Gravid tidlig i forholdet

[Gjest Gjest_Vida_*]

Er det noen her som har erfaringer rundt det å bli gravid tidlig (6 mnd) i et forhold? Hva opplevde dere som vanskelig og hva opplevde dere som fint?

[Fluffe]

er ikke gravid men kjenner ett par som ble gravide og de har enda ikke bodd sammen. vil tro det kommer litt overraskende ting opp.

[Gjest Gjest]

Venninnen min ble gravid etter 2 mnd og tok abort med piller på sykehuset. Smart valg etter min mening, man vet jo aldri hva som skjer med forholdet så tidlig. Typen var med henne og støttet henne hele tiden og de er sammen ennå, 4 år etter. Hun sier hun fortsatt er glad for det, men også at det kanskje blir rart når de en gang bestemmer seg for å få barn. Men på den annen side er det jo langt fra sikkert at de hadde vært sammen den dag i dag hvis hun ikke hadde tatt abort.

[Gjest luremegpå]

Er det noen her som har erfaringer rundt det å bli gravid tidlig (6 mnd) i et forhold? Hva opplevde dere som vanskelig og hva opplevde dere som fint?

Hei hei!

Du, jeg kjenner flere, og der har det helt flott sammen;) Kjenner faktisk 4 par iallfall;) Da har de blitt gravide fra 5 mnd og oppover;)

Jeg har en gruppe her inne, sjekk den ut om du vil;)

Men vi er prøvere da:)

Vært sammen 9 mnd , når vi vil prøve å få barn !, Er det noen andre i samme situasjon ?

Det er gruppen;)!

Men masse lykke til;)!!

[Gjest Gjest_Vida_*]

Hei hei!

Du, jeg kjenner flere, og der har det helt flott sammen;) Kjenner faktisk 4 par iallfall;) Da har de blitt gravide fra 5 mnd og oppover;)

Jeg har en gruppe her inne, sjekk den ut om du vil;)

Men vi er prøvere da:)

Vært sammen 9 mnd , når vi vil prøve å få barn !, Er det noen andre i samme situasjon ?

Det er gruppen;)!

Men masse lykke til;)!!

Tusen takk for svar alle sammen Jeg har en medisinsk situasjon som gjør at det begynner å haste med en eventuell graviditet. Vi vil jo gjerne ha barn sammen og han er klar som et egg, men jeg er redd likevel. Vi er ikke pur unge lengre så aldersmessig er det ingen som vil skrukke på nesen, men jeg er likevel redd for hva andre vil si. Også tenker jeg jo litt på dette med at det jo er begrenset hvor godt man kjenner hverandre etter et 6 måneder langt forhold. Det sies jo at det å få barn er noe av det mest anstrengende et parforhold kan oppleve, men kan det også være en fordel om man fremdeles er i den nyforelskede fasen når man opplever de tøffe sidene ved svangerskap og foreldrerollen? Jeg har mer eller mindre fått beskjed om å ikke ha alt for store forhåpninger når det gjelder dette å klare å unnfange på egenhånd, og jeg er nok redd for både det å bli gravid raskere enn forventet eller ikke i det hele tatt. Uff, litt mye følelser og tanker ute å går om dagen

[Havbris]

Jeg ble gravid etter 10 mnd - og vi har to flotte sønner med 15 mnd mellomrom....

Vi har vært gift i 19 år

[Gjest Gjest fra innlegg 3]

Tusen takk for svar alle sammen Jeg har en medisinsk situasjon som gjør at det begynner å haste med en eventuell graviditet. Vi vil jo gjerne ha barn sammen og han er klar som et egg, men jeg er redd likevel. Vi er ikke pur unge lengre så aldersmessig er det ingen som vil skrukke på nesen, men jeg er likevel redd for hva andre vil si. Også tenker jeg jo litt på dette med at det jo er begrenset hvor godt man kjenner hverandre etter et 6 måneder langt forhold. Det sies jo at det å få barn er noe av det mest anstrengende et parforhold kan oppleve, men kan det også være en fordel om man fremdeles er i den nyforelskede fasen når man opplever de tøffe sidene ved svangerskap og foreldrerollen? Jeg har mer eller mindre fått beskjed om å ikke ha alt for store forhåpninger når det gjelder dette å klare å unnfange på egenhånd, og jeg er nok redd for både det å bli gravid raskere enn forventet eller ikke i det hele tatt. Uff, litt mye følelser og tanker ute å går om dagen

Medisinsk tilstand og at dere begge er voksne spiller jo en viktig rolle. Venninnen min var 21 og var jo i en helt annen situasjon enn dere, slik sett.

Jeg tror at dersom det var snakk om at jeg kanskje ikke kunne klare å bli gravid igjen så ville jeg tatt sjansen på at 6 mnd var nok. Dere er jo begge to voksne og har kanskje et par forhold bak dere og har en litt bedre ide over hva dere ser etter i en parter og et forhold, enn hva ei jente på 21 har.

Hvis dere begge to er klar for barn og skjønner at det kanskje kan bli vanskeligere enn om dere kjente hverandre bedre, så syns jeg ikke du skal være så redd.

Lykke til, da =) uansett hva dere bestemmer dere for!

[Gjest Gjest_Vida_*]

Medisinsk tilstand og at dere begge er voksne spiller jo en viktig rolle. Venninnen min var 21 og var jo i en helt annen situasjon enn dere, slik sett.

Jeg tror at dersom det var snakk om at jeg kanskje ikke kunne klare å bli gravid igjen så ville jeg tatt sjansen på at 6 mnd var nok. Dere er jo begge to voksne og har kanskje et par forhold bak dere og har en litt bedre ide over hva dere ser etter i en parter og et forhold, enn hva ei jente på 21 har.

Hvis dere begge to er klar for barn og skjønner at det kanskje kan bli vanskeligere enn om dere kjente hverandre bedre, så syns jeg ikke du skal være så redd.

Lykke til, da =) uansett hva dere bestemmer dere for!

Vi tenker nok litt slik selv. Vi vil jo gjerne ha barn sammen og når tingene nå er slik som de er så vil vi heller ha barn tidlig i forholdet enn kanskje ikke i det hele tatt. Forholdet vårt er veldig fint, vi er skjønt enige om det meste, er like som personer, har det godt med hverandre og er fast bestemt på at vi har funnet den vi vil ha. Men det er vel kanskje alle i den nyforelskede fasen?

Tusen takk for svar Noen flere som har erfaringer de vil dele så hadde jeg satt stor pris på det

[Gjest Moromora]

Jeg ble gravid etter 6 mnd med kjæresten...

På mange måter er jeg glad vi startet samlivet på den måten.

Vi rakk ikke å venne oss til å være alene, skape vaner og rutiner som måtte endres fordi de ikke var barnevennlige.

Vi hadde ikke rukket å legge oss til et hektisk livsløp som måtte endres på bekostning av den andre parts "frihet".

Vi visste ikke hva vi måtte "forsake" eller "gi opp" av alenetid eller kjærestetid... vi visste det ikke fordi vi hadde ikke opplevd det, og derfor savnet vi det heller ikke.

Vi savner ikke det vi aldri har hatt.

Vi startet rett på hverdagen, og det har gått veldig bra for vår del.