Kvinnen i mitt liv, men er hun interessert?

[laushoinn]

Jeg trenger noen innspill fra kvinnene der ute. Rett og slett fordi dette er for viktig for meg og jeg er litt redd for å rote det til, slik jeg kan ha en tendens til å gjøre. Dette er lange greier. Vær vennlig å les alt om du er snill og vil svare! :-)

Det har seg slik at jeg for nøyaktig tre måneder og fire dager siden møtte det som føles som kvinnen i mitt liv. Da jeg møtte denne jenta (la oss kalle henne "Lise") for første gang på en lønningspils med jobben i november, så opplevde jeg en åpenbaring jeg aldri har erfart før. Mange snakker om "kjærlighet ved første blikk", men har tenkt for meg selv at slikt er de færreste forunt. Vet ikke om det var kjærlighet ved første blikk for min del, men det var definitivt noe i den dur. I hvert fall etter at vi hadde brukt de første tre-fire timene av vårt bekjentskap på å le av de samme tingene, snakke skit om de samme tingene og oppleve én eller annen form for kontakt som jeg ikke helt kan beskrive med ord. Joda, jeg har opplevd å treffe jenter som jeg liker med en gang og oppleve noe av det samme jeg beskriver her, men aldri på denne måten. Du vet hva jeg mener. Har aldri drevet med "slik skal drømmekvinnen være"-kriterier, men jeg har alltid følt at den ultimate partner for meg er ei jente med tæl, samme humor, masse varme, ærlighet, jordnærhet og som "ser" folk. Og her var hun plutselig. Vi hadde kontakten og hun passet på å gå sammen med meg, sette seg ved siden av meg og ellers være veldig - eh - interessert, uten at det var påfallende. Hun delte ut de varmeste klemmer hele kvelden, tok på meg ved alle anledninger og lo av det meste jeg sa. Nærhet. Vi hang med to andre kvinnelige kollegaer ut kvelden og skiltes med smil og latter uten at noe annet skjedde.

Dagen etter var jeg litt svimmel, både av lettere bakrus og ikke minst av en følelse av at noe stort hadde skjedd. Det var nå blitt lørdag og siden jeg har passert 30 og vel så det, så er jeg ikke bestandig klar for to kvelder på byen, så det ble tv-kveld i sofaen. Plutselig i titida får jeg en sms fra henne der hun spør om jeg er ute. Hun jeg møtte for første gang kvelden før, som snudde litt opp ned på livet mitt, sendte MEG en melding for å høre om jeg var ute! Det er kanskje vanlig for andre der ute, men det har faktisk aldri skjedd meg før. Ikke en gang med nyvunnede kompiser av begge kjønn (nå høres jeg upopulær ut - men det er jeg absolutt ikke - jeg knytter bare sjeldent bånd med folk første kvelden). Jeg svarer avkreftende og hun svarer at hun er ute for å utnytte at hun har barnevakt hele helga. Kvalene tar meg: Skal bare hive meg i dusjen og stikke ut og møte henne, eller skal jeg "play it cool"? Jeg går for det siste og ber henne kose seg og at vi må snakkes snart. I ettertid føles det som en blemme.

Som man gjør i disse moderne tider, så søker man opp nye bra folk man møter på Facebook og blir venner med de der også. Så også med Lise. Hva er det første jeg ser på siden hennes? The story of my life: "I et forhold". Goddammit. Alltid er det slik. Og jeg er bare ikke laget slik at jeg føler for å gå inn og bryte opp forhold, spesielt ikke når det er et lite barn involvert. Selv når jeg for første gang i mitt liv tenker at en "ferdigpakke" ikke er avskrekkende lenger. Ikke i det hele tatt, faktisk. Så jeg forbanner de sadistiske høyere makter for at de nok en gang føler for å leke med mine følelser og tar det til etterretning.

Men glemmer jeg Lise?

Selvsagt ikke. Da hadde du ikke sittet og lest dette. Et par-tre uker etter sender jeg en melding til ei felles venninne i fylla for å høre om hun faktisk har type eller ikke. Det kan hun bekrefte. Jeg drikker meg fullere.

