Kommunikasjonsproblemer..

[Gjest Gjest_Siw_*]

Jeg og en jeg holder på å falle for snakker engelsk sammen. Ingen av oss bor i hjemlandet vårt. Han hadde ikke engelsk på skolen engang, helt selvlært, men behersker språket ganske godt. Jeg har hatt engelsk i mange år på skolen og snakker ganske bra, men noen ganger merker jeg det er noen år siden jeg satt på skolebenken.

Noen ganger oppstår det misforståelser, og vi får ikke alltid forklart hva vi mener på en forståelig måte.

Noen som opplever det samme, og har tips til hva som kan gjøre det enklere å forholde seg til? Noen ganger ser jeg mørkt på å ikke kunne kommunisere ordentlig hvis vi eventuelt blir sammen. Men å droppe han pga språkproblemer er egentlig ikke aktuelt.

[leirbål]

Både mannen min og jeg er norske, men vi opplever av og til det samme, så det behøver ikke å være bare språket.

For å være seriøs: jeg ville kjøpt gode ordbøker. Hans morsmål og engelsk, og en engelsk- norsk. Belag dere på å bruke en del tid på å oppklare ting av og til. Det blir nok lettere etterhvert som han blir bedre i engelsk.

[MissStiles]

Tanta mi er gift med en engelskmann. Han flyttet til norge. De snakker nesten bare engelsk med hverandre. Hun var flink i engelsk fra før men har selvfølgelig blitt enda flinkere etter at de ble sammen.

Det er vel bare snakke sammen så kommer det av seg selv etter hvert. Om dere liker hverandre, så synes jeg ikke språket skal komme i veien. Men sikkert ingen dum idè å kjøpe ordbok.

[Gjest Tor]

Hei!

Vil påstå at jeg er godt over snittet i engelsk men jeg kjenner meg godt igjen i problemene dine.

Var i lengre tid sammen med en jente fra Australia og det dukket opp litt problemer innimellom. Det gikk ikke så mye på forståelsen av selve ordene men hvordan man sier ting. Typiske kulturelle forskjeller.

Nyanser er veldig vanskelig.

[Gjest TS]

Vi har ordbøker.

Ting kan jo være vanskelig nok i et forhold om ikke språket skal gjøre det enda mer komplisert.

Vi har levd i to helt forskjellige kulturer og...

Hvordan ting sies er også en ting ja. Der har jeg vendt meg til at vi er ganske ulike, men det og kan gjøre ting litt innviklet.

Håper på flere tips fra folk som er/har vært sammen med noen med ulik kultur, bakgrunn og språk. Hvordan gjøre ting enklere, eller ihvertfall unngå at de blir vanskeligere?