Gjest ul i berget Skrevet 12. februar 2010 #1 Skrevet 12. februar 2010 Menn er en egen rase. Jeg var i et ungdomsmiljø der vi byttet menn nesten like ofte som vi dusjet. Vi var unge og var venninner. Det er vi enda. Jeg flyttet, men kom tilbake og hadde med røykings og alt var fint. (jeg var ung) Nå i de senere år, går de forskjellige menn til krig mot hverandre i taushet, men verbalt mot meg og noen fysisk også, alle tror de eier meg og alle påstår at de andre er sjalue. Sjalu? Hvorfor skal de være sjalu? Jo, fordi de banker deg og kjefter. Men det har de vel ingen grunn til??? Nei, men xxxxx er sjalu. Det tror jeg ikke. Det går ikke. Vi er venner. ??? Taushet. Hva skjer i hodet på menn når de tror jeg er deres private sfære, og har vært bestevenninna siden ungdommen? Men så er jeg ikke det mer. Jeg har holdt meg unna de som slår, men det er vanskelig også. Jeg kan ikke bevege meg hvor jeg vil, men det er min egen frykt... Bortsett fra at jeg har fått så mye ubegrunnet juling at ... Nei, politiet gjør ingenting. Jeg har anmeldt, med vitner til stede. De henla saken. Jeg har et rulleblad som ikke samsvarer med hva jeg gjør i dag, men som er der i bakgrunnen. En dom og mange bøter. bare hasj, men...det teller ikke. Jeg trodde jeg hadde sonet. Men jeg blir behandldet som det verste kryp. Jeg møter respekt hvis jeg må vitne i saker, det er alt. Det er noen som har vært greie, og noen ganger må man vitne. dessverre. Når du er den 2.siste som så avdøde før episoden osv. Men hvorfor blir jeg behandlet som skvip? Hvorfor er alle i "krig" og prater dritt om hverandre og sier at andre gjør det (menn) ??? Jeg vet jeg var en viktig når vi var unge, når jeg kom med litt å røyke på og ... han som slår meg er han som alltid fikk, og som jeg rotet mest med. Dvs hver gang. Hvorfor slår han meg? ??? Han kjeftet meg huden full, jeg bare lot han kjefte. Til slutt spurte jeg, hvorfor ble du sinna på meg for ti år siden? Det husket han ikke. Det er så vanskelig. Jeg er glad i han, men han har begynt med div dop. anabola og piller. Han vet jeg er kåt og tent, og at jeg er lett å tenne, han av alle burde jo vite det. Men han blir sinna når jeg er sammen og i forhold med andre. Da slår han meg og klikker. To ganger. Men han har bedt om unnskyldning og beklaget. Men han kjefter verre enn en kjerring på meg. Skal jeg gifte meg med han? Få juling for alle årene jeg har vært "utro" og .... Nei. Jeg vil videre, men samtidig sitter han med nøkkelen til min fortid, jeg tør ikke nærme meg barndomshjemmet mitt fordi han han bor fem km unna. Jeg er singel nå, og er glad i han, vi har kjent hverandre i hundre år. Vet ikke. Går det an å prate med de?
Gjest ts Skrevet 13. februar 2010 #2 Skrevet 13. februar 2010 I kulissene går min yber schønne søster og prater dritt. Det kommer opp flere år etterpå. Men skaden er skjedd. Hun er frempå nå også. og vet at jeg ikke kan kutte kontakt, pga sykdom innad i familien. Men jeg kutter kontakten fra og med nå. Hun raner følelser, tar ingenting for å hoppe fra mann til mann. Jeg er ikke jomfru, men hopper ikke. De mennene jeg har skjemt bort, jeg forstår det ikke... Å slå meg rett ned, uten at jeg har hatt en mann på to år???? Skal det kalles sjalusi? Jeg tviler og jeg tror ikke det, men hva er det? Menn kaller det sjalusi. Men jeg har aldri lovet noe. Og etter mange år? Har de mennene stoppet i utviklingen vi hører om ?
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2010 #3 Skrevet 13. februar 2010 Du store min... Hva har du røyket for noe rart i kveld, mon tro? :klø:
Gjest ts Skrevet 13. februar 2010 #4 Skrevet 13. februar 2010 Du store min... Hva har du røyket for noe rart i kveld, mon tro? :klø: Nei.
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2010 #5 Skrevet 13. februar 2010 Nei. Jeg spurte HVA, ikke OM. Ikke den skarpeste kniven i skuffen, forstår jeg...
Gjest Gjest_Dame_* Skrevet 13. februar 2010 #6 Skrevet 13. februar 2010 Menn er en egen rase. Jeg var i et ungdomsmiljø der vi byttet menn nesten like ofte som vi dusjet. Vi var unge og var venninner. Det er vi enda. Jeg flyttet, men kom tilbake og hadde med røykings og alt var fint. (jeg var ung) Nå i de senere år, går de forskjellige menn til krig mot hverandre i taushet, men verbalt mot meg og noen fysisk også, alle tror de eier meg og alle påstår at de andre er sjalue. Sjalu? Hvorfor skal de være sjalu? Jo, fordi de banker deg og kjefter. Men det har de vel ingen grunn til??? Nei, men xxxxx er sjalu. Det tror jeg ikke. Det går ikke. Vi er venner. ??? Taushet. Hva skjer i hodet på menn når de tror jeg er deres private sfære, og har vært bestevenninna siden ungdommen? Men så er jeg ikke det mer. Jeg har holdt meg unna de som slår, men det er vanskelig også. Jeg kan ikke bevege meg hvor jeg vil, men det er min egen frykt... Bortsett fra at jeg har fått så mye ubegrunnet juling at ... Nei, politiet gjør ingenting. Jeg har anmeldt, med vitner til stede. De henla saken. Jeg har et rulleblad som ikke samsvarer med hva jeg gjør i dag, men som er der i bakgrunnen. En dom og mange bøter. bare hasj, men...det teller ikke. Jeg trodde jeg hadde sonet. Men jeg blir behandldet som det verste kryp. Jeg møter respekt hvis jeg må vitne i saker, det er alt. Det er noen som har vært greie, og noen ganger må man vitne. dessverre. Når du er den 2.siste som så avdøde før episoden osv. Men hvorfor blir jeg behandlet som skvip? Hvorfor er alle i "krig" og prater dritt om hverandre og sier at andre gjør det (menn) ??? Jeg vet jeg var en viktig når vi var unge, når jeg kom med litt å røyke på og ... han som slår meg er han som alltid fikk, og som jeg rotet mest med. Dvs hver gang. Hvorfor slår han meg? ??? Han kjeftet meg huden full, jeg bare lot han kjefte. Til slutt spurte jeg, hvorfor ble du sinna på meg for ti år siden? Det husket han ikke. Det er så vanskelig. Jeg er glad i han, men han har begynt med div dop. anabola og piller. Han vet jeg er kåt og tent, og at jeg er lett å tenne, han av alle burde jo vite det. Men han blir sinna når jeg er sammen og i forhold med andre. Da slår han meg og klikker. To ganger. Men han har bedt om unnskyldning og beklaget. Men han kjefter verre enn en kjerring på meg. Skal jeg gifte meg med han? Få juling for alle årene jeg har vært "utro" og .... Nei. Jeg vil videre, men samtidig sitter han med nøkkelen til min fortid, jeg tør ikke nærme meg barndomshjemmet mitt fordi han han bor fem km unna. Jeg er singel nå, og er glad i han, vi har kjent hverandre i hundre år. Vet ikke. Går det an å prate med de? Du er enten ruset, full og/eller trenger profesjonell hjelp! Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå