Problematisk hund

[Gjest Gjest]

Hunden min (norsk lundehund på 5 år) er et mareritt å gå tur med, og jeg må innrømme at jeg begynner å bli så lei at det hender det går en dag eller to uten at jeg går tur med ham...

Saken er at jeg var litt for dårlig med miljøtreningen/sosialiseringen da han var valp, og har alltid gått tur kun i skogen. Nå har vi imidlertid flyttet til et boligstrøk, og er nødt til å gå turene våre i nabolaget, hvor vi møter biler, mennesker, syklende mennesker, andre hunder osv - og han er livredd alt dette! Når det kommer noen gående mot oss på gangveien nekter han å gå videre, så jeg må bokstavelig talt slepe ham etter meg mens han stritter i mot. Og når det kommer noen gående bak oss går han og stirrer bakover hele tiden, som en forskremt idiot. Utrolig flaut og irriterende!

Turene våre er bare stress og mas, og nå er jeg dritt lei!

Noen som har tips til hva som kan gjøres? Er jeg nødt til å omplassere ham?

[Gjest kurs]

Meld deg på et hundekurs.

[Gjest Huffsa]

Singnerer de over.

Og du MÅ gå mer tur med hunden, hvis ikke blir han enda værre. Den blir understimulert og det er direkte slemt mot hunden å la vær å gå tur med hunden..

Har du prøvd å rose med gobiter hver gang du ser et menneske/bil/syklist? Hver eneste bidige gang?

Og kan du ikke kjøre til en skog og gå tur et par ganger i uken?

[Gjest ts]

Er usikker på om hundekurs vil være nyttig. På hundekurs trener man jo lydighet, og problemet vårt bunner ikke i dårlig lydighet, men i redsel for mennesker.

Singnerer de over.

Og du MÅ gå mer tur med hunden, hvis ikke blir han enda værre. Den blir understimulert og det er direkte slemt mot hunden å la vær å gå tur med hunden..

Har du prøvd å rose med gobiter hver gang du ser et menneske/bil/syklist? Hver eneste bidige gang?

Og kan du ikke kjøre til en skog og gå tur et par ganger i uken?

Han blokkerer fullstendig ut alt når han blir redd. Han enser verken meg, godbiter, eller noe som helst annet enn det skumle (jeg har forsøkt). Jeg når rett og slett ikke igjennom til han.

Jeg har ikke bil og det går ingen busser til skogen, så jeg kan dessverre ikke se noen måte å komme meg dit på..

[Gjest Huffsa]

Er usikker på om hundekurs vil være nyttig. På hundekurs trener man jo lydighet, og problemet vårt bunner ikke i dårlig lydighet, men i redsel for mennesker.

Han blokkerer fullstendig ut alt når han blir redd. Han enser verken meg, godbiter, eller noe som helst annet enn det skumle (jeg har forsøkt). Jeg når rett og slett ikke igjennom til han.

Jeg har ikke bil og det går ingen busser til skogen, så jeg kan dessverre ikke se noen måte å komme meg dit på..

Det er jo mennesker på hundekurs er det ikke? Det er jo en ting. går også ann å få privatundervisning i de fleste hundeskoler. Dette er jo ikke bra for hverken deg eller hunden

Slik som han er nå, tror jeg det er det beste. Fungerer ikke det, tror jeg han har det bedre på en gård utpå landet uten mennesker og med mye skog.

[Troyamin]

Lundehunden er ikke akkurat kjent for å være lærevillig og like lydighet. De er egenrådige og stae, og de vet hva de vil og ikke vil. Lundehunden må lokkes og "lures" til triks og trening. Synes ts skal snakke med oppdretteren sin og få tips og råd derfra.

[crazyforgum]

Jeg så en episode av Hundeviskeren der hunden hadde akkurat samme problem som din.Nå husker jeg ikke hvordan Cesar klarte å kurere den, men han greide det i allefall. Jeg ville bare si at det er håp ... bare noen hjelper deg med hvordan

[Gjest ts]

Hehe, ja, skulle hatt han Cæsar i nærheten. Han ser ut til å kunne fikse det meste. Kanskje jeg skal lete litt etter den episoden du snakker om, og få noen tips derfra.

Oppdretteren har jeg dessverre mistet kontakten med for lenge siden. Husker ikke hva hun heter engang..

[Kamelia83]

Noen hundeskoler har problemhundkurs. Meld deg på et slikt så får du trent ordentlig på sosialisering.

[Tabris]

Om du ikke får tak i noen så kan du lese deg opp om sosialisering av hund og gjøre det selv, gradvis. Dvs. at du tar det så gradvis at du ikke "mister" ham. Hvis han blir så redd at han er helt blokkert, så må du gå noen skritt tilbake og ta en mindre krevende situasjon. Gradvis tilvenning.

Lykke til.

[Miss Puddel]

jeg har nevnt ham før her, "jimmys hundeservice" finner ikke linken akkuart nå, men han er knall med problemhunder og hundeproblemer.

Og du har jo et problem som er en selvofrsterkende sirkel, du går ikke tur fordi han er vanskelig, og han er nok vanskelig fordi han ikke er vant til å gå tur...

Ta med deg en campingstol, sett deg med bikkja i bånd ved gangveien. (ok noen kommer sikkert til å se rart på deg, men drit i det)

begynn med å sette seg så langt unna at hunden ikke trenger annet enn å se på dem, ikke trenger å få kontakt med dem som går forbi. sett deg og la han sett og slett se på dem som passerer, ros masse når han er rolig. dette er forøvrig noe som er topp å bruke klikker til, du må bare huske å prege inn klikkeren hjemme o nøytrale omgivelser først)

så setter du deg nærmere der folk og fe går etterhvert. fortsett å rose når han er rolig, overse ham når han er redd. klarer du å få ham til å sitte stille kan du stryke ham på brystkassen, det er et dempende signal som vil hjelpe ham til å koble ut. Eterhvert utvider du treningen til å gå litt frem og tilbake på veien, fortsett med å belønne avslappet atferd, overse ham når han friker ut. Når han friker ut står du bare stille, og lar ham trekke i båndet, det kan ta 20 minutter, eller en time, men til slutt vil han søke til deg, og da skal du rose. slik forsterker du deg som det trygge og ønskede stedet å fokusere på, og lærer ham at alt det andre kan han bare overse. Lykke til!

[asyar]

Det finnes utrolig mange forskjellige typer hundekurs. Du har også de som tar privat-timer. Jeg liker ikke holdningen din der hvor du spør om du må omplassere han. Jobb med problemet, ikke før det over til noen andre.

[Gjest Gjest]

Vet at her jeg bor (osloområdet) har de kurs som går på å sosialisere hunden. De er nettopp for hunder som er redde, aggressive og lignende.

Kanskje det finnes noe slikt i ditt nærområdet?

[Gjest Hundeinstruktør]

For det første syns jeg det er utrolig dårlig gjort å si at du har en problematisk hund. Han er jo bare slik du har trent han opp til å være!

For det andre skulle du lest litt om frykt og motbetinging og generelt om hundekurs, for det er overhodet IKKE bare lydighetskurs som finnes.

For det tredje må du aldri finne på å bruke Cæsar sine metoder på en redd hund!!! Det blir som å skulle kurere f.eks høydeskrekk ved å ta kvelertak på den redde personen til personen mister bevisstheten, for så å si at "Se, så godt den høyderedde personen slapper av nå!" Ja, så ille er det han dotten gjør med hundene!

Hvor bor du i landet?

**Hundeinstruktør**

[Gjest Gjest]

jeg har nevnt ham før her, "jimmys hundeservice" finner ikke linken akkuart nå, men han er knall med problemhunder og hundeproblemer.

Og du har jo et problem som er en selvofrsterkende sirkel, du går ikke tur fordi han er vanskelig, og han er nok vanskelig fordi han ikke er vant til å gå tur...

