Flere som må feire uten sin far?

[Pepita]

Far døde i 2001,og jeg gruer meg litt til bryllupet uten han...

Alt blir så "annerledes" føler jeg, og må liksom tenke litt mer over alle bryllupstradisjoner.

Hvordan har dere andre gjort det/skal gjøre det?

Hvem følger deg opp?

Hvem danser med hvem ved brudevals, osv...

Mye spørsmål og tanker fra denne kanten om dagen.

[janne camilla]

Faren min er ikke død, men jeg har ingen kontakt med han. Og jeg aner ikke hvem som skal følge meg til alteret og de tingene der Kjenner at jeg er litt misunnelig på de som har en farsrolle i sitt liv når jeg planlegger og tenker på bryllupet Vurderer litt å spørre den ene onkelen min, men får se hva jeg gjør når det nærmer seg litt mer.

[Christal]

Kan godt forstå at det føles vanskelig å ikke ha en far eller farsrolle i livet på en slik viktig dag i ditt liv, men jeg har vært i flere bryllup hvor dette også var et tema, men brudeparene bestemte seg å gå opp sammen, noe som også var veldig vakkert :rødme:

[maria_lena]

Jeg har lite kontakt med min far og jeg har vokst opp med stefar. likevel hadde jeg ikke klart å velge mellom dem. så jeg hadde bestemt meg for lenge siden at jeg skulle gå opp kirkegulvet alene. og jeg visste at minst en av mine foreldre ikke kommer til å være der for meg på den store dagen.

når jeg og mannen min begynte å planlegge bryllupet, valgte vi borgerlig vigsel. og så gikk det i tillegg slik at ingen av mine fedre kunne komme.Jeg taklet det bra fordi jeg -som sagt- hadde en viss anelse om det på forhånd. det ble ikke noe brudevals men det skulle jeg ikke ha om faren min hadde vært der. jeg ville bare danse med mannen min.

såklart er det annerledes når faren din er borte. jeg ville anbefalt deg å spørre onkel, bror eller en annen mannelig slekting du selv føler deg knyttet til. eller hvorfor ikke spørre moren? det er du som bestemmer hvem skal få æren til å gi deg bort. det er din dag

når det gjelder hvordan du skal takle dagen når faren din ikke er der: det blir nok blandende følelser. på din store dag er det lov å gråte og være lykkelig samtidig. jeg gråt og lo om hverandre, det ver greit, alle forsto det. dessuten var det lettere å vise ekte følelser istedenfor å smile og late som at alt er bare bra. jo, du er lykkelig gift men du savner noen som sto deg nær. det er lov det.

håper at du finner en løsning som hjelper deg å takle det tomrommet som kommer til å være der. ønsker deg lykke til med planleggingen og sender en klem

[Charleene]

Jeg har en ikke eksisterende far og kommer enten til å låne meg en bror (broren til bestevenninnen min) eller gå alene med brudepiker og svenner.

Og jeg danser heller med svigerfar og min mann med sin mor etter vi har danset med hverandre

[lilleting]

Nå er jeg ikke gift selv, og har heller ingen klare planer om å gå opp noe kirkegulv med det første. men når det er sagt:

mine foreldre gikk opp kirkegulvet sammen

Nå vet jeg lite om deg, men har også vært i bryllup hvor sønn/datter har "gitt bort" moren.

ellers syns jeg ideen om at mor kan gjøre det høres fantastisk ut

ikke at det har noe med saken å gjøre men var i et bryllup hvor brudens far satt i rullestol, og de løste det da med at hennes sønn trillet bestefaren opp kirkegulvet. Det var utrolig vakkert.

[lilleGrethe]

Det er jo ikke uvanlig å gå opp sammen med din kommende mann - det er faktisk det som er tradisjonen i Norge.

Hvis du vil følges opp kirkegulvet kan det være av et annet familiemedlem som er viktig for deg, eller du kan gå alene med brudepiker / -svenner.

Men jeg føler med deg som ikke har faren din til å feire dagen med deg.

[Pepita]

Mor er helt klart ett alternativ, hun fulgte søstern min opp, men jeg var bare interessert i å høre hvordan dere andre har løst det på den store dagen.

Takk for svar

Fint om flere vil komme med erfaringer også...

