Forstår ikke at han ikke prøver

[Gjest Gjest_berry_*]

Jeg og mannen fikk barn sammen for 3 år siden. Han taklet det ikke i det hele tatt og de første årene med ungen var preget av psykisk vold, kaos, drama og ekstremt mye arbeid for meg.

Han var rett og slett en drittsekk mot meg og tok null ansvar for barnet eller forholdet. Jeg gjorde alt jeg kunne for å fikse forholdet han bare lener seg tilbake kritiserer og krever. Nå har jeg satt foten skikkelig ned for noen måneder siden. Men han virker som om han ikke gidder å prøve en gang. Er så negativ og slenger så mye ufortjent dritt etter meg. Flyr med kompiser og hobbyer. VI har ikke noe familieliv. I dag dro han på hobbyen sin hele dagen, noe han også gjorde fredagen. Kom hjem nå etter en lang dag gikk ned for å slappe av han slenger dritt etter meg om at jeg er så lat og at jeg ikke fortjener barnefri nå. Før han kaster en skitten oppvask klut etter meg. Gratulerer med morsdagen liksom...

Blir så oppgitt her er jeg en som gjør alt for han også driter han i om det blir slutt eller om han sårer meg.

Synes det er forferdelig nedverdigende å bli behandlet så dårlig. Men gleder meg egentlig litt til å flytte ut. Men kommer aldri til å forstå at han ikke tar noe ansvar for at vi skal ha det bra. Han har så sinnsykt høye krav til hva han skal få og sykt lave krav til hva han skal gi. Men jeg kan ihvertfall se barnet vårt i øynene og vite at jeg gjorde ALT for å få det til å fungerer mellom oss. Mens han gjorde ikke en dritt.

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Ingen skal finne seg i å ha det slik, INGEN!

At du flytter ut er den smarteste avgjørelsen du har tatt på mange år.

Jeg har ikke så mange gode gode råd, men vil gi deg en god ,

og ønske deg lykke til videre.

Det kan bare gå oppover nå

[Gjest brutal_mann]

Klart han ikke gidder. Du er jo der uansett.

[Gjest Gjest_Berry_*]

Ingen skal finne seg i å ha det slik, INGEN!

At du flytter ut er den smarteste avgjørelsen du har tatt på mange år.

Jeg har ikke så mange gode gode råd, men vil gi deg en god ,

og ønske deg lykke til videre.

Det kan bare gå oppover nå

Takk for koslig svar. Er heldigvis endelig sikker i min avgjørelse. Har lenge vist at det han gjør ikke er akseptabelt, men var ikke klar til å gå videre før jeg viste at jeg hadde prøvd alt.

Sant som du sier fra nå kan det bare gå oppover. Rart i grunnen er både trist og glad på samme tid. Trist fordi et brudd er så brutalt, glad fordi jeg gleder meg til å være alene og alle mulighetene og energien jeg har til å gjøre ting som gleder meg og barnet.

[Gjest Gjest_Berry_*]

Klart han ikke gidder. Du er jo der uansett.

Er det jeg også tror, men kan fortsatt ikke fatte at han tar så lite ansvar og er så utakknemlig. Jeg vil nok aldri forstå det fordi det er så fjernt fra noe jeg kunne gjort.

[Gjest gjest over]

Det er stort sett alltid trist med brudd uansett.

Man tenker på de gode stundene, selv om de dårlige har vært mange mange flere og har veid mye tyngre.

Man får tanker som "tenk om jeg aldri finner en annen", "det er sikkert ingen andre som vil ha meg" osv.

Vit dette:

Du finner en annen!

Det er andre som vil ha deg!

Du fortjener mye bedre, og hadde det vært din venninne som kom til deg med denne historien hadde du sagt det samme til henne, og du hade visst at det var sant

Det er bare så veldig veldig vanskelig å se lyset i enden av tunnelen når man står midt i rotet selv.

Dette klarer du!

[Gjest Gjest_berry_*]

Det er stort sett alltid trist med brudd uansett.

Man tenker på de gode stundene, selv om de dårlige har vært mange mange flere og har veid mye tyngre.

Man får tanker som "tenk om jeg aldri finner en annen", "det er sikkert ingen andre som vil ha meg" osv.

Vit dette:

Du finner en annen!

Det er andre som vil ha deg!

Du fortjener mye bedre, og hadde det vært din venninne som kom til deg med denne historien hadde du sagt det samme til henne, og du hade visst at det var sant

Det er bare så veldig veldig vanskelig å se lyset i enden av tunnelen når man står midt i rotet selv.

Dette klarer du!

Oj, takk for kjempe koslige ord. Er vel egentlig det jeg vet selv også at jeg har alt å vinne og lite å tape på et brudd. Men det er vel "fordelen" med at problemene har vart lenge. Jeg har innsett at det gikk mot brudd for lenge siden. Det vil si enten godta et liv som dette eller gå. Han kommer ikke til å være den som går, men han kommer ikke til å endre noe heller. Er jeg temmelig sikker på.

Men siden dette har vart så lenge har jeg på en måte akseptert det, altså at det blir slutt. Det går på mange måter helt fint.

[Gjest Gjest_tips_*]

Slik jeg ser det så er selv følelsen din lav iom at du ikke har forlatt forholdet enda. Finn din styrke og vis din plass. Begynn å leve livet

[Glitnir]

Klart han ikke gidder. Du er jo der uansett.

Tror nok dette er ganske riktig. I tillegg virker han ikke å være en sympatisk person i utgangspunktet heller, så du får det nok veldig mye bedre uten ham.