Hva skjer med meg? :(

[Gjest mitti]

Jeg er en kvinne som nærmer meg faretruende 30.

Hadde samboer fra jeg var 15-23, vi var begge av typen som foretrakk hjemmekos fremfor fester, så tenårene ble tilbrakt stort sett foran TVen eller PCen, med enkelte vennevorspiel.

Hadde et helt udramatisk brudd, flyttet til storbyen for å studere, var singel i 2 år (noen dater innimellom). Klassemiljøet var veldig "fest og tjohei" men jeg foretrakk å sitte på hybelen med en god bok.

I en alder av 25 kunne jeg telle antallet ganger jeg hadde vært full på èn hånd, aldri prøvd å røyke/snuse/noen form for narkotika, aldri noen ONS - aldri så mye som kysset en gutt før 3. date - etc etc.

Så møtte jeg min nåværende samboer på internett, vi var "perfekt match" på interesser, humor, osv. Vi snakket aldri stort om fortid/fremtid, og flyttet sammen veldig fort, har vært samboere i flere år nå.

Etter hvert har det vist seg at min samboer har en veldig annerledes bakgrunn enn meg, med utrolig mye fester og alkohol, samt div eksperimentering med narkotika og div sex. Han sier at alt det er nå "bak ham" og han vil bare leve et A4-liv, med ekteskap og barn og stasjonsvogn.

JEG derimot, som ALDRI har vært interessert i festing, begynner å føle at hvis jeg faktisk slår meg til ro med samboeren min, så går jeg glipp av "alt det morsomme han har gjort" og at forholdet aldri kommer til å bli "i likevekt"...

Noen som har opplevd noe lignende? Hva valgte du, bli eller gå og "oppleve verden"? Eller, hva vil du anbefale meg? :/

[I Grosny]

Jeg er en kvinne som nærmer meg faretruende 30.

Hadde samboer fra jeg var 15-23, vi var begge av typen som foretrakk hjemmekos fremfor fester, så tenårene ble tilbrakt stort sett foran TVen eller PCen, med enkelte vennevorspiel.

Hadde et helt udramatisk brudd, flyttet til storbyen for å studere, var singel i 2 år (noen dater innimellom). Klassemiljøet var veldig "fest og tjohei" men jeg foretrakk å sitte på hybelen med en god bok.

I en alder av 25 kunne jeg telle antallet ganger jeg hadde vært full på èn hånd, aldri prøvd å røyke/snuse/noen form for narkotika, aldri noen ONS - aldri så mye som kysset en gutt før 3. date - etc etc.

Så møtte jeg min nåværende samboer på internett, vi var "perfekt match" på interesser, humor, osv. Vi snakket aldri stort om fortid/fremtid, og flyttet sammen veldig fort, har vært samboere i flere år nå.

Etter hvert har det vist seg at min samboer har en veldig annerledes bakgrunn enn meg, med utrolig mye fester og alkohol, samt div eksperimentering med narkotika og div sex. Han sier at alt det er nå "bak ham" og han vil bare leve et A4-liv, med ekteskap og barn og stasjonsvogn.

JEG derimot, som ALDRI har vært interessert i festing, begynner å føle at hvis jeg faktisk slår meg til ro med samboeren min, så går jeg glipp av "alt det morsomme han har gjort" og at forholdet aldri kommer til å bli "i likevekt"...

Noen som har opplevd noe lignende? Hva valgte du, bli eller gå og "oppleve verden"? Eller, hva vil du anbefale meg? :/

Sex and drugs og rock`n roll er oppskrytt. Ta med gubben din på byen noen ganger.

For meg er den kosen jeg har med dama mi mye bedre enn all verdens rusmidler, iallfall bedre enn alkohol.

Festing handlet vel om å drikke seg full nok , og håpe på å få romantisk kontakt.

Jeg tror at det morsomste han har gjort er å bli med deg. Og han er heldig som har klart seg gjennom narkotikaeksperimenter uten varig men, type avhengighet og psykiske lidelser eller sløvhet.

[Marabou]

Kjenner meg litt igjen, hadde en periode da jeg følte det var noe galt med meg ettersom jeg ikke var særlig glad i partylivet. Middels sosial, men følte alltid festing som litt overfladisk og bortkastet. Jeg måtte ha noen runder med dårlige vennskap og forhold, før det gikk opp for meg at det faktisk passer meg ypperlig å være akkurat som jeg er

Synes det er trist om du velger bort dette forholdet bare fordi du føler du har gått glipp av noe. Tenk etter - det er jo faktisk en grunn til at du har valgt å leve livet ditt slik du har gjort hittil...

Regner med du er glad i ham og at forholdet er bra? Isåfall, husk at det blir ikke akkurat lettere å finne noen det funker med, etterhvert som man blir eldre og mer sær og kresen