[hvitstil]

Trist å lese at faren din ikke lever lenger :klemme:

Jeg har en far men han er ikke en del av mitt/ vårt liv. Har veldig mange tanker rundt dette, spesielt i disse dager. Syns det er vanskelig med alle tankene om hva som kunne vært, hvordan dagen skal løses osv.

Vi har vært inne på at svigefar følger opp kirkegulvet, etter tips fra svigemor. Jeg syntes det var veldig flott av henne, følte det som en stor bekreftelse på at jeg var velkommen inn i familien. Men jeg tenker mye på at mamma kan følge meg opp, og at svigefar tar far/datter dansen.

Veldig glad du tok opp dette, godt å lese at det er flere som sitter med mange av de samme tankene

[Gjest brutal_mann]

Drit i tradisjoner og gjør det som føles riktig for DEG. Onkler, tanter, mor, hans far eller en bror. Mange mulie løsninger. Ta den DU vil ha.

[-Ea-]

Jeg giftet meg også uten min far tilstede, han døde i 2000. Så jeg hvet hva du må gå igjennom nå

Jeg gruet meg veldig, men selve dagen ble veldig fin alikevel

Mamma fulgte meg opp kirkegulvet, svoger satt ved siden av meg og danset brydevalsen med meg. Det var også han som holdt tale til meg. Det hele ble en veldig minnerik dag og det var mange som nevnte pappa i talene sine, uten at det ble tårevått

Lykke til, du kommer til å takle det kjempe bra!

[Gjest Gjest_Lionda_*]

Begge mine foreldre døde i 2008, så vi må også tenke utradisjonelt når det gjelder sånne roller i bryllupet. Jeg tenker at de som er igjen av familie får spille de rollene som er, så jeg kommer nok til å spørre broren min om å holde tale og evt følge meg til alters. Eller kanskje sønnen min på 10 har lyst til å følge meg opp. Jeg er veldig usikker på om jeg skal forsøke å finne en måte å få mamma til å liksom være til stede på, spille av et opptak der hun synger eller liknende, eller om jeg skal bare akseptere at hun ikke er der. Litt usikker på hva som blir minst trist. Men det finner jeg ut av.

Lykke til med å finne din måte å gjøre det på

[Cæmis]

Far døde i 2001,og jeg gruer meg litt til bryllupet uten han...

Alt blir så "annerledes" føler jeg, og må liksom tenke litt mer over alle bryllupstradisjoner.

Hvordan har dere andre gjort det/skal gjøre det?

Hvem følger deg opp?

Hvem danser med hvem ved brudevals, osv...

Mye spørsmål og tanker fra denne kanten om dagen.

Det er sikkert ikke noe hyggelig å måtte tenke på bryllupsdagen slik da faren til bruden ofte tar del i mye av det som skjer, men det trenger ikke være en stopper sånn at du bør grue deg.

Kanskje bestefaren din vil følge deg opp? Eller moren din? Nå lever faren min, men mamma har sagt at hun gjerne ville følge opp, men jeg ønsker pappa der .

Kusinen min giftet seg for noen år siden, og faren hennes har hun aldri hatt kontakt med. Bestefar fulgte henne opp, og de droppet valsen. Ingen la egentlig noe merke til det, dagen ble like fin! :D

[Gjest tnb]

Hei!

Min far døde et halvt år før bryllupet, og jeg vet han hadde begynt å planlegge talen.. Så det er litt trist når en må legge nye planer på ting en gjerne har sett for seg i flere år. Vi løste det slik at jeg ble fulgt opp av min storebror, han holdt også talen far tradisjonellt skulle hatt og ved bordet satt mor nærmest meg, så bror og kona. Det funket veldig bra, og han ble glad da jeg spurte

Vi hadde ingen dans, så det var aldri et tema.

[Draum]

Begge mine foreldre er døde, og jeg kjente veldig på det i forkant av bryllupet.

Jeg er så heldig at jeg har verdens beste svigerforeldre, så da svigerfaren min spurte om han fikk lov å følge meg opp kirkegulvet, sa jeg selvsagt ja. Det var noen utrolig rørende øyeblikk svigerfar og jeg hadde alene før vi gikk inn i kirken, og i dag har jeg et veldig nært forhold til ham. Er utrolig glad jeg valgte denne løsningen.

