x fra helvete?

[Gjest Gjest]

Jeg gikk fra min samboer gjenneom 14 år for ett og et halv år siden. tok med meg våre to barn og flyttet ut. Har en grei samværsordning som fungerer stort sett greit.

Problemet er at min x helt tydelig har vansker for å akseptere at ting er som de er. Det er totalt uaktuelr for meg å gå tilbake til han... da er det større sjanser for at det snør kremboller oppover!!!

Etter bruddet så fant jeg meg en fantastisk mann som jeg falt pladask for og heldigvis var det gjensidig. Da min x fikk vite det holdt han på å gå¨fra konseptene. Drev i lang tid med telefonterror og bl.a forlangte at jeg kom hjem til han når han hadde ongene og han visste at jeg om min nye mann var sammen.Han skyldte på at det var noe med barna så jeg måtte komme men når jeg kom så var alt i orden med dem. Akkurat som han gjorde det for at jeg var sammen med han nye og han ikke ville vi skulle være sammen. Det har min x da også senere innrømmet at han gjorde det fordi han var sjalu og misunnelelig. Min x drev det faktisk så langt at han truet meg på livet på. telefon, noe jeg anmeldte han for.

Min da nye mann ble selvfølgelig møkklei av min x som ringte til alle døgnets tider at han til slutt ikke orket mer og gikk i fra meg, til min store fortvilelse. Og min x var da ikke sen om å hovere...

Nå er det gått ca ett halvt år siden dette og han har flere ganger ymtet frempå om vi kunne prøve å bli sammen igjen... for barna sin skyld. Kommer som sagt ikke på tale!!!

Men for ca 4 mnd siden så kom x til meg og fortalte at han hadde fått kontakt med en dame via nettet og at planla å møtes. Hun bor på den andre kanten av landet. Jeg jublet og hadde håpet at nå!!! ble det slutt på at min x hele tiden skulla henge seg opp i hva jeg gjør eller ikke gjør. Men neida!! Han mener fortsatt han har rett til å vite alt jeg foretar meg. Spør og graver så snart han har anledning.

Nå har det seg sånn også at jeg også har møtt en ny mann som jeg håper kan bli til noe. Og min x har begynt på samme måte som tidligere. Men utallige tlf og vil vite alt mulig. Har prøvd å ignorere tlf fra han men da er ihvertfall helvette løs!!! Kommer med trusler av både den ene og andre sorten... ta fra meg ongene blandt anna. Men der kommer han ingen vei, det vet jeg.

Jeg skjønner ikke hvorfor i all verden han skal holde på sånn når jeg er sammen med en anna mann og han har jo til og med ny dame selv!! Frister veldig å ta en tlf til hun nye og fortelle henne ett par sannhetsord om min x, men føler da ar jeg synker ned på hans nivå og det vil jeg ikke. Min x har tatt kontakt med både mine venner og han jeg var sammen med i fjor og kommer med løgner og nedsettenede uttalelser om meg... sikkert i håp om at de skulle ta avstand fra meg noe de ikke gjorde. Det slo bare tilbake på han, for de tok heller avstand fra han,sletta han som venn fra facebook og lignende.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men godt å få ut litt frustrasjon...hehe. Har til tider vurdert å ta med meg barna og flytte til en anna kant av landet men er ikke så lett det heller da å rive opp ongene fra deres vante miljø.Har sett på det som eneste løsning for å slippe ut av x sitt terrorvelde. Håper bare for guds skyld han ikke skremmer vekk min nye mann som jeg har møtt no, da blir jeg ikke god å ha med å gjøre altså!!!

Er masse annet jeg kunne fortalt også men det hadde tatt resten av dagen å skrive..hehe Vet det finnes de der ute som har det verre enn meg og har stor sympati for de men dette er sånn det er til meg og det er nok for meg!!

Så hvis noen har noen synspunkter,råd og vink så gjerne kom med de!!

Hilsen ei som snart går fra vettet i frustrasjon

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er dessverre I en temmelig lik situasjon som deg. Jeg vet alt om det du går gjennom...

Har også ny kjæreste, og min eks spør og graver. Han er ikke så ekstrem som din x, så jeg tror ikke han skremmer kjæresten min heldigvis.

Har ikke så mange råd å gi, bortsett fra: sett grenser! Ikke svar på alle spørsmål, og skru av/ sett mobilen på lydløs! Ikke kom løpende når han ber om det.

Og ellers: trøsteklem!

Jeg gikk fra min samboer gjenneom 14 år for ett og et halv år siden. tok med meg våre to barn og flyttet ut. Har en grei samværsordning som fungerer stort sett greit.

Problemet er at min x helt tydelig har vansker for å akseptere at ting er som de er. Det er totalt uaktuelr for meg å gå tilbake til han... da er det større sjanser for at det snør kremboller oppover!!!

Etter bruddet så fant jeg meg en fantastisk mann som jeg falt pladask for og heldigvis var det gjensidig. Da min x fikk vite det holdt han på å gå¨fra konseptene. Drev i lang tid med telefonterror og bl.a forlangte at jeg kom hjem til han når han hadde ongene og han visste at jeg om min nye mann var sammen.Han skyldte på at det var noe med barna så jeg måtte komme men når jeg kom så var alt i orden med dem. Akkurat som han gjorde det for at jeg var sammen med han nye og han ikke ville vi skulle være sammen. Det har min x da også senere innrømmet at han gjorde det fordi han var sjalu og misunnelelig. Min x drev det faktisk så langt at han truet meg på livet på. telefon, noe jeg anmeldte han for.

