Dilemma

[Gjest utlogget]

Det har kanskje vært noen tråder på dette her før..

I alle fall så har jeg en venninne jeg ikke ønsker å være venninne med mer. Mange grunner til det, men kort oppsummert er hun altfor selvopptatt og krever mye. Iom at vi har felles venner har jeg ikke "slått opp" med henne. Og føler vel egentlig at det er fjortiss å gjøre uansett.. Men hva gjør man når hun ikke tar et hint om hvorfor jeg aldri ringer tilbake eller tar initiativ. Jeg hadde håpet at dersom jeg trakk meg unna ville hun gi seg, men akk..

Skal jeg bare ignorere henne helt? Prate med henne? Uansett er det store sjanser for at jeg møter hun igjen ved felles sammenkomster. Blir rimelig kleint å svare på hvorfor jeg aldri svarer henne..

[Gjest Gjest_cathrine_*]

Jeg hadde ei ganske manipulerende "venninne" da jeg gikk på videregående. Hun var av typen som satte oss opp mot hverandre, og brukte oss som "brikker i et spill", hun fikk oss akkurat der hun ville ha oss. Med andre ord; hun satt og trakk i alle trådene. Alle sammen visste det, men det er ganske tabu å slå opp med en venninne. Så da jeg fikk nok, startet jeg bare å ignorere henne. Nå skal det sies at vi aldri har likt hverandre (kjent hverandre siden første klasse på barneskolen), men kun hengt sammen da vi hadde nære felles venner. Så hun tok hintet ganske fort, om at jeg ikke ønsket noe som helst henne å gjøre. Vi satt ofte hele gjengen i fritimer, og praten gikk lett, men hun og jeg pratet altså ikke med/til hverandre. Er det en ting jeg ikke har angret på, så er det det at jeg kuttet henne ut av livet mitt. For en befrielse det var! Men nå skla det sies at min "venninne" var av de mer ekstreme da..

[Gjest Gjest]

Jeg har også en venninne som er mer venner med meg enn jeg er med henne. Vi var nære og gode venner for 7 år siden da vi gikk ut av videregående og feiret russetiden sammen. Det fortsatte i et par år, selv om hun flyttet utenbys og bare kom hjem i ferier. Etter noen år kjente jeg ikke lenger igjen den jenten jeg var glad i for 7 år siden - kanskje var jeg også selv forandret og farget av de tingene jeg hadde opplevd. Det som gjorde det for meg, var at jeg skjønte at moralen hennes var et hav unna min. Det er vel ikke noe problem for henne, men jeg føler ikke at et menneske med en slik livsførsel er en jeg kan være nær venn med. Vi har mange felles venner, så venner kommer vi vel til å være lenge, men jeg ønsker ikke lenger den one-on-one tiden som vi hadde før. Det blir for fjernt for meg å være nær venn med en som har så ulike verdier som meg som det hun har.

Jeg svarer henne alltid om det er snakk om melding eller om hun ringer (ringer også opp igjen om hun har ringt), men jeg deler mindre av det som skjer i livet mitt med henne og håper at hun etterhvert føler hun kjenner meg like lite som jeg kjenner henne.

Det blir bare uvennskap av å ignorere venninnen din, og med mindre det er det du ønsker, så syns jeg heller du skal ta en lunken middelvei og tone ned vennskapet og dele mindre. Det tar jo tid, men et nært vennskap ender sjelden fort med mindre ting skjærer seg - folk glir i fra hverandre dersom ikke begge jobber for å holde det nært.

[Gjest Carleigh-Ann]

Sånt er vanskelig ja. Har du prøvd å snakke med henne? Jeg har hatt flere venninner jeg har "slått opp" med. Mye pga at man vokser fra hverandre og også litt fordi noeen har behandlet meg dårlig. Jeg hadde f.eks et oppgjør i fylla (anbefales ikke) med en tidligere venninne i sommer. Hun ble bare så utrolig kjedelig etter hun fikk seg kjæreste og derfor vokste vi fra hverandre. Anbefaler ikke å bare overse venninnen hvertfall...

[Gjest TS]

Takk for svar og innspill jenter. Dere har nok rett i at det blir for dumt å "slå opp". Er vel heller bedre å holde hun litt på avstand, eller holde forholdet litt overfladisk. Men hva gjør jeg når hun virkelig ikke tar et hint? Skal jeg komme opp med en løgn om hvorfor jeg ikke svarer på tlfer fra henne? Eller bare ikke si noenting?

Det blir jo rimelig kleint neste gang vi sees om hun spør hvorfor jeg aldri svarer...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for svar og innspill jenter. Dere har nok rett i at det blir for dumt å "slå opp". Er vel heller bedre å holde hun litt på avstand, eller holde forholdet litt overfladisk. Men hva gjør jeg når hun virkelig ikke tar et hint? Skal jeg komme opp med en løgn om hvorfor jeg ikke svarer på tlfer fra henne? Eller bare ikke si noenting?

Det blir jo rimelig kleint neste gang vi sees om hun spør hvorfor jeg aldri svarer...

Hva med å ta det på en voksen og ærlig måte og si ifra hvorfor du ikke vil ha kontakt med henne?

Er ikke værre enn det. Nå vet ikke jeg hva som ligger til grunn for at du ikke vil ha kontakt med henne, men syns venninna di fortjener å vite hvorfor du ikke svarer henne osv.

[Snasen]

Hva med å ta det på en voksen og ærlig måte og si ifra hvorfor du ikke vil ha kontakt med henne?

Er ikke værre enn det. Nå vet ikke jeg hva som ligger til grunn for at du ikke vil ha kontakt med henne, men syns venninna di fortjener å vite hvorfor du ikke svarer henne osv.

Forstår du ikke at slikt kan være veldig sårende?

Voksen? Nei, bare kaldt.

Har hatt det samme problemet, og greia er at selvom man trekker seg unna så tar dem ikke et f**** hint! Blah.

[Gjest TS]

Jeg forstår vel egentlig begge sider av saken. Det er ukult å være venninne med en som bare sluker all energi ut av meg, og det er ukult for henne å få høre at hun ikke er ønsket som venninne pga det.

Hun er ekstremt selvopptatt, snakker kun om seg selv. Jeg kommer knapt til ordet, og hver gang jeg har vært sammen med henne er jeg helt utslitt i flere dager. Vi er rett og slett ingen match. Ikke har vi noe til felles heller.

Jeg ønsker egentlig ingen kontakt med henne, men synes det er lite voksent av meg å bare ignorere henne. Selv om jeg vet at jeg egentlig ikke tør å si noe om hvorfor jeg ikke tar kontakt tilbake..

Shit what to do?

Iom at jeg aldri har sagt noe negativt om henne direkte til henne så skjønner jeg jo at hun lurer på hvorfor jeg ikke svarer henne..

Kan jo hende hun tror jeg har det kjipt og ikke orker bare. ikke vet jeg..

[leirbål]

Send en melding eller en epost hvor du forklarer at du synes dere har vokst ifra hverandre. Dere har blitt så ulike at du ikke ønsker å fortsette vennskapet.

Om du ønsker legg til at du føler det kun er et enveis vennskap hvor hun tar, uten at du får noe igjen.

Ja, det er fælt å si dette, men det er nok verre for henne å lure på hva som skjer og hvorfor du er som du er.

Å ikke si noe er direkte slemt synes jeg.

Da får hun hverken sjansen til å endre seg, eller komme seg videre. Det er ydmykende for henne om hun må forstå det av seg selv etter lang tid.

[Marabou]

Ettersom dere har felles venner/bekjente og kommer til å møtes i andre sammenhenger, så er det vel kanskje best å ikke "slå opp". Ikke godt å vite hvordan hun ville taklet det, har hun så dårlige antenner kan du jo risikere at det blir pinlige situasjoner og kanskje baksnakking og diverse..

Hvorfor ikke bare være ærlig og si at du ikke har tid eller lyst, når hun tar kontakt eller foreslår at dere skal gjøre noe?

Det stemmer jo, uten at du trenger å utbasunere hva som er årsaken. Hun gidder neppe å holde på særlig lenge hvis hun aldri får respons. Da blir du etter hvert bare en bekjent hun har liten kontakt med, istedet for "hun dere vet som er sånn og sånn"