Sende mail til samboers "sidesprang"?

[Gjest Gjest]

Kort spørsmål; min samboer har vært utro. Vi forsøker å få ting til å fungere igjen. "Den andre" fortsetter å sende sms og mail av type savner deg etc. Han sier han ikke oppmuntrer henne, men....

Det begynner å irritere meg og har lyst å sende henne en mail om at jeg vet hva som har foregått, hva som foregår og at jeg synes hun er frekk og utem empati og forståelse og at jeg håper hun engang blir sviktet og bedratt og får det like vondt som jeg har det nå... Lurt eller ikke?

[Gjest Sobril]

Kort spørsmål; min samboer har vært utro. Vi forsøker å få ting til å fungere igjen. "Den andre" fortsetter å sende sms og mail av type savner deg etc. Han sier han ikke oppmuntrer henne, men....

Det begynner å irritere meg og har lyst å sende henne en mail om at jeg vet hva som har foregått, hva som foregår og at jeg synes hun er frekk og utem empati og forståelse og at jeg håper hun engang blir sviktet og bedratt og får det like vondt som jeg har det nå... Lurt eller ikke?

Tja, hvis du og samboeren din er enige så ville jeg gjort det. Vanskelig å gå videre når dama plager dere. Ville kanskje kuttet ut at du håper hun får det like vondt som deg etc.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde hivi sambo på hue og rævva ut jeg men. Om ikke det er alternativ, burde isåfall han be henne dra dit peppern gror, det har han tydeligvis ikke gjort siden han fortsatt får masse sms o.l. fra henne. Og hvorfor har han ikke gjort det? Det at han ikke oppmuntrer er faktisk ikke bra nok i mine øyne, han sier jo ingenting, så da øyner hun vel et håp da.

[Gjest Sobril]

Jeg hadde hivi sambo på hue og rævva ut jeg men. Om ikke det er alternativ, burde isåfall han be henne dra dit peppern gror, det har han tydeligvis ikke gjort siden han fortsatt får masse sms o.l. fra henne. Og hvorfor har han ikke gjort det? Det at han ikke oppmuntrer er faktisk ikke bra nok i mine øyne, han sier jo ingenting, så da øyner hun vel et håp da.

Ja, akkurat den er litt pussig. Er HAN som burde sendt de stygge meldingene til henne. Hvis han er over dama selvsagt.

[Caramello]

Du kan gjerne sende henne en mail, men hvor mye det hjelper, er jeg ikke så sikker på. Mest sannsynlig vet hun at han har vært utro, og hvis du i tillegg ikke kjenner henne, gir hun mest sannsynlig f... i deg. Dessverre... Men hvis du har tilgitt samboeren din for det han har gjort. Står i respekt av det! Så synes jeg heller at HAN burde sendt henne ei melding, evt. ringt henne (mens du hører på), og fortalt henne at han ikke vil ha flere meldinger av henne, og vil bryte kontakten. Det er det minste han kan gjøre for deg, og forholdet, etter noe slikt!

[Antlers]

Når du først er storsinnet nok til å tilgi noe så alvorlig synes jeg mailen burde komme fra hans adresse. Han bør skrive klart og tydelig at han angrer, og at han ikke vil ha noe mer med vedkommende å gjøre. Om du sender mailen gir du henne tilfredsstillelsen av å vite at du er sjalu/såret, noe som lett kan få henne til å prøve enda hardere for å få kjæresten din på kroken igjen. Ikke gi henne muligheten til å føle at hun har makt over deg! Behandle henne som luft, men se på hva kjæresten din skriver i mailen, og kom gjerne med innspill til hva han burde skrive.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd det samme som deg TS, og vi prøvde det flere her foreslår. I løpet av denne tiden fikk jeg se alle meldinger hun sendte og hans svar. Om hun sendte meldinger eller ringte når han ikke var hjemme, så ringte han og fortalte hva hun hadde skrevet og spurte om jeg syntes han skulle svare, eventuelt hva. Mitt krav for å tilgi var alle korta på ordet, noe han tok alvorlig. Han sendte meldinger osv om at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Først hyggelige, han angret, beklaget at han hadde endt opp med å såre oss begge, og ba henne respektere at han ville satse på oss og ba henne la han være i fred. Hun endte opp med å legge skylda på meg, sende meg stygge meldinger og fortsette å sende meldinger til han om at hun elsket han osv. Da ble meldingene hans etterhvert styggere, han ba henne regelrett dra til helvete og bli der. Hun fortsatte med stygge medlinger til meg, kosemeldinger til han. Hun ringte, han la på. Hun sendte stygge meldinger til meg. Jeg hadde ofte lyst til å sende henne en stgg melding, eller hundre, men klarte begrense meg til en kort melding. Der skrev jeg enkelt og greit at ingen av oss ønsket kontakt med henne, og ba henne kutte ut å sende meldinger til meg. jeg kjente jo ikke dama engang!

I vårt tilfelle var det eneste som hjalp at vi skiftet nummer, mailadresser osv, og han fikk seg hemmelig nummer. Nå vet ikke jeg om denne dama er like gal som "min", men jeg anbefaler uansett ikke at du beveger deg ut i det dramaet dette sikkert blir. Jeg er enig i at dere eventuelt bør skrive meldinger sammen, slik at hun forstår at dette er noe dere står sammen om. Om det hjelper er en annen ting, men det gir kanskje deg litt mer trygghet i hele mareritt situasjonen.

Lykke til.

[Gjest Vampen]

Jeg vil bare si at jeg skjønner behovet for å sende mail veldig godt. Men som andre her skriver, jeg syntes også mailen bør komme fra han. Dette er et rot han har laget, og da bør han faen meg ordne opp også.

[Gjest Gjest_Sanna_*]

Jeg ringte til min manns elskerinne og skjelte henne ut.

Hun ble helt paff, jeg tok henne skikkelig på sengen, startet med å nekte for utroskapet helt til jeg konfronterte henne med fakta.

Dette var et forhold som hadde startet på arbeidsplassen, de var kollegaer, så jeg sa til begge at jeg kom til å informere lederne deres om hva de hadde holdt på med i arbeidstiden og at jeg skulle sende kake med gratulasjoner til det lykkelige paret

Jeg var SÅÅÅ dypt såret og fortvilet og fant faktisk trøst i å hevne meg på denne barnslige måten. Hadde det faktisk ganske morsomt med meg selv mens jeg planla alt dette.

For mitt vedkommende var det et 19 år gammelt ekteskap som røyk på grunn av dette, mannen ble kastet ut og jeg har aldri følt meg verre i hele mitt liv.

Etter et års tid alene med mannens stadige formaninger om at det forholdet var over da jeg fikk vite om det. At det bare hadde skjedd noen få ganger og at det var elskerinnen selv som hadde sendt meg dette brevet fordi hun trodde at hvis ekteskapet vårt røyk så fikk hun mannen min for seg selv. Men han var ikke interessert i henne, han ville hjem igjen og jobbe for å gjenoppta ekteskapet vårt.

Etter lang tid i terapi så valgte vi å flytte sammen igjen og har det faktisk bedre nå enn vi hadde det før den fatale hendelsen. Det går an å finne tilbake til det som en gang var, men det er en lang vei å gå og det er IKKE enkelt.

Men har du funnet den rette så er det sannelig verd å jobbe for å holde sammen fremfor at begge skal ha miserable liv hver for seg og kun lengte tilbake til det som var og til hverandre.

Feiltrinn er menneskelig, det har forekommet i alle år og kommer til å forekomme i all fremtid. Tilgivelse kan være vanskelig når man er såret på det verste ... men vel verd det dersom det er mannen i ditt liv og hvis dere som oss ikke har lyst på et videre liv uten den andre.

[Gjest Gjest]

Jeg rotet meg inn i et forhold til en som hadde en samboer jeg ikke ante eksisterte i begynnelsen. Det var mye frem og tilbake helt til jeg ikke ville mer og avsluttet forholdet.

En tid etter at forholdet var avsluttet ringte samboeren til meg. Det var pga par meldinger på hans telefon som jeg hadde svart på når han kontaktet meg fordi han ville gjenoppta kontakten.

Hun gjorde rett i å ringe meg tror jeg. Jeg ble satt ut, men prøvde å være ærlig med henne uten å gå i detaljer. Etter det ble det ikke sendt flere meldinger verken fra han eller meg.

Hun tok et oppgjør med han og å kontakte meg var en del av oppgjøret. Hun ville jeg skulle legge kortene på bordet fordi han nektet. Jeg klarte ikke lyve når jeg fikk telefon fra henne og måtte forholde meg til henne og ikke til en jeg bare hadde hørt om. Jeg vet gjennom en kollega at de enda bor sammen og at han er mer hjemme enn før.

Hvis jeg hadde fått en mail ville jeg kanskje ikke vært like ærlig. Det hadde gitt tid til å tenke mens en telefon fra henne kom så overraskende og jeg følte meg ikke berettiget til å lyve når hun forlangte ærlighet.

Men regner ikke med at alle vil reagere på samme måte.

[Miss moneypenny]

Når du først er storsinnet nok til å tilgi noe så alvorlig synes jeg mailen burde komme fra hans adresse. Han bør skrive klart og tydelig at han angrer, og at han ikke vil ha noe mer med vedkommende å gjøre. Om du sender mailen gir du henne tilfredsstillelsen av å vite at du er sjalu/såret, noe som lett kan få henne til å prøve enda hardere for å få kjæresten din på kroken igjen. Ikke gi henne muligheten til å føle at hun har makt over deg! Behandle henne som luft, men se på hva kjæresten din skriver i mailen, og kom gjerne med innspill til hva han burde skrive.

Enig i dette!

[Cata]

Lurere om han skriver og forlanger stopp i meldinger og mail. Da bør han også sette deg på kopilista sånn at ekselskerinne får vite med 100% sikkerhet at du vet.

[Gjest fundere]

En liten betraktning, når mannen er utro så er det fordi forholdet skrangler, samlivet er dødt og han egentlig ikke er glad i kona lenger. Når utroforholdet blir oppdaget og kona hiver han ut så er det elskerinnen som er sjalu og overdriver forholdet..

Merkelig, det er aldri den utro selv som er problemet?!

[Gjest Gjest]

Merkelig, det er aldri den utro selv som er problemet?!

Nei, han er jo et stakkars offer...

[Gjest Ylva Virvla]

Det er hans oppgave å avslutte dette. Du skal ikke være nødt til å gjøre det. Han bør gjøre klart for sidesprang-dama at han ikke vil ha mer kontakt med henne.

[Rosenrød]

Enig mes Ylva!

[Gjest Gjest_Sanna_*]

En liten betraktning, når mannen er utro så er det fordi forholdet skrangler, samlivet er dødt og han egentlig ikke er glad i kona lenger. Når utroforholdet blir oppdaget og kona hiver han ut så er det elskerinnen som er sjalu og overdriver forholdet..

Merkelig, det er aldri den utro selv som er problemet?!

Du vet ihvertfall IKKE hva du snakker om.