Blir dere ikke irriterte/sinte når pappaen ikke våkner

[Gjest Gjest]

Litt inspirert av en annen tråd, der mange sier at pappaen ikke våkner når ungen skriker. Nå har jeg ikke barn selv, men det første som poppet opp i mitt hodet når jeg leste dette er; Blir ikke dere damer irriterte på dette? Skjønner jo at barnet våkner for å ammes men det er vel ikke BARE derfor bestandig? Jeg tror nok jeg ville blitt gal av å ha det slik he he he..noen som vil dele noen tanker om problemstillingen?

[Beauté]

Heldigvis var ikke dette en vaneting hos oss. Men om det skjedde, så var jeg snar til å riste han til han våknet. Jeg er bare jævla sta person.

[Lilith]

Det skjer heldigvis ikke så veldig ofte, men klart man kan bli irritert når det er femte gang man er oppe for å plugge inn smokken og far bare snorker videre i sin dypeste søvn ... Men man "kan" jo liksom ikke bli sur på ham for at han ikke våkner, heller - det kan han jo ikke noe for!

[Gjest Gjest]

Jordmor sa til meg at menn ikke har de hormonene i kroppen som gjør at man kan fungere med mindre søvn... Og i praksis så hadde hun rett for oss i alle fall.

Vi forsøkte å dele en kort periode, men han taklet ikke å bli vekket gjentatte ganger på natta. Så han måtte legge seg på gjesterommet til slutt. Dermed fikk jeg all nattevåk, og så stod han opp grytidlig med dem.

Ungene har vært nærmere to år før han er såpass "timet" i hodet på akkurat det der at han faktisk våkner når de roper..

[Mohini]

Nei, det gikk helt greit da snuppa enda ble ammet på natta, jeg våknet jo og da var det ikke noen vits i å vekke han også, siden han skulle på jobb neste dag.

Nå er hun snart 15 måneder og hvis hun våkner, så er jeg kjapp med å sparke borti han og grynte at det er hans tur.

[Kara W]

Så lenge jeg ammet synes jeg ikke det var noe problem. Dersom det var noe mer som skulle gjøres, f.eks at babyen ville bli gått med og vugget så tok jeg heller og vekket ham hvis jeg var for sliten selv. Da vi gikk over på flaske, og jeg etterhvert begynte å jobb så ble vi enig om at han skulle ta mer av nattevåket. I begynnelsen måtte jeg da sparke ham for at han skulle våkne, men han lærte seg raskt. Etterhvetr var det jeg som sov og han som evt. måtte vekke meg. Husker et par netter når vi begge lå og gryntet og dyttet på hverandre når vi mente at det var den andres tur til å stå opp

Men som en annen skrev, men kan jo ikke bli sure på dem for at de ikke våkner. Det er ikke noe de kan noe for. Det er først når de totalt nekter å stå opp at man kan begynne å bli irritert.

[Miss Puddel]

selfølgelig kan man bli irritert, men hva hjelper vel det, han sover rett og slett tyngre enn meg. Når han først sover kunne Kampen Janitsjar passert gjennom soverommet uten at han reagerte. Jeg fant raskt ut at jeg kunne mye raskere vende tilbake til søvnen om jeg selv gikk og ordnet med ungene, enn den tiden det tok å riste ham våken og få ham til å reagere og gjøre noe...

Jeg kan jo spe på med en historie fra da jeg var baby, jeg var visst et skikkelig marerittaktig nattbarn som stadig skrek og sparket av meg.

-kan ikke du gå og se om hun har sparket av seg? sa mamma.

Pappa gikk, kom tilbake og la seg.

-hadde hun sparket av seg? spurte mamma

-Ja svarte han.

Jeg skrek fortsatt...

BREDDE du over henne? spurte mamma

-nei, sa pappa og sovnet

også måtte mamma gå inn og bre over meg....

[Gjest ritva]

Menn overlater bevisst ansvaret til kvinnen. En mann som var alene med et barn ville våknet. Hvis ikke ville det være totalt uansvarlig at menn har 50/50 eller samværshelger med barn.

Hvis et barn stadig våkner på natta, kan han skifte bleie eller gi mme. Hvis mor ammer, kan han likevel skifte bleie.

Skal fedre få samvær med overnatting etter en skilsmisse hvis de ikke våkner f.eks når barna er syke?

[lilljan]

Tja jeg blir ikke sur egentlig. I ammeperioden var det naturlig at jeg skulle opp og så ikke noe vits med at mannen også skulle våkne. Han skulle i tillegg på jobb kl. 07.00 og sto alltid opp kl. 06.00 så jeg unte han den søvnen. Jeg tok det noen ganger igjen på formiddagen. Det eneste i nyfødtperioden var jo alt nytt og skummelt og da var jeg noen ganger redd det skulle skje barnet noe og at jeg ikke våknet og det var ikke noe trygghet i mannen som bare sov. Men en gang hostet barnet fælt og vi våknet samtidig. Så det beviser iallefall at mannen var beredt hvis det var noe som skulle skje.

Jeg er nok bedre lagd for nattevåk om natten. Hvis barnet trenger noe om natten eller bare smokken er det alltid jeg som tar det, men derimot må mannen ta morgningene

[Kara W]

Menn overlater bevisst ansvaret til kvinnen. En mann som var alene med et barn ville våknet. Hvis ikke ville det være totalt uansvarlig at menn har 50/50 eller samværshelger med barn.

Hvis et barn stadig våkner på natta, kan han skifte bleie eller gi mme. Hvis mor ammer, kan han likevel skifte bleie.

Skal fedre få samvær med overnatting etter en skilsmisse hvis de ikke våkner f.eks når barna er syke?

Det er klart de våkner hvis de har eneansvaret. Men de våkner kanskje ikke like lett som moren gjør. Dermed rekker en mor å stå opp og ordne problemet før mannen i det hele tatt har reagert. Barnet har ikke vondt av å måtte skrike et par minutter lenger før det kommer noen (og i noen tilfeller kan de ha godt av det), men skal mor måtte ligge våken og høre på slik at far kan være med og dele likt?

[Gjest Gjest]

Menn overlater bevisst ansvaret til kvinnen. En mann som var alene med et barn ville våknet. Hvis ikke ville det være totalt uansvarlig at menn har 50/50 eller samværshelger med barn.

Hvis et barn stadig våkner på natta, kan han skifte bleie eller gi mme. Hvis mor ammer, kan han likevel skifte bleie.

Skal fedre få samvær med overnatting etter en skilsmisse hvis de ikke våkner f.eks når barna er syke?

Enig med deg

[Shade]

Til første mating om natten spretter jeg opp av sengen med en gang småen gir lyd fra seg men etter at han er kommet opp i sengen vår hender det veldig ofte at jeg blir vekket til neste måltid av et dytt i skulderen av min kjære etterfulgt av et "** er våken, er han sulten?"

Jeg skjønner egentlig ikke helt den der, hvis han ligger i egen seng våkner jeg med en gang, hvis han ligger i vår seng gjør jeg det ikke..

Men nei, jeg hadde ikke blitt irritert om sambo ikke hadde våknet (antar jeg ville våknet før eller siden selv til andre måltidet )

Hvis vi hadde matet med flaske ville jeg nok forventet at han skulle ta sin del i helgene men så lenge det går i bryst er det fint lite han kan gjøre om natten uansett

[Gjest frustrert kone]

Jeg ble irritert da han hadde permisjon og var hjemme med barna og jeg var i jobb, det var jeg som tok nattevåken da også. Han hørte ikke, liksom, men han hørte nok til å gå og legge seg på et annet rom. Kvinner trengte ikke så mye søvn fikk jeg høre, turen gikk deretter til familierådgivning hvor han fikk så hatten passet av den mannlige terapeuten. Så min teori er at de hører det de vil høre.

[Gjest nobilian]

Menn overlater bevisst ansvaret til kvinnen. En mann som var alene med et barn ville våknet. Hvis ikke ville det være totalt uansvarlig at menn har 50/50 eller samværshelger med barn.

Hvis et barn stadig våkner på natta, kan han skifte bleie eller gi mme. Hvis mor ammer, kan han likevel skifte bleie.

Skal fedre få samvær med overnatting etter en skilsmisse hvis de ikke våkner f.eks når barna er syke?

***

I ammeperioden våknet jeg ikke i det hele tatt av skrikingen, og det var slik at hun måtte vekke meg om det var noe mer, at barnet skulle gåes med el. annet slikt. Sovnet ikke ungen etter amming, overtok jeg så mor fikk sove til neste amming.

Når ammeperioden var over, og vi tok i bruk flaske, ble situasjonen en annen. Jeg hadde flaskevakt den første måneden, selv om jeg jobbet, fordi mor hadde fortjent fri. Da våknet jeg umiddelbart, mens mor purket videre.

