Svigermor har alzheimer

[Gjest Gjest_EM_*]

Hei.

For ca. 6mnd siden ble svigermor diagnosert med alzheimer og rett før jul ble hun veldig uventet enke.

Det er en veldig trist situasjon for hele familien og aller mest for svigermor selv. Hun er veldig ensom, selv om den ene sønnen hennes med barnebarrn bor like i nærheten.

Hun har ikke vært i arbeid på mange år (lenge før diagnosen kom) og er ikke lenger så syselsatt på dagene da hun ikke har noen å "stelle" for lenger. Dette gjør at hun har mye tid til å gå rundt i huset å tenke og sørge.

Er det noen som har erfaring fra en liknende situasjon?

Vil gjerne ha tips om måter å syselsette henne på som ikke innebærer for mye forpliktelser for hennes del.

Situasjonen begynner å bli litt desperat. Alt er veldig nytt og brått på for alle i familien.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er hun? Mange vil føle at de er for unge og friske til å benytte dagtilbudet på eldresenteret. De ser heller ikke sin sykdom og gjør alt for å skjule det. Usikkerhet er bare en del av det å bli dement.

Kommunen kan også tilby støttekontakt slik at hun kommer seg litt ut og har noen å prate med.

Dette er en vanskelig situasjon også for pårørende.

http://www.nordemens.no/

http://www.helsedirektoratet.no/demens?utm...campaign=demens

[Havbris]

Dagtilbud på eldresenter kan være en måte å holde hodet igang på. Men det avhenger litt av interesser etc. Det finnes også flere seniorsentre som har kurs, forelesninger etc om dette skulle være i "hennes gate". Liker hun å lytte til lydbøker? Her er det masse å finne på biblioteket etc.

Det viktigste er sikkert at hun kommer sammen med andre mennesker, slik at hun kan fylle tiden med noe annet enn tanker omkring sorgen. Men Alzheimer diagnosen forutsetter et oversiktelig og forutsigbart miljø - der hun kan holde på med noe som "holder hodet igang".

[Gjest Gjest_EM_*]

Tusen takk for svar!

Jeg trenger det sårt!

Hun har nettopp fylt 62år. En dame i sin beste alder. Hun skulle i alle fall ha vært det.

Lydbøker er nok litt uaktuelt da hun ikke kommer til å huske begynnelsen når hun kommer til slutten. Hun er dessuten veldig rastløs.

Jeg skal ta kontakt med aldershjem og videreformidle det dere har tipset om!

Igjen! Tusen takk! :rødme:

[Gjest Gjest]

Hun er bare 62 ja. Det var det jeg var redd for. De fleste opplever ikke seg selv om eldre. 60- og 70åringer kaller ofte 80 åringer for eldre hvis det er snakk om sykehjem eller demens, mens de selv er i godt voksne i egne øyne.

Er hun klar over at hun er dement?

En del av demens er å ikke være klar over det, eller hvis de får mistanke så skjuler de det så godt de kan.

Har hun en diagnose eller kan det være medisiner som gjør henne glemsk?

Det finnes en forening for pårørende for demente, men jeg har ingen link akkurat her og nå.

Hvis hun er dement og ikke vet det selv er det best å ikke gi henne sjokk. Samtidig må hun informeres om det, men gradvis og av lege eller en som jobber med demente sammen med pårørende tilstede. Å ha info om egen sykdom er viktig selv om demente glemmer at de er demente. Det er viktig å gi info når hun har et klart øyeblikk, selv om hun vil glemme det.

Pårørende til demente har behov for mye info selv, for å takle situasjonen best mulig for alle.

[Gjest Gjest_EM_*]

Hun er bare 62 ja. Det var det jeg var redd for. De fleste opplever ikke seg selv om eldre. 60- og 70åringer kaller ofte 80 åringer for eldre hvis det er snakk om sykehjem eller demens, mens de selv er i godt voksne i egne øyne.

Er hun klar over at hun er dement?

En del av demens er å ikke være klar over det, eller hvis de får mistanke så skjuler de det så godt de kan.

Har hun en diagnose eller kan det være medisiner som gjør henne glemsk?

Det finnes en forening for pårørende for demente, men jeg har ingen link akkurat her og nå.

Hvis hun er dement og ikke vet det selv er det best å ikke gi henne sjokk. Samtidig må hun informeres om det, men gradvis og av lege eller en som jobber med demente sammen med pårørende tilstede. Å ha info om egen sykdom er viktig selv om demente glemmer at de er demente. Det er viktig å gi info når hun har et klart øyeblikk, selv om hun vil glemme det.

Pårørende til demente har behov for mye info selv, for å takle situasjonen best mulig for alle.

Hun vet hun har alzheimer og noen dager ler hun av at hun glemmer ting, mens andre dager blir hun veldig opprørt når hun skjønner at hun har spurt om de samme tingene flere ganger.

Hun glemmer ikke ting helt og holdent ennå, men det er mye surr og ikke alltid like greit å skjønne hva det er hun vil da hun ikke bestandig finner de riktige ordene.

Det er en kjip situasjon. Rett og slett.

[litle_my]

Tusen takk for svar!

Jeg trenger det sårt!

Hun har nettopp fylt 62år. En dame i sin beste alder. Hun skulle i alle fall ha vært det.

Lydbøker er nok litt uaktuelt da hun ikke kommer til å huske begynnelsen når hun kommer til slutten. Hun er dessuten veldig rastløs.

Jeg skal ta kontakt med aldershjem og videreformidle det dere har tipset om!

Igjen! Tusen takk! :rødme:

Ta kontakt med pleie og omsorgstjenesten i kommunen, du! Og det at hun ikke husker starten av lydboka når hun kommer til slutten, trenger ikke å ha så mye å si, hun kan ha glede av det likevel!

Ellers bør dere tenke sikkerhet, tidsur på kaffetrakter, komfyrvakt etc er relativt billige hjelpemidler for å forsikre seg mot uhell i hjemmet. Dersom hun fremdeles greier å lese, kan hun kanskje være frivillig på sykehjem e.l. og lese for de som ikke greier det selv?

Hvor gamle er barnebarna? Dersom de er i skolealder, kan de kanskje være litt hos bestemor etter skolen, slik at hun får være til stede for dem?

Får hun medikamentell behandling? Viss ikke bør hun (sammen med dere) prate med lege om dette.

Lykke til!