Ta med deg en campingstol, sett deg med bikkja i bånd ved gangveien. (ok noen kommer sikkert til å se rart på deg, men drit i det)

begynn med å sette seg så langt unna at hunden ikke trenger annet enn å se på dem, ikke trenger å få kontakt med dem som går forbi. sett deg og la han sett og slett se på dem som passerer, ros masse når han er rolig. dette er forøvrig noe som er topp å bruke klikker til, du må bare huske å prege inn klikkeren hjemme o nøytrale omgivelser først)

så setter du deg nærmere der folk og fe går etterhvert. fortsett å rose når han er rolig, overse ham når han er redd. klarer du å få ham til å sitte stille kan du stryke ham på brystkassen, det er et dempende signal som vil hjelpe ham til å koble ut. Eterhvert utvider du treningen til å gå litt frem og tilbake på veien, fortsett med å belønne avslappet atferd, overse ham når han friker ut. Når han friker ut står du bare stille, og lar ham trekke i båndet, det kan ta 20 minutter, eller en time, men til slutt vil han søke til deg, og da skal du rose. slik forsterker du deg som det trygge og ønskede stedet å fokusere på, og lærer ham at alt det andre kan han bare overse. Lykke til!

Jeg gjorde noe lignende med min hund. Han var livredd trafikk (selv om vi vente ham til det, men da han ble 2 år og tenåring ombestemte han seg) så jeg satt i timesvis og så på trafikken med ham. Han vente seg aldri helt til de mest trafikkerte veiene, men de var lett å unngå (og når han var med til Bergen sentrum var det så mye andre spennende ting at han glemte bilene) og han elsket busser til slutt. Bussen = fort hjem. Etter det fikk han angst for hanglidere, så da ble det timesvis med å titte på det.. Ting tar tid, og du må gjøre en innsats. Og aldri si "dakar, er du redd.." og duss med ham når du vet han kommer i "farlige" omgivelser.

Så selv om du har jukset litt med tilvenningen er det ikke for seint.

[LindaM]

Hunden min (norsk lundehund på 5 år) er et mareritt å gå tur med, og jeg må innrømme at jeg begynner å bli så lei at det hender det går en dag eller to uten at jeg går tur med ham...

Saken er at jeg var litt for dårlig med miljøtreningen/sosialiseringen da han var valp, og har alltid gått tur kun i skogen. Nå har vi imidlertid flyttet til et boligstrøk, og er nødt til å gå turene våre i nabolaget, hvor vi møter biler, mennesker, syklende mennesker, andre hunder osv - og han er livredd alt dette! Når det kommer noen gående mot oss på gangveien nekter han å gå videre, så jeg må bokstavelig talt slepe ham etter meg mens han stritter i mot. Og når det kommer noen gående bak oss går han og stirrer bakover hele tiden, som en forskremt idiot. Utrolig flaut og irriterende!

Turene våre er bare stress og mas, og nå er jeg dritt lei!

Noen som har tips til hva som kan gjøres? Er jeg nødt til å omplassere ham?

jeg har selv en liten "problemhund". Han hater andre hunder, og mennesker er helt greit inntil de prøver å hilse på han, da bjeffer han på dem. Høres ut som din hund er mer redd, enn sint.

Det værste du gjør er å bli irritert og sint. Og for guds skyld; Du må gå tur med hunden din!! Ikke la frustrasjonen din gå utover han. Du som hundeeier har tatt på deg et ansvar, og det er ikke hundens skyld at sosialiseringen ikke gikk som det skulle i den riktige alderen. (Føler jeg kan være såpass ærlig i og med at jeg har en problemhund selv)

Jeg tok kontakt med en adferdsterapeut, og fikk masse gode tips.

Gå inn på Google og søk på "adferdsterapeut hund", så kommer det masse fram. Vet om et sted som heter "AlternatiVet"

Hundekurs vil ikke gi deg noe som helst tror jeg. Hunden din må bli trygg på de omgivelsene han er redd for.

