han vil ut.. hjelp..

[deppetsnuppe]

jeg og samboeren min har snart vært sammen i 5 år. vi har våre opp og nedturer. sist var i november da vi hadde en stor krangel når vi var ute på byen sammen. han mener vi ikke kan gå ut sammen siden det alltid ender dårlig. det kan noen ganger stemme.

problemet nå er at han sier vi ikke passer sammen og at vi nå burde gjøre det slutt. men dette har skjedd før. eksakt samme. da gråt jeg og sa at det kunne forbedre seg. og etter en lang prat og mye tårer, sa han at vi kunne prøve igjen. det som da skjer er at han sier at han aldri kunne tenke seg et liv uten meg. og han er helt opptatt av meg. sier hvor glad han er i meg og er skikkelig klengete.

nå skjer det igjen. vi skal snakke når han kommer hjem fra jobb ved 45 tiden. jeg vil virkelig være med han. og jeg lurer på om det er noe mer jeg kan gjøre eller si for at han skal tro meg.

i det siste har jeg vært litt kjedelig.. jeg merker det selv og skjønner at jeg må forandre meg. jeg pleier som regel ikke å gå ut i helgene i det siste.

jeg er 21 år. og vet at jeg har slått meg litt til ro.

jeg trenger virkelig gode input om hva jeg kan si i kveld. jeg elsker han virkelig høyt og.. det bryter meg helt ned at han er på den måten. vil han egentlig slå opp eller er betyr jeg alt for han?

[crazyforgum]

Jeg tror du gjør lurt i å la han selv ta styringen her. Dersom han sier at han vil avslutte forholdet deres så må du akseptere det. La han prøve ut friheten, så finner han nok ut hva han vil. I det lange løp undergraver du bare deg selv ved å stadig be på dine knær.

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig, men slik er nå engang livet ... dessverre.

[deppetsnuppe]

Jeg tror du gjør lurt i å la han selv ta styringen her. Dersom han sier at han vil avslutte forholdet deres så må du akseptere det. La han prøve ut friheten, så finner han nok ut hva han vil. I det lange løp undergraver du bare deg selv ved å stadig be på dine knær.

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig, men slik er nå engang livet ... dessverre.

men dette har skjedd før. og han er så glad når vi bestemmer å prøve igjen. det må være en grunn til at han blir så glad. det må være noe jeg kan si eller gjøre for at han skal forstå at jeg kan forandre meg og at forholdet kan fungere bedre

[crazyforgum]

Nettopp det at det har skjedd før synes jeg gir deg enda større grunn til å la han ta styringen helt selv. Tenk om du skal ha det slik annen hver måned resten av livet?

[deppetsnuppe]

Nettopp det at det har skjedd før synes jeg gir deg enda større grunn til å la han ta styringen helt selv. Tenk om du skal ha det slik annen hver måned resten av livet?

jeg vet det.. men det skjer ca hver 6 mnd.. og jeg vet det er pga det jeg gjør. jeg kan være litt kontrollerende av og til.. men jeg har jo muligheten til å forandre meg... jeg vil forandre meg.. være mer sikker på meg selv.. jeg ønsker virkelig denne mannen i mitt liv..

[Ethereal]

Hvis han vil dumpe deg fordi du ikke går ut hver eneste helg så sier det relativt mye om hvor moden han er.

[Gjest Gjest]

Lykke til og stor klem fra meg.

Sitter her med tre barn og en mann som ønsker å gå fra oss.

Har nå bestemt oss for å prøve noen mnd til, men håpet er ikke stort.

Han sier han ønsker noe mer ut av livet, enn å jobbe å betale regninger. Juhuu med 3 ungdommer og huslån er det vel det vi må gjøre alle sammen.

Håper det ordner seg for deg.

[deppetsnuppe]

det er ikke bare det at jeg ikke går ut hver helg. men han vil ha guttevors i leiligheten og da kna ikke jeg være der. og som skrevet før at vi ikke klarer å gå ut hver gang uten å krangle... jeg har så lyst til å fortsette med han.. men vet ikke hvordan jeg skal klare å bevise ovenfor han at jeg kan forandre meg.. jeg er 21, men i oppførsel ligner jeg mer på en rundt 30. jeg går ikke ut med venninner lenger.. og jeg skal endre på det.. jeg skal gi han mer space.. men vet ikke hvordan jeg skal få sagt det tydlig til han..

det å ha tre barn og huslån er ikke så bra alene da. syns virkelig synd på deg:( jeg håper det går bra etterpå for meg jeg oxo.. men alle tegn tyder andre vei...

