Gjest Carleigh-Ann Skrevet 18. februar 2010 #1 Skrevet 18. februar 2010 Det skjer hver gang. Gjelder både jenter og gutter jeg kjenner. De snakker så fint om at de ALDRI skal droppe vennene når de får kjærester, men dette skjer stadig vekk syns jeg. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor vil par bare være i lag med hverandre?
Gjest Gjest_mann_* Skrevet 18. februar 2010 #2 Skrevet 18. februar 2010 Det skjer hver gang. Gjelder både jenter og gutter jeg kjenner. De snakker så fint om at de ALDRI skal droppe vennene når de får kjærester, men dette skjer stadig vekk syns jeg. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor vil par bare være i lag med hverandre? Godt spørsmål, og det er vel egentlig ikke så lett å si. Det jeg vet er at man gjerne kan skille disse parene i to grupper, de som er par på heltid kun under den første forelskelsen og de som fortsetter å være det. Jeg syntes det er mer forståelig at man ønsker å være kjærester på heltid i en begrenset periode når forelskelsen er på sitt sterkeste. Da ønsker man gjerne og bli bedre kjent, og lysten til å være sammen er høyere enn lenger ut i forholdet. At man da er litt fraværende i en kort periode da er i grunnen helt greit, og jeg tror de fleste venner og familie skjønner greia. Problematisk blir det først når dette går over veldig lang eller ubestemt tid, for da tror jeg man kan bli for sammenvevd. På sikt kan det føre til irritasjoner og krangler, noe som forsterkes av begrensede samvær med andre mennesker, og det er nok mange parforhold som har gått i dass av den grunnen. Men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man risikerer både venner og familie, går forholdet dukken risikerer man å stå på bar bakke med dårlig kontakt med venner og familie.
Gjest Carleigh-Ann Skrevet 18. februar 2010 #3 Skrevet 18. februar 2010 Bra sagt Jeg merker også at når det er par så inviterer de stort sett til sammenkomster/hytteturer etc med andre par, mens single ikke blir invitert! Spør man hvorfor får man svar type "blir vel kjedelig for deg med bare par" etc. Nå er ikke dette et så stort problem for meg da jeg har nok av single venner, men syns dette er veldig fascinerende. Jeg har aldri vært sånn når jeg har hatt kjæreste, siden jeg vet hvor kjipt det er for venner som er single. Noen par er veldig flinke til å gjøre ting hver for seg, mens noen virker som de ikke klarer å være fra hverandre. Er virkelig folk så usikre på seg selv?
Gjest brutal_mann Skrevet 18. februar 2010 #4 Skrevet 18. februar 2010 Det skjer hver gang. Gjelder både jenter og gutter jeg kjenner. De snakker så fint om at de ALDRI skal droppe vennene når de får kjærester, men dette skjer stadig vekk syns jeg. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor vil par bare være i lag med hverandre? Fordi det å være forelsket og pule overgår det meste her i livet.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 18. februar 2010 #5 Skrevet 18. februar 2010 Har du selv aldri vært forelsket og "gått i samme fella", TS? Sånne "siamesiske kjærester" synes jeg er trist å se på. Man må klare å inkludere flere enn bare sin partner.
Gjest GjestBrunaia Skrevet 19. februar 2010 #6 Skrevet 19. februar 2010 Noen par er veldig flinke til å gjøre ting hver for seg, mens noen virker som de ikke klarer å være fra hverandre. Er virkelig folk så usikre på seg selv? Det har ingenting med usikkerhet å gjøre, i hvert fall svært sjelden. Man ønsker bare å være sammen hele tiden. Eller for å snu på det - man ønsker ikke å være fra hverandre.
Anglofil Skrevet 19. februar 2010 #7 Skrevet 19. februar 2010 (endret) Fordi jeg synes det er mer interessant å være sammen med samboer, som tross alt både er min kjæreste og nærmeste venn? Nå skal det sies, jeg har bevart vennskapet til de jeg er aller mest glad i, f.eks min bestevenninne, men når jeg fikk meg kjæreste føler jeg ikke noe behov for å opprettholde kontakten med "venner" jeg egentlig ikke trives så veldig med. Før tvang jeg meg selv til å være mer sosial, rett og slett for å møte nye mennesker og kanskje en potensiell kjæreste, nå er situasjonen annerledes og jeg bruker tiden på de jeg føler er verdt det. Samboer og jeg deler mange interesser og vil mye av det samme i livet, ergo er det naturlig for oss å være mye sammen også. Mvh Yvonne Endret 19. februar 2010 av Yvonne
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2010 #8 Skrevet 19. februar 2010 Det skjer hver gang. Gjelder både jenter og gutter jeg kjenner. De snakker så fint om at de ALDRI skal droppe vennene når de får kjærester, men dette skjer stadig vekk syns jeg. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor vil par bare være i lag med hverandre? For vår del er det slik at mannen min reiser så mye med jobben sin, og vi prioriterer å være sammen når han er hjemme. Det er ikke det at vi ikke kan være med andre, det er vi også, men da er vi sammen! De kveldene og helgene han er hjemme er forbeholdt familien... enten hjemme, eller på besøk hos andre. Det virker kjedelig for andre, men vi føler at det er riktigst for oss.