Mitt beste råd inntil du får profesjonell hjelp er å ha god tid når du går tur. Hva så om hunden stopper opp når det kommer mennesker mot han?? Vent å se hva som skjer hvis du bare lar han stoppe opp, og gå videre når han er klar. Kanskje han bare trenger å undersøke litt? Dersom du haler og drar i båndet, blir hunden sikkert bare mere engstelig. Vær rolig inni deg, og vis hunden at du er trygg. Pust rolig, og ha en avslappende holdning

Masse lykke til!! Blir så lei meg av å høre om usikre hunder. Jeg vet åssen det er. Men hvis du vil, så kan det bli bedre! Hunden min har blitt veldig mye bedre! Før bjeffet han på alt som rørte seg mot oss. Han er forresten også 5 år.

Endret 16. februar 2010 av LindaM

[Gjest ravina]

hva om du lar en annen person so hunden kjenner, gå tur med han, og du kommer gående i mot? gjør det flere ganger, og bytt plass når den e rlitt tryggere, so den andre ken komme imot. så, trapper du opp, og lar den andre (eller du) komme sammen med en ukjent. Bytt og roter om hverandre igjen og igjen til hunden viser fremskritt. Lykke til!

[*Numi*]

For det første syns jeg det er utrolig dårlig gjort å si at du har en problematisk hund. Han er jo bare slik du har trent han opp til å være!

For det andre skulle du lest litt om frykt og motbetinging og generelt om hundekurs, for det er overhodet IKKE bare lydighetskurs som finnes.

For det tredje må du aldri finne på å bruke Cæsar sine metoder på en redd hund!!! Det blir som å skulle kurere f.eks høydeskrekk ved å ta kvelertak på den redde personen til personen mister bevisstheten, for så å si at "Se, så godt den høyderedde personen slapper av nå!" Ja, så ille er det han dotten gjør med hundene!

Hvor bor du i landet?

**Hundeinstruktør**

Har du sett på mange nok episoder til å uttale deg, egentlig? At du sammenlikner hunder med personer sier jo også litt. Cæsar behandler ihvertfall hunder som hunder.

----

Men ja, jeg er enig i at det stortsett er eieren som har "problemet" og har skapt problemhunden. Få tak i en hundeinstruktør, så blir det nok bedre for både deg og hunden, TS! Å unngå å gå tur forsterker bare problemet, slik som flere her sier. At du forventer at han skal stoppe kan også bidra til å forsterke det.

Endret 19. februar 2010 av *Numi*

[Sølvdugg]

Ta med deg en campingstol, sett deg med bikkja i bånd ved gangveien. (ok noen kommer sikkert til å se rart på deg, men drit i det)

begynn med å sette seg så langt unna at hunden ikke trenger annet enn å se på dem, ikke trenger å få kontakt med dem som går forbi. sett deg og la han sett og slett se på dem som passerer, ros masse når han er rolig. dette er forøvrig noe som er topp å bruke klikker til, du må bare huske å prege inn klikkeren hjemme o nøytrale omgivelser først)

så setter du deg nærmere der folk og fe går etterhvert. fortsett å rose når han er rolig, overse ham når han er redd. klarer du å få ham til å sitte stille kan du stryke ham på brystkassen, det er et dempende signal som vil hjelpe ham til å koble ut. Eterhvert utvider du treningen til å gå litt frem og tilbake på veien, fortsett med å belønne avslappet atferd, overse ham når han friker ut. Når han friker ut står du bare stille, og lar ham trekke i båndet, det kan ta 20 minutter, eller en time, men til slutt vil han søke til deg, og da skal du rose. slik forsterker du deg som det trygge og ønskede stedet å fokusere på, og lærer ham at alt det andre kan han bare overse. Lykke til!

Med denne teknikken, og en god dose tålmodighet vil du nok komme langt.

Det beste er å holde det på så lang avstand at han aldri får mulighet til å reagere.

Vet hvordan det er å ha en hund som reagerer på folk, og det eneste som hjelper er mye tid, trening og tålmodighet