Brautende barn

[Gjest Gjestemamman]

Jeg har to gutter på henholdsvis 14 år og 7 år. Begge to har en personlighet verken far eller jeg kjenner oss igjen i. De to konkurrerer innbyrdes selv om det er 7 år dem imellom. Det gjelder å framheve seg selv og rakke ned broren i samme åndedrag. Dette er søskenrivalisering hvor en skulle tro at de var tettere i alder. 14 åringen er litt umoden for alderen, mens 7 åringen er litt "for" moden for alderen. Dette er skikkelig slitsomt for alle: besteforeldrene aner ikke hvor ille det er da vi kun lar en av guttene være der om gangen slik at de skal orke å ha dem. De klarer seg ok på skolen: mellomskiktet begge to ed noen sterke fag, noen medium og noen svake fag.

Over til sakens kjerne:

Blandt skolekamerater er de begge brautende: "se på meg, se hvor høyt jeg hopper (mens realiteten er at andre hopper høyere), se hvor flink jeg er til å gå på ski (samme her: andre er flinkere) etc". Jeg ser at folk reagerer med irritasjon på denne brautingen, og jeg med forlegenhet (for hvor i all verden har de dette fra? )

Hvordan kan jeg klare å "jenke" dem ned uten å rakke dem ned?

Jeg ønsker at de skal ha et godt (men realistisk!) bilde av seg selv. Ønsker at de skal være likendes og ikke "uspiselige". Har forøkt å prate med dem og spør hvordan de reagerer på andre som ligner på dem i oppførsel - hvorpå de begge mener at de med lik oppførsel er "teite", og kan ikke skjønne at far og jeg sammenligner de "teite" med dem.

Har forsøkt klistremerker ved ulike alderstrinn, inndraging av mobil, Ipod, lokke med ønskemiddag, tur i svømmehallen, skøytehallen, kino etc. Føler det hjelper der og da, men når det ikke er "noe å oppnå" for vanlig oppførsel - eskalerer det igjen til vår store frustrasjon. Søskenrivaliseringen er en ting, brautingen blandt klassekamerater er noe annet. Eldstemann har mange venner: ikke noe problem der. Yngstemann er ikke alene, men er heller ikke masse med venner.

Noen som har tips?

[Gjest Gjest]

De fleste barn (og voksne) er nok brautende i større eller mindre grad. Jeg var selv slik at jeg var veldig opptatt av at andre skulle se hvor flink jeg var til det ene og det andre, selv om jeg ikke var så flink. Det tok noen år men etterhvert la jeg merke til blikkene til folk når jjeg drev med den brautingen og skjønte etterhvert at folk flest driter i hvor flink jeg er til ditt og datt

Tror det ordner seg selv jeg

[Gjest Supermimz]

Er det ikke vanlig at barn vil bli sett og hørt blant alle de andre barna da? Tror ikke du trenger å bekymre deg..Han på 14 vil nok plutselig se at det blir flaut å braute sånn, og at kompisene hans vil synes han er barnslig osv. Personlig synest jeg det er bedre å braute enn å ikke tørre å bli sett.

[Hanselot]

Har en kompis i midten av 30 årene som er slik. Enkelte mangler rett og slett sosiale antenner, og slike som han som har mange venner har nok likevel endel venner som himler med øynene over slik oppførsel, og er ikke så veldig respektert. Det er litt trist, men jeg har iallefall gitt opp å få ham til å forstå at han er ikke så veldig god i fotball som han tror, ikke er han så flink til å spille gitar heller. Mangler bakkekontakt, og det hadde egentlig vært greit hadde det ikke vært for at han oppfører seg som om han skulle være rågod.

Nå er det enda håp ihvertfall for 7-åringen din. 14-åringen er jeg usikker på, han er såpass gammel at om han ikke ser det enda så får du bare håpe han vokser det av seg. 7-åringen kommer snart i en fase hvor ting begynner å bli flaut, kanskje han fanger det opp da? Ellers har jeg dessverre få tips :/