[Rosalie]

Du kan ikke si noe for å få han til å skjønne at du vil endre deg. Du må vise det. Og jo flere ganger dere er gjennom denne seansen, jo større er sannsynligheten for at han ikke kommer til å falle for tårene dine lenger.

[Havbris]

Jeg tror ikke du kommer noen vei med å bruke energien din på å overbevise ham om at du vil forandre deg. Du blir nødt til å la ham oppleve det før du kan forvente noe mer fra ham. Du må begynne å tenke gjennom hva du vil endre, hvordan du vil gjøre det og hvorfor.

[Gjest Zienna]

Hm, for meg høres det ut som om dere er på ulike stadier i livet. Han vil fremdeles nyte friheten ved å være ung, feste, og bruke tid sammen med kameratene. Du er klar for å stifte familie, roe ned og hele den regla der. Det er forsåvidt ikke noe galt med noen dere, men kanskje er dere ingen god match lenger?

Jeg synes jeg ser denne trenden på de fleste vennene mine. De som har vært sammen i 3-4 år (fra de var 16-17) utvikler seg i forskjellige retninger, og ender ofte opp med å innse at de kanskje ikke er hverandres drømmemann/kvinne lenger. Det er vanskelig å bryte ut av et langvarig forhold (jeg gikk selv fra min eks gjennom 3,5 år), men noen ganger må man bare stikke fingeren i jorda og tenke fremtidsrettet. Et brudd er aldri lett, og det er klart at dere vil savne hverandre, men er det et alternativ å fortsette å leve som dere gjør nå? Slik du beskriver situasjonen virker det som om forventningene dere stiller til hverandre er ødeleggende. Skal du begynne å gå ut med venninner fordi han ønsker det? Bør ikke det være et ærlig og oppriktig ønske fra din side? Og hvordan vil du føle det dersom han fortsetter å prioritere kameratene i så stor grad i flere år fremover?

Jeg vet med meg selv at jeg ikke kunne levd sammen med en type som jeg visste var så usikker på forholdet vårt at han truet med å gå annehver måned. Da ville jeg levd i konstant usikkerhet, og det er aldri en god følelse. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er riktig her, men jeg synes iallfall du bør reflektere mye rundt hva du ønsker ut av livet, og hvilke egenskaper du trenger i en partner. Deretter bør dere sette dere ned og kartlegge situasjonen sammen.

[deppetsnuppe]

men jeg har virkelig insett at jeg må forandre meg. jeg må klare å slippe litt på han.. la han dra ut oftere. la han eventuelt dra på gutteturer uten meg.. jeg har egentlig aldri stolt på han.. og det er det jeg vil prøve å bevise for han. at jeg må stole mer på han og at jeg da kanskje kan føle meg litt mer tilfreds..

da kanksje jeg syns det blir deilig å dra ut oftere og vi får kanskje et bedre forhold. eg vet jeg bruker tårene som et redskap for å få han til å ta meg tilbake.. men det er det eneste jeg vet som har fungert.. men det kommer ikke til å fungere nå lenger.. jeg må si noe som får han til å forstå at jeg skal endre meg.. ikke bare at det er ord. men jeg mener det.

jeg elsker virkelig han.. aner bare ikke hva jeg skal si..

[I Grosny]

Hvorfor krangler dere?

Er du sikker på at du skal forandre deg, hva er problemet?

Kontrollerende, hvordan , hvorfor? Driver du å ser på øynene hans for å sjekke om han ser på andre jenter?

Er han også 21 år?

Han er ikke barn lenger, jeg synes det er urimelig at han vil kaste deg ut for å ha gutteforspill.

En annen ting er at du kan glede han med å finne på noe andre steder noen ganger for å gi han denne muligheten.

Driver han med bruddtrusler som hersketeknikk?

[deppetsnuppe]

Hvorfor krangler dere?

Er du sikker på at du skal forandre deg, hva er problemet?

Kontrollerende, hvordan , hvorfor? Driver du å ser på øynene hans for å sjekke om han ser på andre jenter?

Er han også 21 år?

Han er ikke barn lenger, jeg synes det er urimelig at han vil kaste deg ut for å ha gutteforspill.

En annen ting er at du kan glede han med å finne på noe andre steder noen ganger for å gi han denne muligheten.

