Hvorfor gir du gaver?

[Gjest Individualisten]

Etter å involvert meg i denne tråden og denne tråden, så føler jeg behov for å stille spørsmålet i overskriften.

På flere av innleggene i disse trådene kan det virke som om folk gir gaver for å glede seg selv mer enn mottakeren, og at det er viktigere for enkelte å gi gaver man selv "har lyst til å gi" enn gaver som skal glede mottakeren.

Min eneste grunn til å gi en gave er at jeg ønsker å glede mottakeren. Jeg ønsker å vise mottakeren at jeg setter pris på han eller henne, og gir derfor noe jeg regner med at vil glede vedkommende. Kjenner jeg ikke mottakeren veldig godt, er da ønskelister et nyttig hjelpemiddel. Holder jeg meg til ønskelisten vet jeg at jeg ikke trår feil, jeg vet at mottakeren får noe han/hun blir glad for, og ikke noe som blir stående og støve ned i boden. Selvsagt kan jeg gi noe annet, men da må jeg være rimelig sikker på at jeg kjenner mottakeren så godt at jeg vet at det faller i smak. Personlig klarer jeg ikke å forstå hvordan man kan hevde at det ligger mye tid og omtanke bak en gave som mottakeren overhode ikke har noe ønske om. (Fra en av trådene jeg lenket til kan jeg nevne skøyter som blir kjøpt til en rullestolbruker og kattunger som blir gitt til en allergiker...) Gir man gaver som treffer så dårlig lurer jeg egentlig litt på om giveren har tenkt seg om i det hele tatt. Det eneste slike gaver signaliserer for meg er at giveren overhode ikke bryr seg om å tenke på mottakeren, men snarere gir en gave bare for å ha gitt noe...

Dere som er så opptatt av å gå utenfor ønskelistene, hvorfor er dere så opptatt av det? Er prinsippet viktigere for dere enn at mottakeren skal få noe vedkommende setter pris på? Er det det at brudeparet skal vite at akkurat det stygge bildet som står i kjelleren fikk vi av tante Olga til bryllupet er viktigere enn at brudeparet skal glede seg over at de fra tante Olga, fetter Anders, bestemor Marta og et par vennepar fikk akkurat det de trengte for å få fullt sett av det middagsservicet de ønsket seg?

PS! Og til dere som sier at også ting som ikke står på ønskelisten kan være fine gaver. Ja, det vet jeg, og det er jeg helt enig i. Dersom det man kjøper er en ting mottakeren setter pris på, så spiller det ikke noe rolle om den står på ønskelisten eller ikke. Jeg skulle likt å sett den mottakeren, brud eller ikke, som ble sur for at gaven ikke sto på ønskelisten, til tross for at gaven traff midt i blinken. Hele utgangspunktet for diskusjonen at gaven ikke faller i smak hos mottakeren.

[SlowMotion]

Jeg kjøper gaver fordi jeg syns det er kjempegøy å lete etter den perfekte gaven, utrolig tilfredstillende når jeg finner den, kjempegøy å pakke den inn på en kreativ måte og fantastisk å kunne glede mottakeren. Men dette gjelder kun for folk jeg kjenner kjempegodt, altså foreldre, søsken og bestevennene mine. Ellers er ønskelister gull verdt for meg, nettopp fordi det viktigste er at den som får gaven blir fornøyd. Det er jo i bunn og grunn hele poenget! Er ikke noe gøy å lete etter en gave som ingen blir glad for!

Men, jeg må innrømme, at når ønskelistene egentlig er en handleliste, da kan det gå en faen i meg slik at jeg kjøper noe som ikke står der... Tror jeg, siden det til dags dato ikke har skjedd, men jeg har lest om det her innpå :gjeiper:

[Brunhilde]

Jeg gir gaver for å glede mottaker - og setter stor pris på ønsker fra brudepar, dåpsforeldre eller jubilanter. Om ønskene kommer muntlig eller i form av en ønskeliste er meg revnende likegyldig.

[Gjest Dhanu]

Jeg gir gaver fordi det er sosialt forventet i visse sammenhenger. Jeg syns det er noe stort herk fordi jeg ikke er noe flink med gaver, derfor strever jeg veldig med dem. Og dermed er ønskelister gull verd for sånne som meg.

Jeg gir gjerne spontane gaver som treffer mottaker midt i hjertet utenom de forventede situasjonene, men det merkelige er at jeg aldri får disse geniale ideene når jeg skulle ha fått dem.

I vår familie har vi ønskelister hver eneste jul. Ikke fordi mottakerne ønsker det, men fordi giverne maser til lista er på plass.

[Gjest giver'n]

Jeg kjøper gaver fordi jeg syns det er kjempegøy å lete etter den perfekte gaven, utrolig tilfredstillende når jeg finner den, kjempegøy å pakke den inn på en kreativ måte og fantastisk å kunne glede mottakeren. Men dette gjelder kun for folk jeg kjenner kjempegodt, altså foreldre, søsken og bestevennene mine. Ellers er ønskelister gull verdt for meg, nettopp fordi det viktigste er at den som får gaven blir fornøyd. Det er jo i bunn og grunn hele poenget! Er ikke noe gøy å lete etter en gave som ingen blir glad for!

Men, jeg må innrømme, at når ønskelistene egentlig er en handleliste, da kan det gå en faen i meg slik at jeg kjøper noe som ikke står der... Tror jeg, siden det til dags dato ikke har skjedd, men jeg har lest om det her innpå :gjeiper:

Samme her.