Bordplasseringen løste vi ved at vi plasserte forloverne våre ved siden av oss, altså mannen og jeg i midten, min forlover ved siden av meg og hans ved siden av han. Resten av familie og venner satt nedover i to rader, så vi hadde U-bord. Det var jo kanskje noen som tenkte litt på det (selv om vi ikke har fått noen kommentarer på det), men for meg var det eneste måten å løse det på. Akkurat der var det viktig for meg å "markere" at ingen kan erstatte foreldrene mine.

Vi hadde heller ingen dans, så det løste seg også greit. Hadde en utrolig fin og rørende dag, og det er klart jeg tenker på at jeg gjerne skulle hatt foreldrene mine der, men sånn bortsett fra det var dagen perfekt.

:rødme:

[roxiehart]

Far døde i 2001,og jeg gruer meg litt til bryllupet uten han...

Alt blir så "annerledes" føler jeg, og må liksom tenke litt mer over alle bryllupstradisjoner.

Hvordan har dere andre gjort det/skal gjøre det?

Hvem følger deg opp?

Hvem danser med hvem ved brudevals, osv...

Mye spørsmål og tanker fra denne kanten om dagen.

Min pappa døde i 2005, og jeg skjønner veldig godt hva du tenker. Jeg har bedt storebror om å følge meg opp kirkegulvet, og det blir vel han eller mamma som får pappas plass i talerekkefølgen. Jeg har også tenkt å gjøre bryllupet så mye som mulig slik at det føles som om han er der, men jeg vet at jeg kommer til å savne han ekstra mye den dagen...

[^^Belle^^]

Far døde i 2001,og jeg gruer meg litt til bryllupet uten han...

Alt blir så "annerledes" føler jeg, og må liksom tenke litt mer over alle bryllupstradisjoner.

Hvordan har dere andre gjort det/skal gjøre det?

Hvem følger deg opp?

Hvem danser med hvem ved brudevals, osv...

Mye spørsmål og tanker fra denne kanten om dagen.

Huff, vet akkurat hvordan du føler deg nå. Jeg også mistet pappa i 2001 og grudde meg noe helt forferdelig til bryllupet.

Det var bestefar som fulgte meg opp gulvet og som satt ved siden av meg under middagen. Han var på en måte pappainnbytteren min.

Dansen ble et ikke-tema fordi toastmasteren var klar over situasjonen og annonserte ikke noen far/datter dans. Det hele gikk på en måte over av seg selv uten at det ble kleint og trist.

Jeg var veldig forberedt på at det kom til å bli en trist dag (samtidig som at den var lykkelig selvsagt), men det ble ikke så fælt som jeg trodde. Litt tårer kom det jo, det er liksom obligatorisk i familiesammenkomster, men ellers synes jeg han ble husket på en fin måte.

[jeanette1974]

Først vil jeg si at jeg føler med deg.

Min far , eller egentlig hele min familie er noe jeg har brutt kontakten med av mange grunner. Så da vi bestemte oss å gifte oss nå i Kirken,gjorde jeg det sånn at en av våre venner følger meg opp.

På den måten føler jeg at jeg får det til på en tilfredsstillende og bra måte.

[Gjest Gjest_Tweak_*]

Jeg har mistet min far, og har ingen bestefar som kan følge meg og min forlovede har også mistet sin far så ingen svigerfar heller.

Det jeg ønsker å gjøre er å gå alene inn i kirka, frem halve midtgangen til der den store lysestaken står og der tenner jeg et lys for min far, siden ingen kan ta hans plass. Mens jeg gjør dette vil jeg at min forlovede kommer meg i møte og liksom "henter meg" frem. Så går vi siste resten sammen.

Vi skal danse brudevalsen, men bare oss to. Hva vi gjør i den neste dansen vet jeg ikke, kanskje vi danser med forloverene eller noe slikt. Mamma ønsker å danse med samboeren min men jeg vet ikke hvem jeg skal danse med når de danser.

Ved bordet så kommer mødrene våre til å sitte på hver sin side av oss og de kommer til å holde hver sin tale kan jeg tenke meg!

[brudelompen]

Pappan min vil ikke bli bedt i bryllupet. Vi har aldri hatt så mye kontakt og han kommer ikke så godt overens med familien min. Derfor synes jeg det er like greit å ikke be han. I stedet står valget mitt mellom stefar eller lillebror, men det blir mest sannsynlig lillebror da han er den "mannen" i familien som står meg nærmest. Jeg tror det kommer til å føles mest riktig.