Det går en måned og det nærmer seg jul og vi har hatt litt kontakt via Facebook. Lille julaften går jeg på henne og datteren fullstendig på sjanse i byen. På de fire månedene jeg hadde bodd i måneden hadde jeg ennå ikke truffet på noen jeg kjente på gata på den måten, selv om jeg kjente mange allerede. Kjemien og stemningen mellom oss var upåklagelig. Akkurat slik den første kvelden. Hun ga meg den varmeste klem og vi smilte og lo igjen. Jeg var rolig og selvsikker slik jeg aldri er med noen jeg liker (noe jeg vanligvis er ellers). Faktisk enda litt mer rolig og selvsikker enn vanlig er. Hun nevnte at hun skulle til nabobygda mi i jula og jeg ba henne om å sende meg en melding om hun skulle ut i bygda mi.

Samme kveld chatter vi på Facebook til langt på natt, men får meg ikke til å spørre om dette med forholdet hennes og ikke - det er liksom ikke min business. Jeg er faens så forsiktig av meg. Men vil bare ikke føkke til noe som en gang føre til noe.

Jeg har nå møtt denne kvinnen to ganger i mitt liv og jeg forteller min mor i jula at jeg føler jeg har møtt hun som burde bli min fremtidige kone. Det har jeg aldri sagt til hverken min mor eller andre før. Mamma sier halvveis at jeg bør drite i om hun er i et forhold eller ei. Hun er av en annen skapning enn meg, tydeligvis. Men jeg kjenner på tanken. Og hvorfor føles det som om hun ikke er i et forhold?

Noen uker etterpå er det igjen klart for sosialt lag med jobben, denne gangen en nyttårsfest med påmelding og greier. Siden jeg sitter i komiteen ser jeg at hun ikke har meldt seg på ennå. Jeg minner henne på det og hun får endelig meldt seg på fordi jeg minnet henne på det. På festen møtes vi igjen og gjensynet er like hjertelig som før. "Du, hvor skal du sitte?", spør hun. "Vi må jo sitte sammen.". Hjertet mitt hoppet litt igjen. Vi setter oss sammen og kommer fort i dyp samtale. Der kommer det fram i en bisetning at hun er "i et samlivsbrudd". Hjertet mitt hopper igjen og får nesten dårlig samvittighet av gleden det gir meg. Den kvelden danser, ler og koser vi oss, men hun går litt tidligere for treffe noen venner. Før jeg får foreslått at vi bør ta en kaffe, så foreslår hun det samme. Bare litt vanskelig å organisere siden hun er i et samlivsbrudd, uten å utdype. Vi sier ha det og senere på natta sender jeg henne en melding og sier det var veldig morsomt å danse med henne - noe jeg ellers aldri gjør. Vi melder litt fram og tilbake og er enige om at det var dumt hun ikke ble lenger, da det ble nachspiel og greier.

Så igjen stille ei uke. Denne kaffen da. Hvem tar initiativet til det? Jeg treffer henne på chatten på Facebook igjen mandagen uka etter. Vi samtaler og hun ler seg skakk av mine dårlige vitser. Så kommer det fram at samboeren og faren til barnet flyttet ut den samme helga. Det var planlagt lenge, men det var rart likevel. Jeg skjønner det veldig godt og sier så også. Men foreslår igjen kaffe og hun er med på det. Nok en gang stille fra den kanten. Er det bare jeg som er interessert egentlig?

Treffer henne igjen ved en tilfeldighet sammen med den sjarmerende treårige prinsessen hun har. Hun skal gå, men varme klemmer er på plass igjen. Det var fjerde gang vi møtes og jeg er mer overbevist enn noen gang om at dette er "henne". Ærligheten og hele personen Lise er alt jeg har drømt om. Og da snakker jeg ikke om utseende, pupper og kropp. Vi snakker personen. Schtøgg er a jo ikke, normalt søt. Slik som jeg er det, i all min "du er så søt"-mandighet.

Nok ei uke og på lørdagen etter sender jeg henne en melding om at nå krever jeg at vi får tatt den kaffen - evt. ølen - snarest mulig. Smil tilbake og enighet. "Når er snarest?", er spørsmålet fra henne. "Før jeg drar til Oslo på onsdag" eller til nød uka etter, hvis du er vanskelig. " er det ordrette svaret fra meg. Deretter stillhet og ingen melding tilbake.

Det er nå onsdag og jeg er på vei til Oslo. Jeg er utålmodig, det merker du nå. Er Lise interessert, egentlig, og/eller er hun ikke helt klar for noe ennå? I min erfaringsbok sender hun ut alle signaler om at hun er interessert, men samtidig kan det være at hun er så varm og omgjengelig med alle? Jeg undres. Jeg kvales. Jeg vil være i samme rom som henne og se henne smile. Se henne være vanlig. Se henne. Passe på henne. Og datteren. Ja, jeg ser glatt for meg å være reservepappa. Jeg sier det igjen: Jeg har ALDRI vurdert det før. Nå spiller det ingen rolle. Denne treåringen er Lises, og da er alt greit.

Som et tillegg til denne lange og kanskje litt for detaljerte historien, så hører følgende med: Jeg er singel på tiende året, har hengt mye i studentmiljø og vært preget av det ved at jeg stort sett har blitt betatt av unge jenter i denne tiden, men sjelden forelsket. Og har jeg det, så har det alltid vært basert på tull og kanskje et ønske om å bli forelsket - bare for å kunne føle noe for noen. Om du skjønner. Men bra nøyaktig to uker før jeg møtte Lise for første gang, så tok jeg et oppgjør med meg selv og ble ferdig med dette, uten at jeg trenger å gå i detalj. Jeg følte i hvertfall at jeg kanskje ble litt mer "voksen". Og altså; to uker etter treffer jeg Lise. Skjønner du hvorfor det ikke føles som en tilfeldighet?

Dette føles ekte og alt annet jeg har gått rundt og følt tidligere, om så for tidligere kjærester eller andre jeg har likt, føles som barnestreker og tullball.

Jeg vil ikke rote til dette. Jeg kan ikke gå på dette som om det sto om livet, men samtidig må hun få merke at jeg vil noe her.

Innspill, det er det jeg er ute etter. Er jeg på villrede? Liker hun meg egentlig? Hva bør jeg gjøre? Dette er ei jente som liker ærlighet, men hvor ærlig skal man være? Har lært at jenter både liker ærlighet, at man er mystisk og at man er ønsket. Men dette er ting som ikke alltid går sammen.

Ja, jeg er rufsete i "jakten på kjærligheten".

På forhånd takk!

[Daiquiry]

Oj...jeg kjenner at jeg godt kunne tenkte meg å møtt deg!! :-) Du virker jo bare så god, snill og skjønn :rødme:

[Gjest Gjest_kamille_*]

Det virker som hun liker deg veldig godt og muligens kunne tenke seg å knytte bånd til deg etterhvert... Men, som du påpeker så er hun på vei ut av et langvarig forhold, noe som tilsier at hun ikke er klar for å knytte tette bånd riktig ennå.

Jeg tror nok du må være litt mer avventende, og ikke pushe på med treff osv. La henne styre ballet!

Forhåpentligvis vil dette betale seg for deg!

Ønsker deg lykke til

[laushoinn]

Daiquiry: Kunne du ikke ha sagt det litt tidligere? Nå er jeg jo fanget! Hihi. Min erfaring er at de egenskapene du drar fram der sjeldent er interessante for jenter før de har vært gjennom en helvetes lang rekke med menn som ikke har de egenskapene. Og derfor er jeg fortsatt singel som et uvær. Det er nesten litt provoserende, for jeg føler jeg har kastet bort mange av mine beste år på å komme inn som nr 2 (eller 3). Men det er ikke noe nytt hverken her eller andre steder. Jenter vet dette godt, men er ikke så gode på det i praksis. På samme vis som at jeg kan skryte av å ha disse egenskapene, men det er ikke sikkert at jeg er så god i praksis...

Kamille: Ja, jeg tror du har rett. Men det er vanskelig å holde seg. Som jeg skriver: Jeg vil bare se henne mest og oftest mulig. Jeg vet hvem jeg vil ha og jeg vil ikke kaste bort mer tid nå. Jeg vil leve resten av livet mitt - sammen med henne! Men tvang kommer ingen noen vei med....

