You don`t know what you`ve got, till it`s gone. Eller noe.

[Gjest tudelu!]

Jeg er samboer på femte året, og hverdagen har tatt oss for lengst. Jeg er ikke i tvil om at jeg er glad i ham, og vil ha ham, men hverdagen er grå og kjedelig, og det blir mye småkrangling. Det er ofte jeg som krangler, det er det bare til å innrømme med en gang.

Når han kommer fra jobb, er det rett på pc for å spille. Der sitter han til langt på natt, klokka blir gjerne 2, halv tre før han legger seg. Opp igjen klokka sju og på jobb. Resultatet er at han sover for lite, og når helgen kommer sover han vekk mesteparten av den for å "ta igjen det tapte".

Fordi han er opptatt med å spille, deltar han ikke på noe husarbeid, matlaging, innkjøp, planlegging eller vedlikehold av hus og hjem.

Jeg forbanner meg selv for å finne meg i det, for jeg har blitt husmor med sinnsykt stor H. Jeg har blitt femtitallets husmor. Og jeg er feminist så det holder.

Så går jeg og hakker og hakker, og kjefter og syter og klager, og oppfører meg AKKURAT som mannfolkene på KG sier at alle kvinnfolk gjør. Og jeg hater det! Vil jo ikke være sånn!

Så hverdagene og livet vårt sammen er ganske usselt for tiden, selv om jeg ikke tviler på at han er glad i meg og jeg er glad i ham. Men vi sier det gjerne ikke så ofte, fordi de gangene jeg får kontakt med ham over pc-skjermen, er det gjerne for å gi en beskjed om ett eller annet han må huske, eller noe jeg trenger hjelp til, eller whatever.

Nå er han bortreist i et halvt år på grunn av utdanning, og kommer til å komme hjem en gang i måneden ca. Jeg savner ham voldsomt, og nå er det "jeg elsker deg" hver dag i telefonen. Det er jo ikke det at jeg ikke elsket ham før han reiste, men det er på en måte som om han må vekk for at jeg skal se hvor fint det er å ha ham. Må jo le litt også, da.. det er jo rett og slett litt....pussig.

Noen som kjenner det igjen?

[Gjest Rattata]

Jeg er samboer på femte året, og hverdagen har tatt oss for lengst. Jeg er ikke i tvil om at jeg er glad i ham, og vil ha ham, men hverdagen er grå og kjedelig, og det blir mye småkrangling. Det er ofte jeg som krangler, det er det bare til å innrømme med en gang.

Når han kommer fra jobb, er det rett på pc for å spille. Der sitter han til langt på natt, klokka blir gjerne 2, halv tre før han legger seg. Opp igjen klokka sju og på jobb. Resultatet er at han sover for lite, og når helgen kommer sover han vekk mesteparten av den for å "ta igjen det tapte".

Fordi han er opptatt med å spille, deltar han ikke på noe husarbeid, matlaging, innkjøp, planlegging eller vedlikehold av hus og hjem.

Jeg forbanner meg selv for å finne meg i det, for jeg har blitt husmor med sinnsykt stor H. Jeg har blitt femtitallets husmor. Og jeg er feminist så det holder.

Så går jeg og hakker og hakker, og kjefter og syter og klager, og oppfører meg AKKURAT som mannfolkene på KG sier at alle kvinnfolk gjør. Og jeg hater det! Vil jo ikke være sånn!

Så hverdagene og livet vårt sammen er ganske usselt for tiden, selv om jeg ikke tviler på at han er glad i meg og jeg er glad i ham. Men vi sier det gjerne ikke så ofte, fordi de gangene jeg får kontakt med ham over pc-skjermen, er det gjerne for å gi en beskjed om ett eller annet han må huske, eller noe jeg trenger hjelp til, eller whatever.

Nå er han bortreist i et halvt år på grunn av utdanning, og kommer til å komme hjem en gang i måneden ca. Jeg savner ham voldsomt, og nå er det "jeg elsker deg" hver dag i telefonen. Det er jo ikke det at jeg ikke elsket ham før han reiste, men det er på en måte som om han må vekk for at jeg skal se hvor fint det er å ha ham. Må jo le litt også, da.. det er jo rett og slett litt....pussig.

