Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Jeg er 25 og sammen med en på 42. Vi har tre barn fra før, jeg har en, men vi har ingen sammen. Enda..

Han er godt etablert med hus og jobb. En godt betalt jobb sådan. Og en spennende jobb. M.a.o han trives.

Han bor også på en plass jeg lengter etter å flytte tilbake til, ikke en større by, slik som jeg bor i. Planen har hele tiden vært å flytte fra byen før mitt barn begynner på skole.

Jeg har selv pr. idag ikke fast jobb. Vurderer skole igjen til høsten. Uansett så vil ikke dette være ett hinder.

Men jeg føler til tider at det er jeg som gir avkall, innfinner, omstiller etc. etter hans liv og slikt.

Han er jo som sagt mye eldre enn meg, har opplevd mer og har deretter mer kunnskap og erfaring å gå etter.

Han trives og har det bra i forholdet vårt, er trygg og føler seg rolig og vell.

Jeg derimot trenger mer bekreftelser. Får aldri nok av slikt.

Vi er veldig glade i hverandre, jeg involveres godt hos hans familie og venner og vise versa.

Jeg ønsker å fortsette dette forholdet, men ikke for enhver pris. Jeg lurer på å sette meg selv litt på hold for å se hvor mye han er villig til å "ofre".. Hvor mye kontakt han tar og hvor mye han ønsker å fortsette.

Nå kan jeg oppleve at jeg maser og han tar livet veldig med ro..

Men misforstå meg rett. Han er en fantastisk mann! Han gir meg dyre gaver til jul og bursdag. Små ting i hverdagen. Ting han tror gjør at jeg blir fornøyd. Ikke nødvendigvis det jeg prøver å ta opp med han og sier at jeg trenger eller ønsker, men så klart det også.

Jeg prøver å si at alt trenger ikke koste. Det skal ikke SÅ mye til for at jeg skal føle meg spesiell og verdsatt selv om det kan virke sånn;)

Er det noen som har gode råd å komme med?

Endret av chrismh
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor føler du at du gir avkall, når DU VIL flytte dit han bor og når du kan studere det DU VIL til høsten?

Er det at det er en selvfølge at du flytter til hans hus istedet for at dere ser etter noe nytt du ikke er komfortabel med?

Skrevet

Det virker som om du føler at han viser deg kjærlighet på feil måte for deg. At du overøser ham med mange tegn på hvor mye du bryr deg, og at han ikke gjør det samme.

Jeg har lest en genial bok om akkurat dette: Kjærlighetens fem språk .

Den selges andre steder også, ikke bare der.

Jeg leste den og fikk en stor aha opplevelse både for min egen del, og for de rundt meg. Så nå kan jeg be om, og vise kjærlighet på måter som motakeren tar det imot på. Noen liker gaver, for andre er det viktig å tilbringe mye tid sammen f.eks.

Vi gir oftest det vi selv ønsker å få.

Så jeg tipper han er et gavemenneske selv.

Les den, finn ut hvilket språk som er ditt, og vis det til kjæresten din.

Be ham gi deg denne typen bekreftelser en periode, så vil nok tvilen forsvinne veldig fort. :)

Skrevet
Hvorfor føler du at du gir avkall, når DU VIL flytte dit han bor og når du kan studere det DU VIL til høsten?

Er det at det er en selvfølge at du flytter til hans hus istedet for at dere ser etter noe nytt du ikke er komfortabel med?

Regna med den ville bli misforstått ja.. :filer:

Kanskje jeg uttrykte meg totalt feil.

For det du refererer til, er jo ikke akkurat det negative.

Skrevet
Det virker som om du føler at han viser deg kjærlighet på feil måte for deg. At du overøser ham med mange tegn på hvor mye du bryr deg, og at han ikke gjør det samme.

Jeg har lest en genial bok om akkurat dette: Kjærlighetens fem språk .

Den selges andre steder også, ikke bare der.

Jeg leste den og fikk en stor aha opplevelse både for min egen del, og for de rundt meg. Så nå kan jeg be om, og vise kjærlighet på måter som motakeren tar det imot på. Noen liker gaver, for andre er det viktig å tilbringe mye tid sammen f.eks.

Vi gir oftest det vi selv ønsker å få.

Så jeg tipper han er et gavemenneske selv.

Les den, finn ut hvilket språk som er ditt, og vis det til kjæresten din.

Be ham gi deg denne typen bekreftelser en periode, så vil nok tvilen forsvinne veldig fort. :)

Nydelig! Tusen takk :klemmer:

Som skrevet i forrige svar er nok formuleringen feil.

Jeg selv skjønner så klart hva jeg synes er "galt", men vet ikke hvordan jeg skal få det fram, ordlegge det. Hverken her eller til kjæresten.. :tristbla:

Skrevet
Nydelig! Tusen takk :klemmer:

Som skrevet i forrige svar er nok formuleringen feil.

Jeg selv skjønner så klart hva jeg synes er "galt", men vet ikke hvordan jeg skal få det fram, ordlegge det. Hverken her eller til kjæresten.. :tristbla:

Det er ikke lett. Les boken så vil du nok få det til. Den er lettlest og ukomplisert, og den har forandret forholdet mitt til flere rundt meg.

Jeg synes du formulerte det bra. Det kom ihvertfall klart frem for meg at du trenger at han viser deg like tydelig som du gjør at han elsker deg, og er villig til å gjøre alt dette for deg, som du gjør for ham.

Og det viser han ikke ved å gi deg dyre gaver.

Han må bare vise det på din måte. :)

Skrevet
Jeg søkte litt på tittelen til den boka og kom over en (gratis) elektronisk utgave her: http://www.nb.no/utlevering/contentview.js...p;struct=DIV212

Skal sette meg ned og lese den og håper at det ordner seg for chrismh :)

Men du er vell en knupp :romeo:

Nå går kvelden til kjærlighetsfordypning :fnise:

Det er nok ikke så ille som jeg skal ha det til. Men som den bekreftelsestrollet jeg er vil jeg at jeg og alle andre skal vite hva jeg er for han.. At jeg betyr masse og at han også vil satse. Logisk nok så må jo ikke han omstille seg like mye som meg siden han er den etablerte parten. Men ønsker heller ikke å flytte dit å føle at jeg bare er leieboer.. Hvis dere skjønner :lete:

Skrevet
Det er ikke lett. Les boken så vil du nok få det til. Den er lettlest og ukomplisert, og den har forandret forholdet mitt til flere rundt meg.

Jeg synes du formulerte det bra. Det kom ihvertfall klart frem for meg at du trenger at han viser deg like tydelig som du gjør at han elsker deg, og er villig til å gjøre alt dette for deg, som du gjør for ham.

Og det viser han ikke ved å gi deg dyre gaver.

Han må bare vise det på din måte. :)

:smilyblomst:

Skrevet
Men du er vell en knupp :romeo:

Nå går kvelden til kjærlighetsfordypning :fnise:

Det er nok ikke så ille som jeg skal ha det til. Men som den bekreftelsestrollet jeg er vil jeg at jeg og alle andre skal vite hva jeg er for han.. At jeg betyr masse og at han også vil satse. Logisk nok så må jo ikke han omstille seg like mye som meg siden han er den etablerte parten. Men ønsker heller ikke å flytte dit å føle at jeg bare er leieboer.. Hvis dere skjønner :lete:

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Men ikke skam deg over å føle det som du gjør. Å elske noen gjør oss sårbare. Vi ønsker og trenger at de viser oss tilbake at vi er like elsket.

Så at du trenger å vite at han elsker deg like mye som du elsker ham, før du tar et så stort steg, er helt normalt.

Jeg synes det er trist at vi skal være så frigjorte og uavhengige når det kommer til kjærligheten. Det er jo ikke sånn det er å elske fullt og helt.

Det var flott at du fant boken gratis, Gjest.

Les og finn ut hva som passer deg, og la ham vise deg hvor viktig du er for ham. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...