skilt ny kjæreste med engang

[Gjest ili]

Jeg vet egentlig svar på dette selv, jeg trenger å være singel. Har ALDRI vært singel, flyttet sammen med en kjæreste da jeg var 18, og da det ble slutt møtte jeg han som ble mannen min i neste åndedrag. Jeg og mannen har nå bestemt at vi skal skilles etter 11år,7 som gift og 2 barn. Dagen etter at vi ble enige om at nå fikk det være nok (vi har diskutert skilsmisse i 3 år) møtte jeg en person som jeg fikk kjempe kontakt og som jeg nå, etter 4 mnd, fortsatt har god kontakt med at jeg kaller han min kjæreste.

Problemet er at jeg trenger å være singel, jeg vet det så godt og er helt overbevist om det når jeg ikke er sammen med han. Han er helt klar over hva jeg føler om dette, men som meg har han utviklet såpass med følelser at han ikke vil råde meg til å være singel. Når jeg er sammen med han er jeg helt overbevist om at det er riktig å være med han og jeg har en følelse av trygghet og ro som jeg aldri har følt før som jeg trenger.

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke såre han, jeg vil ikke miste han, men jeg vet at om jeg ikke får vært singel en gang i livet mitt så vil jeg angre på det.

Er det noen måte at jeg kan komme ut av dette med en følelse av å ha vært singel, samtidig som jeg beholder kjæresten?

[Papakomopoulos]

Lurer på hvordan du har klart å skru av følelsene for han du var sammen med så lenge, på så kort tid....

[crazyforgum]

Jeg lurer på hvorfor du føler at du MÅ være singel?

Er det noe du føler helt av deg selv?

Eller er det noe du føler vil være det "riktige" i forhold til barna, eksen og/eller andres forventninger?

[Gjest mus]

Lurer på hvordan du har klart å skru av følelsene for han du var sammen med så lenge, på så kort tid....

Ofte dør følelsene over tid...det er en prosess.

Man mister følelsene etterhvert...og noen ganger kan det ha gått så lang tid fra følelsene oppsto til man gjør det slutt og da er man definivt over...

[Gjest mus]

TS: det er ikke en fasit på det. Gjør det som føles riktig for deg. Man må ikke følge strømmen hele tiden. Nå til dags er det vel en allmen regel om at man MÅ være singel før man går inn i ett forhold, og helst etetr at man har gått fra ett forhold osv.

Hvis du føler deg trygg, trives og det føles riktig så go for it :)

[Gjest ili]

TS her.

Jeg føler at jeg må være singel for å bli kjent med meg selv. Jeg har vært i forhold nesten i ett siden jeg var 16, noe som har gjort at jeg ikke føler at jeg kjenner meg selv godt nok. Jeg er livredd for at når jeg nå går inn i et nytt forhold skal jeg slite med det jeg har slitt med i ekteskapet mitt, at jeg føler at alle prioriteres foran meg fordi jeg ikke vet hvem jeg er som individ. Samtidig skal det sies at alle som møter meg ser meg som en ekstremt sterk personlighet og ingen vil tro at jeg sliter med et sånt bilde av meg selv (er en god skuespiller, det var mannen også, ingen som trodde vi hadde problemer...)

Papakomopoulos; jeg og (eks)mannen har ikke hatt mye kjærlige følelser for hverandre de siste 3 årene. Vi har vært gode venner og det har fungert greit, men det kom til et tidspunkt i vårt ekteskap hvor vi var lei av at det ikke var noe mer kjærlighet. Vi har prøvd å finne tilbake til hverandre, reist på turer alene og gjort det vi skal får å prøve å finne tilbake, men det var ingen følelser å vekke. Derfor var det ikke noe problem å gå videre så fort. Det skal jo sies at jeg ikke hadde noe kjæreste forhold med denne andre med engang, men i desember (jeg møtte han i oktober) ble det mer tid sammen og litt mer seriøst.