Ekstremt samvittighetsfull

[Gjest Gjest_trist_*]

Som tittelen sier, jeg er ekstremt samvittighetsfull. I lang tid har jeg ansett det for å være en positiv egenskap, men nå begynner jeg å innse at det tar litt overhånd.

Jeg er i ny jobb, og sitter her med dårlig samvittighet fordi jeg ikke presterer bedre enn jeg gjør. Jeg har dårlig samvittighet for rotet hjemme, for hunden om jeg prioriterer å rydde, for bestemoren min som jeg ikke har ringt på lenge.

Litt dårlig samvittighet er nok sikkert bare sunt, men dette blir så altoppslukende. Jeg greier knapt å tenke på annet, og går ofte med vondt i magen på grunn av dette. Du tenker sikkert at "da er det jo bare å ringe bestemor da", men uansett hva jeg gjør har jeg alltid noe å ha dårlig samvittighet for. Jeg er i slutten av 20årene, og har dårlig samvittighet for episoder fra videregående liksom.

Dette har eskalert i det siste. Jeg er som sagt i ny jobb, har ikke fått opplæring og er ekstremt stresset på grunn av det. Jeg har dårlig selvtillit, alltid hatt det, men den øker også når jeg føler jeg gjør en dårlig innsats på jobb. Det hele har blitt en vond sirkel som bare blir vondere og vondere..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal begynne med dette. Er det noe en psykolog kan hjelpe med?

[Prescence]

Hei!

Ja, vil tro at en psykolog kan hjelpe deg. Når det er noe som har med din psyke å gjøre, og det er noe som ødelegger livskvaliteten din, så er det absolutt relevant i et psykologisk perspektiv.

Husk at ingen er perfekte, heller ikke du. Du må bare finne troen om at du er god nok likevel

[Gjest Gjest]

Prøv kognitiv terapi, TS. Det tror jeg vil være det beste i ditt tilfelle.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Du må lære deg at nok er nok. Ingen er perfekte, og ingen forventer perfekt resultat i jobbsammenheng. Høres ut som du må lære deg å justere din oppfattelse av "ditt beste". Du har kanskje den lista noe for høyt.

Jeg var i samme situasjon som deg for endel år tilbake, og det resulterte i at stresset satte seg i kroppen, i nakke, skuldre og armer. Utallige timer hos fysioterapeut. Lærte i den prosessen å skynte meg sakte, og ikke stresse meg opp. Jeg gjør nå mitt beste, og det er godt nok. Jeg får gode tilbakemeldinger fra min sjef om mitt arbeide, så det var nok alt i mitt hode.

Lykke til!

[Gjest TS]

Tusen takk for svar, oppmuntrende å se at noen har brydd seg om å lese innlegget mitt og faktisk komme med tilbakemelding.

Jeg forventer mye av meg selv ja. Litt typisk "flink pike" - og jeg er vant til å lykkes. Når jeg nå føler at jeg ikke gjør det, er det fryktelig tungt. Men for alt jeg vet kan det jo hende jeg har en helt normal utvikling i jobben min. (Når jeg skrev det nå fikk jeg en tanke i bakhodet; men jeg skulle så gjerne ønske at jeg gjorde det bedre likevel.. Jeg kan jo egentlig bedre enn dette....) Det er vel den tanken jeg skulle blitt kvitt.

Stresset mitt har gitt fysiske utslag i fem år nå - i skuldre, nakke og kjever. Nå har det satt seg midt i ryggen, jeg er kjempestøl og sår i ryggen. Er "vant" med at psyken gir utslag i kroppen ja. Magen krangler også om jeg blir nervøs.

Kognitiv terapi vet jeg ikke hva er (samtaleterapi?), men jeg lurer på om jeg skal bestille time hos fastlegen. Vil jo påstå at det går ut over livskvaliteten når jeg går rundt med magevondt eller sover helt elendig (drømmer om det jeg stresser over)..

[Gjest Gjest]

Kognitiv terapi vet jeg ikke hva er (samtaleterapi?), men jeg lurer på om jeg skal bestille time hos fastlegen. Vil jo påstå at det går ut over livskvaliteten når jeg går rundt med magevondt eller sover helt elendig (drømmer om det jeg stresser over)..

Kognitiv terapi

Du må ha henvisning fra fastlegen.

Jeg vet veldig godt hvordan det er at psyken manifisterer seg i fysiske smerter. Selv valgte jeg en psykomotorisk behandling som har hjulpet meg, men den har vært beintøff siden den røsker opp "alt" fra du var født og frem til nå. Kognitiv terapi er kun samtaler, og det går ut på å endre negativt tankemønster.