Enkeltspørsmål: Hvis du har møtt en mann for første gang en kveld - sender du en melding til ham neste kveld hvis du ikke er interessert i ham? Jeg har aldri gjort det motsatte - altså sendt en melding til ei jente kvelden etter vi har møttes for første gang - uten at jeg var interessert i noe mer enn vennnskap (...prøver å huske om det har skjedd....og om så, det er lenge siden). Jeg bare spør.

Endret 18. februar 2010 av laushoinn

[Gjest Gjest]

På forhånd takk!

Bra skrevet.

Kanskje du ikke skal være helt ærlig og si "å jeg er så forelsket i deg" og komme med masse følelser. Men: du kan være Mann og viser at du er interessert ved å be henne med på en kinofilm du tror dere begge vil like, fortsette med kaffe og prat og: vær raskere på å handle og å ta på henne! Har du virkelig ennå ikke gjort det, lagt armen rundt henne, tatt i henne fysisk flere ganger for å vise at du liker henne?!

Det må gjøres ganske raskt i relasjonen!

Lykke til, håper hun liker deg på samme måten tilbake!!

[Gjest Gjest]

Enkeltspørsmål: Hvis du har møtt en mann for første gang en kveld - sender du en melding til ham neste kveld hvis du ikke er interessert i ham? Jeg har aldri gjort det motsatte - altså sendt en melding til ei jente kvelden etter vi har møttes for første gang - uten at jeg var interessert i noe mer enn vennnskap (...prøver å huske om det har skjedd....og om så, det er lenge siden). Jeg bare spør.

Damer kan finne på å sende melding til en mann dagen etter dersom de vet at dette er en mann som jeg bare føler vennskap for, da tør jentene...men kan jo hende at hun her er interessert.

En annen ting: Ikke la henne styre, nei.

Du må styre dette fra dag 1.

[laushoinn]

Glemte jeg å skrive, faktisk:

Den første kvelden så ble jeg fort veldig begeistret for henne og joda, jeg tok på henne og slikt, men jeg satt faktisk også ved bordet og uttrykte min oppriktige begeistring for henne - høylytt - med de andre tilstede også. Dvs at jeg i klare ordelag uttrykte hvor unik hun var. Jeg har generelt komplimentert henne for hennes menneskelige egenskaper helt fra begynnelsen av og generelt vært veldig raus. Med slikt. Noe jeg aldri ellers er - i hvert fall ikke på den måten der.

Som også føles litt som en blemme just nu når jeg skriver dette. Det innbyr vel fort mer til vennskap...?

Vel - da er det 1-1 mellom ta styring selv og ikke.

[Gjest Gjest]

En annen ting: Ikke la henne styre, nei.

Du må styre dette fra dag 1.

Dette med hvem som skal styre "ballet" er interessant.

Min erfaring er at kvinner har veldig vanskelig for å bestemme seg i visse situasjoner. Om dette er typisk for kvinner, eller om det i hovedsak henger i sammen med dårlig selvtillit, er vanskelig å vite.

Uansett, hvis kvinnen kommer ut av et langvarig forhold med barn, så kommer årene til å gå fort hvis hun skal få styre utviklingen selv.

[Ella_Grey]

Jeg tror at

a) hun kan ha brukt deg ubevisst for å få bekreftelse på at hun faktisk er attraktiv og at det å gå ut av det forholdet hun var i ikke ville bli skummelt.

eller

b) hun liker deg veldig godt på et vennskapelig nivå, har nå innsett at du liker henne på et annet nivå - og det gir henne litt panikk.

eller

c) samlivsbrudd, hun har en datter - hun er litt usikker på hvor hun er i livet. På om hun er klar for et nytt forhold. Hun kan være redd for å gi deg falske forhåpninger, hun kan være redd for å såre deg.

