Invitert i bryllup til kjæresten min sine venner

[Gjest luremegpå]

Heldig som jeg er , er jeg invitert, men jeg synes det er litt merkelig. De mener det sikkert bare godt, men jeg føler meg ikke vel me det når jeg aldri har hilst på eller truffet dem.

Jeg er typen som liker veldig godt å bli kjent med andre, men her kjenner jeg ingen, bare kjæresten min.

Alle sier: du kan jo drikke deg full, men vi prøver å få barn, så har ikke akkurat så lysst til det heller...

Hva hadde du / dere gjort?

P.s Han er fra en annen by, og er sjelden hjemme, så tviler på han henger så mye med meg i løpet av kvelden.

Endret 13. februar 2010 av luremegpå

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sikkert blitt med uansett, det kan jo hende du får det gøy likevel? Kjæresten din introduserer deg sikkert for sine venner, kanskje du blir kjent med noen?

[Caramello]

Jeg var også i bryllup til noen jeg ikke kjente for noen år siden. Det var en kompis/kollega av kjæresten min som skulle gifte seg. De hadde da kjent hverandre i ett år, og kjæresten min kjente dama hans litt fra før. Jeg hadde kun møtt på de en gang, og da hilsa jeg bare på de, og thats it. Men når de skulle gifte seg, ble begge to invitert.

Jeg synes det var hyggelig at de inviterte meg, men var veldig i tvil om jeg skulle dra eller ei. Men etter litt om og men, så ble jeg med.

Selv om jeg kun kjente kjæresten min og en fyr til som skulle i bryllupet, så var det kjempekoselig. Møtte på flere folk vi pratet med, som vi aldri hadde sett før

Så det var ikke så skummelt allikevel

[Gjest salma]

Dersom det er hans barndomsvenner så er det jo en fin anledning til å bli kjent med dem?

[finkel]

Jeg synes du bør dra. Jeg ble også en gang i tiden invitert av noen i familien til eksen, som en formalitet til tross for at vi ikke hadde møttes. Det ble en kjempehyggelig kveld, og jeg er glad for at jeg dro! Det er nok mange som er nysgjerrige på hvem du er, så jeg tror ikke du trenger å være redd for å ikke ha noen å prate med.

[asyar]

Sier som salma, fin anledning og mulighet til å bli kjent med dem. Dra du, og kos deg.

[Gjest _Leela_]

Bli med og bli kjent med vennene hans.

Selv om kjæresten din ikke kommer til å henge med deg så regner jeg med at han ikke lar deg bli sittende igjen alene i et hjørne. Da sambo har vært med i mine venner bryllup, bursdager ol så sitter vi da gjerne rundt samme bord som et par og snakker med andre folk.

[Draum]

Jeg ble invitert med i bryllup da vi nettopp hadde blitt samme, hadde møtt de som skulle gifte seg et par ganger, men kjente ellers ingen. Gruet meg litt, men det gikk veldig fint.

[NoAngel]

vi har inv et par av våre venners kjærester , som vi ikke kjenner , fordi det betyr noe for disse vennene våre at vi inkluderer deres nye kjærester... så får de velge selv om de vil komme eller ikke

[Gjest luremegpå]

Ja, jeg er ingen vanskelig person og be da, men tenker jeg stiller opp som den goe kjæresten jeg er da:) Litt skummelt får det heller være, da jeg vet at utadvendt det er jeg jo, og da sikrer jeg meg iallefall muligheten til å bli kjent:)

Takk folkens!

[Gjest Gjest]

Det var tråder her inne for en tid tilbake nettop om man var pålagt å be venners og kollegaers kjærester/samboere selv om man aldri har møtt dem, og en annen om man syns det var galt at man ikke hadde blitt bedt selv om kjæresten/samboeren ble det... To tråder, samme tema, men fra hver sin side... Som mange andre tråder her inne på KG ble man vel ikke enige, men i dette tilfellet syns jeg at det er en fin gest og en fin måte å inkludere deg og ønske deg velkommen i vennegjengen på, spesielt siden dere er i et seriøst forhold (regner hvertfall med det siden dere prøver å bli gravide...)...

[Gjest Gjest_Anne_*]

Om du og kjæresten prøver å gå barn, så er vel forholdet såpass seriøst at det er på tide å møte barndomsvennene hans?

[Gjest B]

Heldig som jeg er , er jeg invitert, men jeg synes det er litt merkelig. De mener det sikkert bare godt, men jeg føler meg ikke vel me det når jeg aldri har hilst på eller truffet dem.

Jeg er typen som liker veldig godt å bli kjent med andre, men her kjenner jeg ingen, bare kjæresten min.

Alle sier: du kan jo drikke deg full, men vi prøver å få barn, så har ikke akkurat så lysst til det heller...

Hva hadde du / dere gjort?

P.s Han er fra en annen by, og er sjelden hjemme, så tviler på han henger så mye med meg i løpet av kvelden.

Var i samme situasjon i sommer, gikk veldig fint. Nå holdt kjæresten min seg mest rundt meg hele kvelden da, har sikkert noe å si. Ellers ble det mest kontakt med de jeg satt sammen med under middagen. Gikk litt trått før første glasset var drukket opp da

[Gjest luremegpå]

Om du og kjæresten prøver å gå barn, så er vel forholdet såpass seriøst at det er på tide å møte barndomsvennene hans?

He, du kan så si;)

Jeg har truffet mange av vennen hans jeg da, men ikke disse. Klart jeg hadde ikke nølt hvis det var en av de jeg har truffet flere ganger. Men her har jeg aldri truffet noen av dem ser du!

[Cessa25]

Kjenner meg veldig igjen i denne situasjonen, og jeg skjønner at du gruer deg. Men det blir nok veldig gøy!

Jeg var i 2 bryllup i fjor hvor jeg ikke kjente noen andre enn kjæresten min, og vi ble plassert laaangt unna hverandre i bordsettingen (ikke for å skremme deg ytterligere altså), men det viste seg å bli utrolig moro, satt ved siden veldig ulike mennesker i begge bryllupene, men pga settingen (bryllup :gjeiper: ) virker det som man alltid har noe å prate om.

Ikke gru deg, ta det som en fest man ikke går på hver dag