Gjest Gjest_Konservativ Mann_* Skrevet 19. februar 2010 #9 Skrevet 19. februar 2010 Hadde nedprioritert idiotkompisene mine på et blunk dersom jeg hadde truffet en dame verdt å satse på (men det er jo litt som den berømte nåla i høystakken her til lands).
Kjetil S. Skrevet 19. februar 2010 #10 Skrevet 19. februar 2010 Fordi jeg synes det er mer interessant å være sammen med samboer, som tross alt både er min kjæreste og nærmeste venn? Nå skal det sies, jeg har bevart vennskapet til de jeg er aller mest glad i, f.eks min bestevenninne, men når jeg fikk meg kjæreste føler jeg ikke noe behov for å opprettholde kontakten med "venner" jeg egentlig ikke trives så veldig med. Før tvang jeg meg selv til å være mer sosial, rett og slett for å møte nye mennesker og kanskje en potensiell kjæreste, nå er situasjonen annerledes og jeg bruker tiden på de jeg føler er verdt det. Samboer og jeg deler mange interesser og vil mye av det samme i livet, ergo er det naturlig for oss å være mye sammen også. Mvh Yvonne Så ærlig du er! :-))
Kjetil S. Skrevet 19. februar 2010 #11 Skrevet 19. februar 2010 Så ærlig du er! :-)) *KREMT* ..Sa jeg ærlig..??? :-)) Vel, mente vel kanskje "HERLIG", så klart!! ;-))))
Vera Vinge Skrevet 19. februar 2010 #12 Skrevet 19. februar 2010 Er det så rart at folk vil være mye sammen med folk de er forelska i da? :klø: Skjønner jo at det er kjedelig for de andre, men syns ikke akkurat det er noe stort mysterium. Og så gir det seg gjerne litt når man har vært sammen en stund, og man oppdager at det fins en verden utenfor.
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2010 #13 Skrevet 19. februar 2010 Noen par er veldig flinke til å gjøre ting hver for seg, mens noen virker som de ikke klarer å være fra hverandre. Er virkelig folk så usikre på seg selv? Jeg synes det er ganske merkelig (og nedlatende) at du mener at det må ligge usikkerhet i bunnen hos par som alltid er sammen. Samboeren min og jeg er sammen så å si døgnet rundt sju dager i uka (vi studerer sammen), og det har aldeles ingenting med usikkerhet å gjøre. Vi er ikke sosiale noen av oss, og trives rett og slett best i hverandres selskap. Hver sin lyst, er det ikke det det heter?
Gjest Carleigh-Ann Skrevet 19. februar 2010 #14 Skrevet 19. februar 2010 Folk er forskjellig! Bros before hos sier nå jeg da Siden jeg nå studerer sosiologi på si så syns jeg mellommenneskelige relasjoner er veldig interessant. Men jeg er veldig independent og hadde nok ikke klart å gå oppå noen hele tida. Men folk får gjøre som de vil, bra vi er forskjellig. Jeg har blitt så kynisk at jeg blir nok ikke kjær igjen.
Anglofil Skrevet 20. februar 2010 #15 Skrevet 20. februar 2010 Man kan jo være selvstendig og samtidig være mye sammen med sin partner? Men når vi tilfeldigvis deler så mye så ser jeg ingen grunn til at vi skal sitte på hver vår kant av leiligheten og gjøre de samme tingene (eventuelt der tingene skjer). Vi koser oss i lag, og jeg synes det er ekstra gøy å ha noen å dele erfaringene og opplevelsene mine med. Mvh Yvonne
Knøttet Skrevet 20. februar 2010 #16 Skrevet 20. februar 2010 Bra sagt Jeg merker også at når det er par så inviterer de stort sett til sammenkomster/hytteturer etc med andre par, mens single ikke blir invitert! Spør man hvorfor får man svar type "blir vel kjedelig for deg med bare par" etc. Nå er ikke dette et så stort problem for meg da jeg har nok av single venner, men syns dette er veldig fascinerende. Jeg har aldri vært sånn når jeg har hatt kjæreste, siden jeg vet hvor kjipt det er for venner som er single. Noen par er veldig flinke til å gjøre ting hver for seg, mens noen virker som de ikke klarer å være fra hverandre. Er virkelig folk så usikre på seg selv? Dette kan jo være fordi mange ikke synes det er noe morsomt å være den eneste single blant mange par? Kanskje disse personene har fått tilbakemelding fra noen single om at de ikke synes det er så artig å henge med par? Bare forslag, altså. Jeg er ikke så veldig oversosial av meg, jeg trives veldig godt i mitt eget, og mannen min sitt, selskap, er ganske hjemmekjær. Samtidig trenger jeg jo å komme meg ut jeg også, men ikke hver dag. En mellomting er fint, synes jeg. Tror ikke jeg har blitt kjedeligere etter at jeg fikk kjæreste, barn og giftet meg, men nå har jeg alltid vært ganske rolig av meg, jeg er ikke typen som skal feste hver helg akkurat.
