Utslitt

[Gjest Gjest_Nadja_*]

Hei!

Aner ikke om dette har noe for seg... Trenger vel bare å få det ut. Kort fortalt så blir jeg ødelagt av å være i forhold. Er nå i mitt andre, seriøse kjæresteforhold (er 25 år) og begge gangene har jeg pådratt meg anorexia omtrent på dagen. Det virker som om jeg mister all substans, selvtillitt, selvrespekt og ryggrad i det øyeblikket jeg blir en del av en annens liv. Prøver å være "pleasing", en god kjæreste og kjører nærmest en selvutslettende stil der alt dreier seg om kjæresten min, ikke meg. Jeg gir han fritt spillerom til hva nå enn han vil gjøre, blir med på absolutt alt han vil, sier ingenting dersom jeg føler meg overkjørt, tilsidesatt eller for nedprioritert (noe jeg føler på altfor ofte) og har vel mer eller mindre vært deprimert hele dette året vi har vært sammen. Trodde man skulle være lykkelig i denne perioden, men det har ikke akkurat vært tilfellet. Sist (da var jeg 17) holdt det på å gå riktig så galt for meg. Ble sykelig tynn og var på nippet til å bli innlagt... Vil ikke dit igjen... Noen som har noen råd, erfaringer å dele, innspill, noe som helst? Er det kanskje på tide å oppsøke psykolog? Har ingen grunn til at jeg skulle reagere slik på kjæresteforhold...

[Gjest Gjest]

Du har seriøse problemer, og er IKKE i en tilstand som gjør deg egnet til å være i et forhold. Selvsagt skal du oppsøke psykolog, du kommer til å falle helt sammen hvis du ikke tar tak i dette!

[Sequax]

Kjære TS,

Det er ikke kjæresten din som gjør deg syk; det er deg selv. Skal du være lykkelig i forholdet ditt må du slappe av og være deg selv; ikke strebe etter perfeksjon, som i ditt tilfelle gjør alt verre. Det er helt greit å være et menneske, det er ingen som forventer at du skal være noe mer enn det. Det er ingen som er perfekte, og du streber etter det umulige. Slapp av med deg selv og med kjæresten din

[Havbris]

Hei TS! Jeg er ikke i tvil om du sliter med noe helt grunnleggende som har med ditt eget selvbilde, livstrygghet og følelse av egenverdi å gjøre. Ut fra det du skriver så virker det som du "måler" din egenverdi i andre mennesker - dvs andre mennesker blir et speil for deg, og du strever for å gjøre alt det du tror at andre mennesker vil at du skal være. Du utsletter deg selv.

Jeg tror du trenger hjelp til å lære å være deg - finne kjærlighet til deg selv, oppdage din egenverdi og se at andre mennesker kan elske deg for det du er.

Jeg synes du skal gjøre alvor av å finne en dyktig psykolog som kan hjelpe deg