Slutt som venner

[PigPen]

.

Endret 26. februar 2020 av PigPen

[Gjest Gjest]

Er det noen her som har end et forhold som veldig gode venner?

Etter et langt forhold med mye krangling og sinne så kom vi fram til at vi ikke orker dette mer. Det har blitt slutt en gang før men problemet er at med en gang vi blir enige om at vi ikke passer sammen og at vi er nødt til å ende det, så forsvinner alt det vonde. Vi slutter å krangle og blir kjempegode venner. Jeg ble boende sist til jeg skulle finne mitt eget sted å bo men siden alt var fredfullt og bra endte vi opp med å bli sammen igjen. Det varte jo ikke så lenge, og nå er det slutt igjen pga. de samme problemene men igjen så er vi perlevenner, og da begynner de gode følelsene å komme krypende igjen.

Jeg har innlosjert meg hos en venninne for øyeblikket denne gangen for at vi ikke skal falle for fristelsen igjen, men nå er det så forbanna vondt å ikke være hos han!

Jeg skjønner ikke hvordan vi kan ha det SÅ vondt når vi er kjærester men med en gang vi kaller oss "venner" så er alt fryd og gammen. Åssen skal jeg klare å komme meg videre når vi bare ser hverandres gode sider? Prøver å fokusere på tingene som gjør at vi ikke passer sammen men det føles ikke som nok. Å bryte kontakten helt føles nesten umulig..

Er vel mer en utblåsning dette, enn et ønske om råd. Men lurer på om noen har hatt det på samme måte og hvordan de kom seg igjennom det.

Trist å høre at du også har det slik, men litt fint å høre alikevell at det ikke bare er meg.

Har holdt på sånn i 4 år med kjæresten min, og skjønner ikke hvorfor vi gidder.

Virker helt håpløst, jeg lurer også på hvordan man kommer seg ut av dette og vidre med livet.

Ofte lurer jeg på om det er "skjebnen" at vi skal være sammen, det må jo nesten være en grunn til at vi aldri klarer å gjøre det ordentlig slutt??

Jeg har tenkt ganske mye over hva man må gjøre for å komme seg vidre, og i mitt tilfelle tror jeg at det eneste som vil funke er å flytte til en annen by. men om jeg klarer og gjøre det gjenstår å se..

Jeg vil også gjerne høre om andre som har hatt det slik, men som har kommet seg gjennom det.

[Gjest Gjest]

Det kommer over at dere krangler over småting og bagateller istedefor å fokusere på det positive i forholdet. Dere er rett og slett blitt negative mennesker sammen.

Når dere er på nippet til et brudd, så ser dere plutselig de gode sidene (de som alltid har vært der) og visker bort de tidligere bagatellene og småsakene dere tidligere kranglet over.

Det du over her spør om hvordan du kan komme deg ut av det, det vitner om totalt feil tankegang om du virkelig ønsker at dere ikke skal krangle og sånn. Det gjør bare at du oppfører deg og tenker mer likegyldig overfor han. Det skal jo bli slutt snart, sant? Dersom du tenker sånn, så blir det sånn også.

Det handler bare om at man ser hvordan man egentlig har det når man er på nippet til et brudd.

[PigPen]

Det kommer over at dere krangler over småting og bagateller istedefor å fokusere på det positive i forholdet. Dere er rett og slett blitt negative mennesker sammen.

Når dere er på nippet til et brudd, så ser dere plutselig de gode sidene (de som alltid har vært der) og visker bort de tidligere bagatellene og småsakene dere tidligere kranglet over.

Det du over her spør om hvordan du kan komme deg ut av det, det vitner om totalt feil tankegang om du virkelig ønsker at dere ikke skal krangle og sånn. Det gjør bare at du oppfører deg og tenker mer likegyldig overfor han. Det skal jo bli slutt snart, sant? Dersom du tenker sånn, så blir det sånn også.

Det handler bare om at man ser hvordan man egentlig har det når man er på nippet til et brudd.

Det er ikke bare bagateller vi krangler om. Vi er på helt forskjellige stadier i livet og ønsker forskjellige ting ut av forholdet. Derfor passer vi ikke sammen og det nytter lite å forandre seg helt som person for å få et forhold til å funke. Derfor kan jeg ikke annet enn å fokusere på å komme meg ut av dette.

Gjest 22:33:

Jeg tenker også sånn at det må være en grunn til at vi ikke klarer å gjøre det slutt men vet jo innerst inne at vi ikke kan få det til å funke på dette tidspunktet.

Har vurdert å flytte før jeg og, men føler ikke jeg kan "rømme" fra en ubehagelighet sånn. Livet blir jo ikke noe lettere av å aldri "face" såre ting. Så har jeg for mye andre ting her i byen som holder meg her.. Vi får bare ta det en dag av gangen, gjest.

[Gjest Gjest_Nilla_*]

Hva med å bo hver for dere og bare være kjærester?