Det er jo veldig vanskelig å vite hva du bør gjøre for det er ikke noe fasitsvar alle er forskjellig. Jeg ville satt pris på å få vite at du ville noe mer, og jeg ville satt stor pris på å få vite at det ikke var noe tidspress - men at du ikke ville vente i all evighet heller. Mens det å få høre at man er kvinnen i noens liv (hvis man ikke føler det samme selv) kan gjøre fallhøyden så stor at det er like godt å trekke seg med en gang.

Det med melding dagen etterpå, så vet jeg faktisk ikke hva jeg ville gjort. Men ja, jeg tror nok jeg kunne sendt en melding til en mann bare pga vennskap.

Lykke til iallefall!

Endret 18. februar 2010 av Ella_Grey

[Cannavaro]

I det du beskriver så virker det som om du har opptrådt veldig "profesjonelt" overfor henne ihvertfall, og du har sterke følelser leser jeg.

So far so good......men, hvor herfra lurer du kanskje ?

Dette forholdet som hun skal avslutte er tydelig en hindring for deg, hvor er hun i denne prosessen ? Er det avsluttet 100 % eller ikke ? Ferdig med ham ? De har jo barn sammen, og det betyr at de vil ha en del kontakt i fremtiden. Det kan ligge noe usikkerhet her m.h.t hvor ferdig er hun med ham ??

Jeg mener man skal TA sjanser dersom man føler at man kan ha truffet den rette, det er god kjemi, en gnist og gode relasjoner her. Det skal man ta vare på. Jeg hadde utvilsomt prøvd å satse på henne, men du må få avklart mer tydelig hvor hun står i prosessen. Du ser etter klarere signaler på at dette er gjensidige følelser.

Hun har nok følelser for deg tror jeg, men det kan ta litt tid for å løsne ettersom hun er i bruddfasen.

Allikevel tror jeg på en forsiktig tilnærming mot henne og søk etter denne bekreftelsen fra henne at det kan være noe gjensidig å bygge videre på. Prøv å ta det med ro (men, neimen ikke lett....) og gjør henne trygg på deg ihvertfall så er jo det en god start og tilnærming.

[Gjest brutal_mann]

Hun er nok bare på jakt etter bekreftelse. Muligens også en gren å gripe fast i før hun slipper den grenen hun holder i nå.

[laushoinn]

Grunnen til at det ble slutt mellom de to var at de vokste fra hverandre og inn i det å bare være kompiser. Hun har sagt at de ble for opptatte av å leve egne liv fri fra hverandre, i stedet for å bygge noe sammen. Eller rettere sagt balansen mellom de to. De er veldig gode venner i dag og han er en god far. Det stresser meg ikke overhodet. Tvert i mot.

Jeg har meget god erfaring i å bli brukt som "bekreftelse" av jenter - men da spesielt yngre jenter som føler seg usikre. Dette er ikke ei usikker jente. Dette er ei selvstendig og selvsikker dame på 28 - 29 år - som ikke spiller på slike strenger. Jeg kan selvsagt ta feil, men det føles ikke slik.

Jeg sendte henne mld i dag om at jeg maser på henne fordi jeg liker henne veldig godt, enkelt og greit. Hun vil fortsatt gjerne møtes. Så hun er ikke redd meg, i hvert fall.

Endret 19. februar 2010 av laushoinn

[Gjest Gjest L]

Slik du skriver det så er damen into you. Det er du som bør ha styringen helt klart (2-1).

Eg tror du burde vise hvilken hensikt du har med å være med henne. Mange gjør feilen med og ikkje gjøre det og ender opp i friendzone. Dersom "forholdet" deres ikkje beveger seg fremover mot neste fase, så vil det stoppe der det er nå.

Finn ut om hun er klar for en ny mann og dersom hun er inviter henne med hjem på middag eller ut på date.

[laushoinn]

Slik du skriver det så er damen into you. Det er du som bør ha styringen helt klart (2-1).

Eg tror du burde vise hvilken hensikt du har med å være med henne. Mange gjør feilen med og ikkje gjøre det og ender opp i friendzone. Dersom "forholdet" deres ikkje beveger seg fremover mot neste fase, så vil det stoppe der det er nå.

Finn ut om hun er klar for en ny mann og dersom hun er inviter henne med hjem på middag eller ut på date.

