...har blitt veldig oppmerksom på denne mannen...

Etter dette har jeg hatt ønske om å være mer aktiv, lyst til å bli kjent med nye folk etc, og det har slått meg at jeg ønsker å gjøre dette uten min mann.

Lurer nå på om jeg har en slags midtlivskrise..? Vet ikke hva jeg skal gjøre og det påvirker meg altfor mye i hverdagen..?

[Gjest Gjest]

Klassisk tilfelle av "du vet ikke hva du har før du har hevet det ut av huset".

Ganske vanlig blandt par som har vært sammen lenge, og kanskje enda mer vanlig for de som har kun hatt en partner.

Jeg og får slike komplimenter fra både kjente menn og ukjente menn. Og det varmer å høre. Har vært i forhold med samme mann over ti år og vi har fire halvstore barn. Jeg har dog prøvd flere partnere før jeg traff mannen min. Og vet at gresset nok ikke er grønnere på andre siden av gjerdet.

Mulig disse mennene som påstår seg å like meg litt ekstra ser noe verdifullt hos meg som de kunne tenkt seg. (Gjelder single menn!) Men jeg selv ser hyggelig oppmerksomhet der og da, og ellers bare svette som lukter annerledes enn det jeg er vant til... Kjempespennende noen uker. Men når man har stått og vasket dritten i en tid, så slutter den og å lukte dritt! Istedet får man noe annet som aldri slutter å lukte...*phføy* Det være seg sure miner, sjalusi, gnienhet, rare sexting...

Og så er man tilbake til start.

Når jeg så havner i den tankefella (noen av gutta er jo unektelig nydelige å se på da, selv etter fylte førti!) Så pleier jeg å tenke over hvorfor jeg faktisk er så glad i min mann! Og når det komer til stykket da, så er det KUN han som er akkurat SLIK. Og med SLIK mener jeg de egenskapene som gjør samlivet og svetten så grei å leve med!

Så bruker jeg den lille gnisten det gir til å lage et stort bål... :rødme: For det kommer nemlig ikke av seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg er en person som lett lar meg sjarmere av andre selv om jeg er lykkelig gift. Jeg har vært sammen med mannen min i snart ti år og har hattf fire chruset i løpet av disse årene.

Det jeg da gjør er å overse følelsene for den andre og kutte kontakten så mye som mulig. Jeg snur så all min oppmerksomhet mot min mann som jeg har hatt så mange gode år sammen med og passer på at jeg heller gir næring til forholdet vårt.

Skulle man gi etter for alle små forelskelser ville de fleste forhold aldri vart livet ut. Han nye ville du endt opp med på samme måten som med din mann om ti år...

[Gjest Gjest]

Heisann "lille-pingle"

Jeg skjønner så absolutt situasjonen din. Jeg er samboer på (kun) det 2.året.. vi har vært sammen over 3 år men nå i det siste har forholdet skrantet.

Det har ikke gjort saken bedre at en bekjent som jeg alltid har synes er veldig tiltrekkende og kjekk (både utseendemesssig og personlighet) har vist seg å være tiltrukket av meg også.

Jeg er fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre, da jeg er glad i samboeren min, men føler at gnisten har forsvunnet. Vi har snakket om det og han sier seg enig om at forholdet er noe dødt i forhold til før. (vi har ikke hatt sex på ukesvis...) Jeg vet at ballen er i mitt fang da han vil prøve å satse mer på forholdet, mens jeg er feig og "rømmer" litt bort med å grave meg ned i arbeid!

.... og ja, jeg vet jeg er fæl! men det er slik jeg føler det så :/

Det er ingen lett situasjon å være i så jeg føler med frustrasjonen din "lillepingle"! Jeg ser på det at en tenker på en annen, og ikke bare i en vanlig "kikke på menyen, men spise hjemme" måte, men er nærmest besatt av personen, kanskje er et tegn på at en ikke har det så bra i forholdet. Så en må ta et valg, prøve eller dumpe! Intet lett valg, jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre..

Dette var helt sikkert til hjelp for deg, men...

[Havbris]

Når jeg så havner i den tankefella (noen av gutta er jo unektelig nydelige å se på da, selv etter fylte førti!) Så pleier jeg å tenke over hvorfor jeg faktisk er så glad i min mann! Og når det komer til stykket da, så er det KUN han som er akkurat SLIK. Og med SLIK mener jeg de egenskapene som gjør samlivet og svetten så grei å leve med!

Så bruker jeg den lille gnisten det gir til å lage et stort bål... :rødme: For det kommer nemlig ikke av seg selv.

Herlig innlegg fra deg Gjest! Tror nok mange som er i et langvarig forhold vil kjenne seg igjen i det som TS skriver. Den første stormende forelskelsen er borte og man ser at man har flest hverdager sammen. Og så går de fleste av oss i den fellen at vi tar kjæresten for gitt, slutter å gi positiv oppmerksomhet, slutter med komplimenter osv. Da blir vi ekstra svake for komplimenter og anerkjennelse fra andre, uten at det nødvendigvis er noen trussel for et forhold.

Men det kan være en påminnelse, for meg, om at jeg er glad i mannen min fordi han er den han er og at jeg skal bli flinkere til å fortelle ham det.

[Gjest Gjest]

Heisann "lille-pingle"

Dette var helt sikkert til hjelp for deg, men...

Det skulle selvsagt stå "dette var helt sikkert IKKE til hjelp....

Beklager!

[Gjest Gjest]

Ja, deres tanker er mye av det jeg selv også har tenkt og filosofert over de siste ukene, er fullstendig klar over at for de færreste er gresset grønnere på den andre sida....

Men, det er ikke så lett det er med å få tilbake gnisten. Vi snakker sammen og min mann vet at jeg har vært lei både det ene og det andre den siste tida. Han oppmuntrer meg til å komme meg ut av sofaen, og støtter meg i mange ting. Vi vet begge at vi er glade i hverandre, men har også snakket om at vi ikke ønsker å være sammen for enhver pris dersom dette ikke føles riktig. Min mann har til og med sagt at han synes jeg giftet meg for ung - han har "levd livet" og er på godt og vondt mer erfaren enn meg på ulike områder. Han sa faktisk rett ut at jeg kanskje burde hatt en elsker, men jeg vet med meg selv at dette vil jeg prøve å unngå for enhver pris - vet ikke om jeg ville tilgi meg selv, eller ev han dersom han hadde gjort det samme...

Har fått komplimenter tidligere ogs¨å, og det varmer å høre!! Men, alt ble så annerledes av denne siste... Kjenner hverandre ikke så godt, men kjenner at jeg stæsjer meg ekstra for en tur på butikken fordi jeg vet han kanskje er der, samt er litt ekstra nysgjerrig på om han har kommentert noe på facebook....

Er bare så forvirret og usikker, og alt stresset gjør at jeg mister litt fokus... Har til og med begynt å lure på om det er rett tidspunkt å planlegge barn med min mann...

[Gjest Lille pingle]

Siste innlegg var av Lille pingle...