Føler meg ikke så veldig prioritert

[Gjest Gjest]

Har ny kjæreste. Kjent han i 3 mnd. Begge er skilt, to barn hver.

Jeg er veldig betatt av han. Han sier mye fint til meg. Han er veldig kommunikativ, og vi prater flere ganger i uke i telefon, gjerne en time hver gang. Han har barna annenhver uke, jeg har mine hele tiden, siden deres far ikke er noe særlig interessert i å ha dem, dessverre.

Vi bor ca 1 times kjøretur fra hverandre.

Dette betyr at det som regel er han som besøker meg, i de ukene han ikke har barna sine.

Men det blir ikke så ofte, og i hvert fall ikke så ofte som jeg ønsker....

Jeg føler at det oftest er jeg som må "be" han komme, og at jeg blir sittende å vente på han. Nå tenker jeg litt på fremtiden, og jeg vet ikke om jeg orker dette i flere år fremover. Eller om han vil orke det...?

Når vi er sammen er alt fint, men jeg savner han noe helt forferdelig når han går. Ingen av oss kan flytte pga barna. Savnet er veldig vondt å føle på, og jeg blir ukonsentrert på jobb av å tenke og savne!

Så jeg vet ikke hva slags råd jeg er ute etter, kanskje litt trøst? Kan dette forholdet fungere?!

[Gjest Gjest]

Tro meg det vil ikke fungere i lengden.

[Gjest Gjest (ts)]

Tro meg det vil ikke fungere i lengden.

kan du utdype? Hvorfor tror du det ikke vil fungere? Hva må til for at det skal fungere?

[Gjest Gjest]

Så jeg vet ikke hva slags råd jeg er ute etter, kanskje litt trøst? Kan dette forholdet fungere?!

Selvfølgelig kan det fungere. Mitt råd er at dere må være veldig flinke til å kommunisere med hverandre, snakke om hva dere føler, kanskje hva dere synes dere mangler (om det er noe). Men en ting er uansett helt sikkert, det er at man klarer alt man vil hvis man bare vil det nok. Må bare være veldig flinke med kommunikasjonen. Kanskje dere også finner en løsning på boforholdene når dere får vært med hverandre en stund

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg mener du burde snakke med ham.

Det er godt mulig at han synes det er for tidlig i forholdet til å "invitere seg selv".

Du kan jo si det på en spøkefull, men underliggende seriøs, måte at "det er helt greit at du inviterer deg selv hjem til meg altså, så slipper jeg å gjøre det hele tiden "

[Gjest Kevlarsjäl]

Og så synes jeg du skal besøke ham en gang i blandt også.

Kanskje bare på dagstur mens barna leker hos en vennefamilie med barn?

[Gjest Gjest (ts)]

Og så synes jeg du skal besøke ham en gang i blandt også.

Kanskje bare på dagstur mens barna leker hos en vennefamilie med barn?

Ja, jeg har også besøkt han. Har tatt med barna dit, og jeg har vært der alene noen ganger (med barnevakt).

Tror kanskje jeg bare må leve med savnet...Jeg vil gjerne besøke han oftere også!

Føler bare at det er veldig ofte jeg som tar initiativet...