Enig. Jeg har gått i fellen å ikke være klar på hva jeg vil før - kanskje ofte fordi jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg vet for første gang veldig godt hva jeg vil denne gangen. Det skal hun få lov til å merke, uten at jeg overselger det.

Har trua jeg. Med tålmodigheten som hjelp.

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Vær konkret. Be henne en bestemt dag, for eksempel nå i helgen. Kanskje dere kunne møtes hos deg. Da får dere snakket uforstyrret sammen. Så kan dere eventuelt ta en tur ut for å spise eller annet etterpå (kanskje du til og med er god til å lage mat selv, så kan du imponere henne med noe godt).

Jeg kan selvsagt ikke snakke for alle jenter, men for min del så liker jeg besluttsomme mannfolk. De som tar litt styringen, og viser at de er sikre på seg selv. Nøling frem og tilbake synes jeg blir noe tafatt. Selvsagt kan hun trenge tid, men det virker jo som om hun har vært i et vennskapsforhold til eksen sin en stund, så da er hun kanskje klar for et nytt forhold om ikke lenge.

[laushoinn]

Jeg er bortreist i helgen, men i dag sendte jeg følgende melding til henne:

"Jeg maser litt til på deg jeg. Blir e kaffe (evt øl) til uka eller? Ikke så mye info å få ut av deg! Faktum er at jeg liker deg veldig godt (om du ikke har skjønt det) og jeg vil bare ha litt kvalitetstid med deg! Enkelt og greit. *laushoinn* (min anonymisering).

Svar:

"Kjære *laushoinn*: jeg vil veldig gjerne innta noe drikkbart med dems om snart. Neste uke har jeg få planer..."

Mitt svar:

"Godt! Tirsdag?"

Svar:

"Ja, jeg vet ikke om jeg har jenta da, men satser på at det går."

Det som har slått meg med denne jenta, er at hun generelt er veldig annerledes på sms og i skriftlig setting enn hun er i det virkelig liv, så jeg tar de avmålte svarene med ro.

Støtter det å ta ledelsen. Dessverre scorer jeg ikke drømmepoeng på matlaging, men mye annet.

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Det høres bra ut. Kan hun ikke tirsdag, så går det vel greit onsdag...

Mye god mat å få kjøpt, så dere kan jo kose dere skikkelig hjemme hos deg. Jeg synes det er viktig at du får tid alene sammen med henne, slik at dere kan bli bedre kjent, og tryggere på hverandre.

Rekker ikke mer nå, - ha en god natt!

[Gjest brutal_mann]

Neh... Dette går til helvete på første klasse. Hun er for lunken rett og slett.

[Gjest Zienna]

Neh... Dette går til helvete på første klasse. Hun er for lunken rett og slett.

Må dessverre signere brutal_mann her. Hvis en fyr skrev at han likte meg veldig godt, og jeg gjengjeldte følelsene, hadde jeg skrevet et eller annet som signaliserte det.

Ellers håper jeg det løser seg for deg, virkelig!

[Gjest Gjest]

Må dessverre signere brutal_mann her. Hvis en fyr skrev at han likte meg veldig godt, og jeg gjengjeldte følelsene, hadde jeg skrevet et eller annet som signaliserte det.

Ellers håper jeg det løser seg for deg, virkelig!

Det du og brutal mener, behøver jo ikke gjelde for denne jenta. Vi er alle forskjellige, og hun har nettopp avsluttet et forhold (med barn inkludert). Jeg ville også tatt det litt med ro dersom jeg nettopp hadde forlatt faren til vårt felles barn. Det er ikke spesielt bra for barnet heller dersom det blir mer turbulent rundt det enn nødvendig.

Ut fra det ts forteller, så er hun langt fra uinteressert, så han har et grunnlag å bygge videre på.

Tror det er viktig at han ikke kritiserer henne for manglende initiativ, balansegangen mellom å være bevisst hva man vil og å være masete, er hårfin.

TS: Vær galant, og vis henne at du mener alvor og at du er villig til å vente dersom hun vil ta det litt rolig. Men vær samtidig klar på at du vil være sikker på at hun virkelig er interessert.