Driver han med bruddtrusler som hersketeknikk?

vi krangler vel egentlig ikke ordentlig. han blir irritert og jeg begynner å gråte.. jeg er ikke en person som kjefter og smeller. men det handler for det meste om at jeg vil være mest mulig med han, men han blir lei av å være med meg 24t i døgnet. så derfor vil han ut og treffe venner i helgene. det skjønner jeg. men kunne ønske at han ville være mer med meg.

ja, jeg er sikker på at jeg skal forandre meg. jeg er ikke tilfreds i situasjonen jeg heller merker jeg. har tenkt mye nå og funnet ut at det grunner i tillit. jeg har aldri stolt hundre prosent på han og det gjør meg usikker.

nei, jeg er ikke sånn. han får titte. men legger jeg merke til det så spøker jeg om det. men dersom jeg skulle ønske han ville være med meg en lørdag kan jeg bli litt furt.

han er 22. et år eldre. jeg kan glede han ved å dra bort noen ganger. sånn at han kan ha kompiser over.. men dette har jeg da ikke gjort. og jeg vet ikke hvorfor..

jeg vet ikke hvorfor han truer med brudd.. han sa i går før vi la oss at dette forholdet var slutt. han vil ikke prate om det en gang. etter 5 år burde han kunne snakke om det. han lager en kald fasade rundt seg som får han til å virke kjølig, som om han ikke bryr seg om meg i det hele tatt og at jeg bare kan stikke..

[I Grosny]

vi krangler vel egentlig ikke ordentlig. han blir irritert og jeg begynner å gråte.. jeg er ikke en person som kjefter og smeller. men det handler for det meste om at jeg vil være mest mulig med han, men han blir lei av å være med meg 24t i døgnet. så derfor vil han ut og treffe venner i helgene. det skjønner jeg. men kunne ønske at han ville være mer med meg.

ja, jeg er sikker på at jeg skal forandre meg. jeg er ikke tilfreds i situasjonen jeg heller merker jeg. har tenkt mye nå og funnet ut at det grunner i tillit. jeg har aldri stolt hundre prosent på han og det gjør meg usikker.

nei, jeg er ikke sånn. han får titte. men legger jeg merke til det så spøker jeg om det. men dersom jeg skulle ønske han ville være med meg en lørdag kan jeg bli litt furt.

han er 22. et år eldre. jeg kan glede han ved å dra bort noen ganger. sånn at han kan ha kompiser over.. men dette har jeg da ikke gjort. og jeg vet ikke hvorfor..

jeg vet ikke hvorfor han truer med brudd.. han sa i går før vi la oss at dette forholdet var slutt. han vil ikke prate om det en gang. etter 5 år burde han kunne snakke om det. han lager en kald fasade rundt seg som får han til å virke kjølig, som om han ikke bryr seg om meg i det hele tatt og at jeg bare kan stikke..

Du kan godt forandre deg, men gjør det for din egen del etter eget ønske . Ikke for han. Du framstiller det som om du er for klengete, og ikke har noe eget liv annet enn å henge på han.

Så forandringen må bør kanskje bli å skaffe flere egne venner, interesser og aktiviteter.

Jeg tror egentlig det er han som først og frems trenger å forandre seg.

Jeg synes ikke han fortjener deg. Du bør velge en som liker deg fullt ut, og liker å bruke tid med deg.

Det er på tide å komme seg vekk. hvis du skal ha barn om noen år, så bør du være litt mer kresen, og satse på dobbel gjensidig full respekt. Du skal være glad at han stopper nå, og ikke når du er sju måneder på vei. Han sto i veien for din mulighet til å finne den mannen du skal ha, og nå går han til side og slipper deg fram.

Hvis du finner en ny mann, så råder jeg deg til å ikke se han mer enn maks 3 ganger i uka, og ikke flytte sammen det første året. Du MÅ bygge ditt eget nettverk, og bygge ditt eget liv, uavhengig.

[deppetsnuppe]

Du kan godt forandre deg, men gjør det for din egen del etter eget ønske . Ikke for han. Du framstiller det som om du er for klengete, og ikke har noe eget liv annet enn å henge på han.

Så forandringen må bør kanskje bli å skaffe flere egne venner, interesser og aktiviteter.

Jeg tror egentlig det er han som først og frems trenger å forandre seg.

Jeg synes ikke han fortjener deg. Du bør velge en som liker deg fullt ut, og liker å bruke tid med deg.