MissStiles Skrevet 20. februar 2010 #17 Skrevet 20. februar 2010 Jeg har alltid vært den i vennegjengen som har vært singel. Husker at jeg alltid var litt redd for at venninnene mine skulle glemme meg når de fikk seg kjæreste. De siste årene har også mange av dem etablert seg med barn, hus og bil. Gjerne også i andre steder i landet. Allikevel så har jeg aldri følt meg utenfor. Mine nærmeste venner er veldig flinke til å ta vare på meg og at jeg blir invitert til fester osv. Selvom jeg var singel. Men nå har jeg også kjæreste. Det vil ikke si at jeg glemmer mine single venner. Jeg er like glad i alle mine venner. De som tar vare på meg, tar jeg vare på dem tilbake. Og omvendt. Mine venner er viktig for meg, uansett om de er single eller i et forhold. Selvom jeg er i et forhold nå, så kan jeg finne på ting sammen med kjæreste eller med venner eller alle sammen.
Gjest Gjest_anonym_* Skrevet 20. februar 2010 #18 Skrevet 20. februar 2010 Man kan jo være selvstendig og samtidig være mye sammen med sin partner? Men når vi tilfeldigvis deler så mye så ser jeg ingen grunn til at vi skal sitte på hver vår kant av leiligheten og gjøre de samme tingene (eventuelt der tingene skjer). Vi koser oss i lag, og jeg synes det er ekstra gøy å ha noen å dele erfaringene og opplevelsene mine med. Mvh Yvonne Jeg henger meg litt på TS her. Skjønner veldig godt at man vil være mye sammen med sin partner, men jeg tror ikke det er helt det du skriver her det går på. Jeg opplever det slik at veldig mange trekker seg helt tilbake inn i forholdet sitt og alt som ikke inkluderer kjæresten er bare sutring og det synes jeg er utrolig irriterende. Når man er gode venner som har tilbragt masse tid og delt det meste, så føles det ganske kjipt at når det kommer en kjæreste inn i bildet så forsvinner vedkommende helt, og hvis det for en gangs skyld skal være snakk om å gjøre noe uten han, så er det bare sutring og det virker som om mange ikke KLARER å være borte en kveld eller hva osm helst uten å måtte sitte å holde han i hånda og sutre. Det er DET jeg ikke forstår. Og hvis de da er sammen på en sosial sammenkomst eller hva det måtte være,så er de ikke tilstede da heller, da er det samme greia. Kjedeli og i forhold har igrunn ingenting med hverandre å gjøre, men jeg tror det har mye med personligheten til folka å gjøre - for har sett begge deler, mange par klarer likevel å fortsette å være seg selv til en viss grad selv om de får kjæreste. det er jo sånn det skal være! 1
Gjest Gjest_Kine_* Skrevet 20. februar 2010 #19 Skrevet 20. februar 2010 Jeg prøver å prioritere venniner (spesielt bestevenninen min) når jeg har kjæreste. Prøver å finne på ting med de og ikke bare henge med typen hele tiden. Har mista mange venniner pga de går KUN med kjæresten og driter i venninene sine. Alltid når jeg spørr om vi skal finne på noe så er alltid dette svaret jeg får : nei jeg skal med kjæresten. Derfor gidder jeg ikke å spørre de mer. jeg må si at det er dårlig gjort av de som plutselig ikke gidder å gå med venninene sine og som driter i vennskapet. De som henger med typen 24/7. Kjærester kommer og går men en god bestevennine er vanskelig å finne.
Gjest Carleigh-Ann Skrevet 20. februar 2010 #20 Skrevet 20. februar 2010 Jeg prøver å prioritere venniner (spesielt bestevenninen min) når jeg har kjæreste. Prøver å finne på ting med de og ikke bare henge med typen hele tiden. Har mista mange venniner pga de går KUN med kjæresten og driter i venninene sine. Alltid når jeg spørr om vi skal finne på noe så er alltid dette svaret jeg får : nei jeg skal med kjæresten. Derfor gidder jeg ikke å spørre de mer. jeg må si at det er dårlig gjort av de som plutselig ikke gidder å gå med venninene sine og som driter i vennskapet. De som henger med typen 24/7. Kjærester kommer og går men en god bestevennine er vanskelig å finne. Akkurat det jeg mener også Hyggelig at venner får seg kjæreste så klart, men når man hele tiden får "nei jeg kan ikke møte deg i dag for jeg og Y skal ut og handle grytekluter" så blir hvertfall jeg lei! Har droppet venner pga det, så hvis det blir slutt trenger de ikke komme krypende til meg hvertfall. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå