Min mor aksepterer ikke våre valg..

[Gjest Gjest]

Litt komplisert, men skal prøve å forklare.

Min far har vært utro gjentatte ganger, og gått fra min mor etter 30 års ekteskap. Selv om dette begynner å bli en god stund siden, sliter fortsatt min mor. Hun er/har vært depremimert. Hun er i utgangspunktet en person med mye temperament og ser samfunnet som svært svart/hvitt.

Hun er svært sint på den andre damen, og mener alt er hennes skyld. Hun bruker ord som hater, hore, osv. Utrolig flaut å høre at ei dame på over femti år prater på det viset, selv om jeg skjønner at hun er såret og lei seg.

Selv om søsknene mine og jeg har vært veldig sint på far, så har vi alle kommet frem til at vi vil ha kontakt med ham. Han er jo tross alt faren vår, til tross for at han har tatt dårlige valg. Og så tenker jeg som så at hva om han har vært ulykkelig å mange år, og har slitt med å komme seg ut av forholdet? Han har villet gått fra min mor ved flere anledninger, for mange år siden. Men har hele tiden kommet tilbake.

Min mor og jeg hadde en liten diskusjon igår, fordi hun skjønner ikke at vi aksepterer at han har gjort det han har gjort mot familien. Vi holder kontakt med ham(men ikke med damen hans) og av den grunn tolker min mor at vi aksepterer handlingene hans. Noe vi igrunn ikke gjør. Jeg må innrømme at jeg blir provosert av uttallsene hennes, og forklarte at ting er ikke slik som du alltid tror. Den nye damen til far trenger jo ikke å være den store stygge ulven. Det er jo far det, som min mor umyndiggjør fordi hun vil ha ham tilbake.

Fikk tekstmelding fra henne midt på natten, der hun skriver at hun ikke tolerer at vi "aksepterer" henne, og at den hora ikke skal inn i vår famile, osv osv.

Herregud, hva skal jeg gjøre med dette? Dette er jo helt absurt, spør du meg!

[Gjest Gjest_vanskelig_*]

Dette er mellom din mor og din far, det er de som har hatt et samlivsbrudd - ikke dere unger. Det er kanskje vanskelig for henne å innse det, men din far er fortsatt din far selv om han ikke er din mors ektemann lenger. Og man kan fortsatt være glad i en person selv om den personen har gjort noe dumt.

Jeg tror din mor trenger mer tid, men dere må vise at dere er bestemt på å ha kontakt med far fortsatt.

[Gjest Gjest]

Dette må være en lei situasjon.

Hvis det var min mor, tror jeg at jeg ville sagt at jeg ikke forsvarer det faren min har gjort, men han er likevel faren min og jeg ønsker en viss kontakt med ham. Jeg ville også sagt at jeg ikke er mindre glad i moren min selvom jeg har kontakt med min far.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Joda, vi er nokså bestemt og prøver å forklare at vi ønsker å ha kontakt pappa. Men det blir så mye feiltolkninger fra hennes side, føler jeg. Når vi sier det tolker hun det som om vi aksepterer handlingene hans, til tross for at vi forklarer at det ikke er tilfelle. Og dersom jeg sier at det er en sak mellom henne og pappa, og at vi helst ikke vil bli dratt inn i det, blir hun sint. Så ting er så innmari vanskelige..

[Gjest Gjest_P_*]

Minn henne på at når man er glad i folk, tilgir man deres feil og aksepterer deres personlighet. Spør om hun ville slått hånden av deg, om det var du som gjorde noe hun mener er uakseptabelt. Hvis hun sier ja, svar at du mener hun oppfører seg uakseptabelt når hun forlanger at du skal slå hånden av faren din, og spør om hun fortsatt mener det samme.

Selv om hun er såret og opprørt, kan hun ikke få diktere deg. Da har du det gående de neste femti årene...

[Anglofil]

Selv om jeg ikke mener din mor har rett til å nekte deg eller søsknene kontakt med din far, så kan jeg forstå henne på et vis. For meg virker det som du unnskylder litt denne andre damen og din far.

Utroskap kan aldri unnskyldes, at man har hatt det dårlig i ekteskapet lenge hjelper ikke. Det er bare en dårlig unnskyldning. Og denne andre damen var faktisk med på dette. Hun har like stor skyld, og jeg hadde nok blitt litt bitter om jeg var din mor. Kanskje din mor klarer å være litt mer støttende i ditt valg, om du selv var litt mer støttende. Slik det virker som på meg, er det nesten som om du mener din mor var skyld i at din far var utro. Det tror jeg som mor jeg hadde hatt hardt for å svelge.

Det er ikke bare din mor som må se begge sider, det må du også.

Mvh Yvonne

Endret 15. februar 2010 av Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe tro på at dette skal endre seg. Hun trenger hjelp av en proff og noe annet å bruke energien sin på.

[Gjest sot]

Hun har like stor skyld,

Hun har ingen skyld. Det er mannen som var utro. Mannen må ta ansvaret. Nå må vi slutte å legge ansvaret over på noen andre en den som faktisk var utro (i alle utroskapssaker, ikke bare denne).

Og over til TS:

Mora deres har store problemer, og det er stygt av henne å føre det over på dere. Dere må enten bare jatte med eller konfrontere, men jeg synes ihvertfall du kan si at du ikke tolererer at ordet hore etc blir brukt i ditt nærvær.

[Anglofil]

Hun har ingen skyld. Det er mannen som var utro. Mannen må ta ansvaret. Nå må vi slutte å legge ansvaret over på noen andre en den som faktisk var utro (i alle utroskapssaker, ikke bare denne).

Selvsagt har man ansvar når man velger å være med på utroskapen. Med mindre denne kvinnen ikke visste om hans utroskap så bidro hun.

Mvh Yvonne

[Wasp]

Jeg tror den eneste måten å løse dette på er å si at man nekter å diskutere saken, og forlange at hun slutter å omtale faren deres på den måten direkte til dere.

Ja, hun er dypt såret, men hun vet også godt at hun legger et umenneskelig press om å bryte kontakten over på dere.