Det er på tide å komme seg vekk. hvis du skal ha barn om noen år, så bør du være litt mer kresen, og satse på dobbel gjensidig full respekt. Du skal være glad at han stopper nå, og ikke når du er sju måneder på vei. Han sto i veien for din mulighet til å finne den mannen du skal ha, og nå går han til side og slipper deg fram.

Hvis du finner en ny mann, så råder jeg deg til å ikke se han mer enn maks 3 ganger i uka, og ikke flytte sammen det første året. Du MÅ bygge ditt eget nettverk, og bygge ditt eget liv, uavhengig.

jeg vil forandre meg. ikke bare for han sin del, men jeg vil ha mer kontakt med venninner. jeg er kanksje litt klengete. men jeg har en del venninner. jeg går bare ikke ut med dem. jeg tar en kaffe her og der. men går nesten ikke ut med de lenger.. veldig sjeldent. og jeg vil jo egentlig gå ut med de..

men jeg har lyst til at han skal se denne forandringen. jeg trenger han ved min side. han har alltid støttet meg og hjulpet meg. jeg elsker han virkelig høyt..

jeg har faktisk sett for meg hele livet med han. familien hans elsker meg og jeg er der hver søndag på middag. vi var der nå på søndag oxo. før middagen virket han litt kald. når vi var der så smilte han til meg og var som vanlig. men når vi kom hjem igjen var han kald, fjern og tok avstand.

jeg er ikke redd for at han skal ta ra meg noen år. jeg elsker å være med han. barn er ikke i mine fremtidsplaner før nærmere 10 år.

jeg blir stadig sjekket opp på barer, utesteder, på jobb og forskjellige steder. så jeg vet at det er noen der ute som sikkert oxo passer sammen med meg. men hvorfor gå igjennom en stor kjærlighetssorg når jeg virkelig vil være med denne mannen?

jeg må bare klare å trenge gjennom den iskalde fasaden hans. han kommer hjem om en time... jeg gruer meg veldig.. vet ike hvordan jeg skal begynne. han kommer sikkert bare til å avvise meg.. men jeg vet vi må snakke. man er ikke sammen i nesten 5 år og bare suser ut av det

[Rosalie]

Lei for å si det, men oppførselen hans de siste dagene høres ut som om du har med en mann som har bestemt seg for at nå er det nok. Og jo - man kan fint bryte av et fem år gammelt forhold tvert når man ser at det ikke har noe godt for seg lenger.

jeg brøt selv ut av et tre års langt forhold, og jeg gav nok ikke min eks de samtalene han gjerne trengte. For jeg var kommet til et punkt hvor alt av kjærestefølelser for han var gått over. Og jeg hadde ikke behov for å sitte sammen med han å prate, da han tok det hele veldig tungt, men å komme meg vekk, få sørge over det som var over i fred, og komme meg i gang med resten av livet mitt. Høres sikkert fryktelig hjerterått ut, men i et brudd må man faktisk prioritere seg selv. For selv om kjærligheten var slutt, betydde ikke det at jeg ikke sørget over det som var tapt.

[I Grosny]

Hvordan gjør dere det , sånn praktisk?

Bor du i hans leilighet?

Deler dere?

Leier?

Eier?

Skal du liksom pakke kofferten din og bare reise til mamma?

Om han er ferdig med deg eller ikke er det bare han, og kanskje du som vet.

Uansett hva som skjer, så håper jeg du kommer greit gjennom det.

[deppetsnuppe]

Hvordan gjør dere det , sånn praktisk?

Bor du i hans leilighet?

Deler dere?

Leier?

Eier?

Skal du liksom pakke kofferten din og bare reise til mamma?

Om han er ferdig med deg eller ikke er det bare han, og kanskje du som vet.

Uansett hva som skjer, så håper jeg du kommer greit gjennom det.

jeg bor i hans leilighet.. så jeg flytter da midlertidig inn til broren min og hans dame.

jeg hater å bli kastet ut.. vi har mange eiendeler sammen oxo.. uff jeg gruer meg virkelig.. jeg håper virkelig ikke han er ferdig med meg. jeg har så mye mer å gi.. jeg må klare å overbevise han..

[deppetsnuppe]

det virker som om dette ikke går. han virker ikke interesert i å fortsette og det gjør så vondt. eneste som kan fungere er at jeg flytter ut og ser om det kan styrke forholdet. se hverandre mindre og heller nyte tiden vår sammen.

er det noen som har vært samboere men flyttet fra hverandre som fortsatt har hatt et godt forhold?