Når vi så gikk over til å ta ansvaret annenhver natt, våknet alltid den som hadde ansvaret, mens den andre sov uforstyrret videre.

Kan godt skjønne kvinner som blir sure når mannen ikke våkner, men det har ingenting for seg å bli sur. Ikke har det noe for seg at mannen skal våkne heller, hans nærvær i situasjonen er ikke påkrevd all den tid ungen kun vil ha pupp.

Det finnes selvsagt mange kvinner som tenker at om ikke de får sove, skal ikke mannen sove heller, men det er selvsagt bare teit.

Det er mye bedre at mannen i ammeperioden får sove når han likevel ikke gjør noen forskjell i situasjonen. Da er han uthvilt til å kunne ta jobb, og deretter avlaste mor på dagtid med husarbeid, turgåing med barnet og div slik at mor får mulighet til å sove på dagtid.

Helt logisk, i grunn.

Endret 13. februar 2010 av nobilian

[Tallika]

jo ble innmari irritert faktisk. spesielt da eldstemann skulle ha smokk og man høøøørte på grininga hva som var på gang og barnefaren som våkna veldig lett ga faen.

[Gjest Syrin_Ulven]

Eg hadde nok blitt irritert av den enkle grunn at eg er "morgen"-gretten og blir irritabel når eg blir vekt, men er ganske sikker på at det ikkje vil bli ett problem når den tid kommer da sambo har lettere for å våkne enn det eg gjør + han sover mindre som oftest.

[Gjest Mormora]

Menn overlater bevisst ansvaret til kvinnen. En mann som var alene med et barn ville våknet.

Det stemmer ikke alltid.

Jeg brukte å komme hjem fra jobb kl 23 til et skrikende barn, og en far som sov sin søteste søvn... det skjedde ikke bare en gang, men flere ganger.

Han våkner ikke, unntatt ved alarmer, eller ved fysisk berøring.

Jeg måtte slutte med min kveldsjobb, og vi måtte gjøre en avtale om at han aldri var alene med barna om natten!

Men irritert ble jeg ikke, i alle fall ikke da jeg skjønte at han ikke hørte barneskrik når han sov.

[Gjest gjest1]

Jeg har bare blitt sur to ganger.

Den ene var da babyen var fire måneder og jeg skulle ut med venninnene min. Jeg sa at jeg kommer tilbake før midnatt og fra midnatt og utover er babyen mitt ansvar igjen. Han sa at det var greit. Jeg kom hjem 22:15 og fant mannen snorkende i dobbeltsenga og babyen hylgråtende i sprinkelsenga. Da ble jeg forbanna.

Den andre gangen var jeg dårlig og sa at jeg skulle sove mens babyen sov. Hvis babyen våknet før meg fikk han ordne det. Det var greit det. Jeg våkner av at naboen ringer på døra og sier at babyen ligger og gråter på verandaen vår. Så går jeg ut på stua og hører babyen skriker i babycallen mens mannen ligger og snorker på sofaen.

[Gjest Gjest]

Hos oss har det ihvertfall vært sånn at når han vet at jeg står opp så våkner han ikke. Men om jeg ikke er hjemme eller er syk så spretter han opp med en gang.

Så jeg tror man innstiller seg litt etter hva man vet man må eller ikke må.

[Gjest Gjest]

Det stemmer ikke alltid.

Jeg brukte å komme hjem fra jobb kl 23 til et skrikende barn, og en far som sov sin søteste søvn... det skjedde ikke bare en gang, men flere ganger.

Han våkner ikke, unntatt ved alarmer, eller ved fysisk berøring.

Jeg måtte slutte med min kveldsjobb, og vi måtte gjøre en avtale om at han aldri var alene med barna om natten!

Men irritert ble jeg ikke, i alle fall ikke da jeg skjønte at han ikke hørte barneskrik når han sov.

Nei, sikkert ikke alltid. Men både menn og kvinner er biologisk disponert for å høre egne barn gråte. Men tror man noen andre tar ansvar våkner man ikke alltid. Dersom man er alene med ansvaret for barna, og vet dette, sørger hjerner for at man hører barnet. Dette fungerer på samme måte som at man siler bort informasjon, men regaerer på det som er relevant. F.eks å høre navnet sitt bli nevnt i et stort bråk.

Men det er nok unntak såklart.