Min da nye mann ble selvfølgelig møkklei av min x som ringte til alle døgnets tider at han til slutt ikke orket mer og gikk i fra meg, til min store fortvilelse. Og min x var da ikke sen om å hovere...

Nå er det gått ca ett halvt år siden dette og han har flere ganger ymtet frempå om vi kunne prøve å bli sammen igjen... for barna sin skyld. Kommer som sagt ikke på tale!!!

Men for ca 4 mnd siden så kom x til meg og fortalte at han hadde fått kontakt med en dame via nettet og at planla å møtes. Hun bor på den andre kanten av landet. Jeg jublet og hadde håpet at nå!!! ble det slutt på at min x hele tiden skulla henge seg opp i hva jeg gjør eller ikke gjør. Men neida!! Han mener fortsatt han har rett til å vite alt jeg foretar meg. Spør og graver så snart han har anledning.

Nå har det seg sånn også at jeg også har møtt en ny mann som jeg håper kan bli til noe. Og min x har begynt på samme måte som tidligere. Men utallige tlf og vil vite alt mulig. Har prøvd å ignorere tlf fra han men da er ihvertfall helvette løs!!! Kommer med trusler av både den ene og andre sorten... ta fra meg ongene blandt anna. Men der kommer han ingen vei, det vet jeg.

Jeg skjønner ikke hvorfor i all verden han skal holde på sånn når jeg er sammen med en anna mann og han har jo til og med ny dame selv!! Frister veldig å ta en tlf til hun nye og fortelle henne ett par sannhetsord om min x, men føler da ar jeg synker ned på hans nivå og det vil jeg ikke. Min x har tatt kontakt med både mine venner og han jeg var sammen med i fjor og kommer med løgner og nedsettenede uttalelser om meg... sikkert i håp om at de skulle ta avstand fra meg noe de ikke gjorde. Det slo bare tilbake på han, for de tok heller avstand fra han,sletta han som venn fra facebook og lignende.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men godt å få ut litt frustrasjon...hehe. Har til tider vurdert å ta med meg barna og flytte til en anna kant av landet men er ikke så lett det heller da å rive opp ongene fra deres vante miljø.Har sett på det som eneste løsning for å slippe ut av x sitt terrorvelde. Håper bare for guds skyld han ikke skremmer vekk min nye mann som jeg har møtt no, da blir jeg ikke god å ha med å gjøre altså!!!

Er masse annet jeg kunne fortalt også men det hadde tatt resten av dagen å skrive..hehe Vet det finnes de der ute som har det verre enn meg og har stor sympati for de men dette er sånn det er til meg og det er nok for meg!!

Så hvis noen har noen synspunkter,råd og vink så gjerne kom med de!!

Hilsen ei som snart går fra vettet i frustrasjon

[liv]

Besøks og kontaktforbud utenom samværsoverleveringene?

[Asteria]

Svarer du på alle spørsmålene han kommer med da? Siden han vet at du har nye kjærester gjør du kanskje det?

Jeg foreslår at du ikke forteller han om noe som helst som ikke angår deres barn.. Si at det har han ingenting med, og at det er privat.. Be han bli voksen og oppføre seg deretter!

[Miss moneypenny]

Svarer du på alle spørsmålene han kommer med da? Siden han vet at du har nye kjærester gjør du kanskje det?

Jeg foreslår at du ikke forteller han om noe som helst som ikke angår deres barn.. Si at det har han ingenting med, og at det er privat.. Be han bli voksen og oppføre seg deretter!

Enig, ikke la han få vite at du har funnet tonen med en ny mann. Han har rett og slett ikke noe med det! Det blir feil om du skal måtte lyve for han når du skal være med den nye mannen, men hvis det er det du må gjøre for å gi deg selv en sjanse til å etablere noe nytt så får det bare stå til. Da får du bare si til x'en at i kveld skal jeg være med ei venninne eller noe i den duren, så han ikke ringer deg og ber deg komme fordi "det er noe med barna". Så får du heller vente med å fortelle til du er sikker på at din nye flamme er klar for utfordringen! Håper det løser seg for deg!

[leirbål]

:

Det der er ikke lett. Men når han ringer og spør deg om ting som ikke angår barna direkte, så ikke svar. Si at du ikke vil drøfte privatlivet ditt med ham.

Uansett hva han sier, eller hvordan, så svar det samme.

Kommer han på døren så si at det ikke er greit at han kommer utenom samvær, og ikke slipp ham inn. Ikke snakk med ham heller, utenom denne ene setningen.

Ringer han så ikke svar. Forlang at han skal sende melding om det er noe. Også hvis barna er syke el.

Da kan du lettere sile, og skru av lyden.

Skriver han om noe annet enn barna svarer du ikke. Spør han om noe konkret om barna eller samvær kan du svare om du tror det er noe han ikke vet.

Spør han bare for å få kontakt svarer du ikke.

Skriver han at du må komme pga. barna så svar at det kan du ikke, men du kan sende en annen. Venninde, fam. medlem- hvem som helst. Ikke la deg lure til å dra selv.

Eller så får han levere barna med en gang, og samværet er over for denne gangen.

Slike mennesker nyter oppmerksomheten du gir dem. En lang periode uten reaksjoner og oppmerksomhet gjør at interessen dør ut.

Blir du desperat i mellomtiden kan du søke politiet om kontakt og besøksforbud utenom samværene.

Men det er drastisk, og han kan være troende til å fortelle barna dette. Så unngå det om mulig.

Det er tøft, men absolutt mulig å få en slutt på dette.

Jeg har sett selv at denne oppskriften virket på en som var verre enn din eks.

Lykke til.