Noen som kjenner det igjen?

Kjenner igjenn det der jeg...hehe...

Det er den falske tryggheten som plutselig blir borte!

Det høres ut som om det var jeg selv som skrev innlegget egentlig! Jeg måtte kvitte meg med han til slutt, pga angst for ansvar. Han hjalp ikke til med noe.

Alt var fint da han var borte, men når han kom hjem da...så så jeg hvor mye ekstra jobb og irritasjoner det var å ha han hjemme

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen.. Jeg hadde akkurat samme frustrasjonene som deg hvor han var ekstremt lat (fra en allerede ikke spesielt likestilt situasjon) og jeg ble ekstremt lei av å enten bo i rot og støv eller gjøre alt sjøl.

Det som plager meg er at jeg er oppvokst med en far som gjorde halvparten av alt husarbeid. Han vasket klær, bakte rundtstykker, støvsugde, you name it, og nå har jeg gått tilbake til 50-tallet selv, liksom??!!

Typen har bedret seg litt, etter litt seriøse samtaler. Daglig nagging hjalp veldig lite, da funket det mer med litt realitetsorientering i rolige former. Men vi har en lang vei å gå fremdeles, og jeg tror husarbeid må være break-up-reason nr. 1 i Norge. Faens udugelige kjønnsroller.

[Havbris]

TS - dere bør nok ta en skikkelig prat, selv om alt tilsynelatende er bedre nå mens han er borte og du savner han. Sannsynligheten for at dere glir inn i samme mønsteret når han kommer hjem, er stor. Derfor bør dere benytte den tiden dere har sammen nå til å prate om hvordan dere ønsker å ha det. Hvilke forventninger har dere til forholdet, til husarbeid, arbeidsfordeling, PC tid etc.

Men først må dere begge komme i posisjon til å kunne snakke sammen. det betyr at du må slutte å mase eller kjefte og han må løsrive seg fra PC`n. Dere har kommet inn i en gjensidig negativ spiral som dere må ut av - du kjefter fordi du er frustrert og han flykter inn i PC`n for å slippe maset ditt - du blir frustrert over at han flykter til PC og maser mer osv osv.(Men jeg aner jo ikke om han er spillavhengig)

[I Grosny]

Du liker ikke å dele mannen din med en annen. En annen som tiltrekker han mer enn det du gjør. Som er et pc-spill. Jeg synes du skal være tydelig på det. Jeg foreslår at dere blir enig om at han kan date pc-spillet en gang i uka, resten kan han bruke på deg, venner, trening, kurs, yrkesutvikling, husarbeid etc. Dere kan avtale at hvis han bryter pc-avtalen, så står du fritt til å selge den maskina eller formatere den med slegge, og levere den på avfallsmottaket.

[Gjest ts]

Takk for innspill. Jeg er klar over at vi "må ha en prat" om dette. Vi har hatt mange prater tidligere, og det endrer seg kanskje noe en kort periode, før det er tilbake til start. Og jeg tenker som så at neste gang jeg setter meg ned og sier noe om dette, så må det følge med en konsekvens i form av at hvis dette ikke endrer seg, kommer jeg til å flytte. Men i bunn og grunn er jo det overhodet ikke noe jeg ønsker. Og derfor gruer jeg meg for å ta den praten!

Jeg må mote meg opp, og jeg skjønner også at jeg må bruke denne tiden mens han er borte til å mote meg opp for det, og være klar og forberedt på at det kanskje ender med at jeg blir alene

[Gjest Gjest]

Du liker ikke å dele mannen din med en annen. En annen som tiltrekker han mer enn det du gjør. Som er et pc-spill. Jeg synes du skal være tydelig på det. Jeg foreslår at dere blir enig om at han kan date pc-spillet en gang i uka, resten kan han bruke på deg, venner, trening, kurs, yrkesutvikling, husarbeid etc. Dere kan avtale at hvis han bryter pc-avtalen, så står du fritt til å selge den maskina eller formatere den med slegge, og levere den på avfallsmottaket.

Genialt! *lagre*